Historien om Ytringsfrihetsridderne og Koranbrenningen

Per Edgar Kokkvold, Vebjørn Selbekk, Siv Jensen og resten av de hvite ytringsfrihetsridderne kjempet i sin tid heroisk for at flest mulig ikke skulle feige unna men gjøre det som var tvingende for å redde Vestligheten og Vår Livsform: trykke Muhammedkarikaturer a la "Bombe i turban".

Nå har USA hatt sin egen karikatursak: en kristen galematias med rar bart har truet med å gjennom ytringen Koranbrenning bidra med sitt for å sikkert redde verden.

Men etter kraftig kritikk fra alt fra Barack Obama via amerikanske offiserer og militære ledere og helt bort til Sarah Palin så har pastoren ombestemt seg.

Han brenner ikke allikevel.

Saken oppsummert av CNN:

"Instead of having the government punish people who say intolerant things, the American system relies on people to criticize each other for violating what they think are the proper norms of tolerance and equal respect in a democratic society. People will sometimes disagree about these norms, but that disagreement is also part of free expression."

Og her er vi ved poenget: vårt system er AVHENGIG av at NOEN sier fra når en eller annen har tenkt å trykke eller ytre ting som er hatefullt, nedrivende, krenkende eller hetsende.

Dette poenget tok aldri de norske Ytringsfrihetsridderne gjennom de siste årene.

Men deres totale tystnad i Koranbrenning-saken viser at de nå endelig har forstått.

Verden har med andre ord heldigvis gått et steg i positiv retning.

Muhammedkarikaturene var en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek som man naturligvis ikke hadde noen forpliktelse til å anerkjenne gjennom trykking.

Koranbrenning er en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek som man naturligvis ikke har noen forpliktelse til å anerkjenne.

---

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Vi har ikke lov til å kompromisse når det gjelder retten til å ytre seg"

Per Willy Amundsen (Frp), 13.2.2008:

"Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karikaturer."

Gode og dårlige muslimvitser

VG publiserte forleden en så dårlig vits om verdens muslimer at man på lederplass beklaget skrivearbeidet dagen etter. Blant annet reagerte norsk presses store Far, Per Edgar Kokkvold, sterkt - ja selv mørkeloftet var nesten nær en smule kritikk av den slags journalistikk.

En annen dårlig muslimvits - å i en tegning slå fast at verdens muslimer er terrorister og voldselskere - får derimot norsk presse, den samme Kokkvold inkludert, til å snakke høyt, langt og patosfylt om ytringsfrihet.

Hva består forskjellen i. At den ene ytringen er pressekrets-høyverdig (karikaturen) mens den andre ikke er det (vitsen)?

Karikaturer a la VG vs vitser a la Se og Hør?

Eller går det på trusler om vold?

At om VGs sjefredaktør i etterkant av vitse-publiseringen hadde blitt drapstruet da burde norske og danske aviser i støtte og sympati med VG-redaktøren sporenstreks trykke samme vits. Samt oppfordre vitseskribenter verden rundt om å sende inn den beste muslimvitsen.

Så man kunne lage et bilag av det hele.

"Vi har gjort en tabbe. Vitsen skulle aldri vært trykket. Vanligvis har vi gode kontrollrutiner, men her glapp det og vi klarte ikke å få den stoppet. Det beklager vi nå og vil gjøre det i avisen i morgen."

Pløsete kristen pøbelstrek - revisited

Dag Solstad til Klassekampen i dag om kritikken som flommet over ham fra alle hold da han kritiserte ytringsfrihetens hellighet og ymtet frampå om at Muhammedkarikaturstriden var en pløsete kristen pøbelstrek.

"Det tabuet vi har i Norge og i Vesten, det er den hellige ytringsfriheten. Når du rører ved den, vet du hva som venter deg."

"Som samfunnsborger følger jeg med. Og jeg har mine private kommentarer til det meste som skjer. Men i de aller fleste tilfeller vil noen av mine meningsfeller si det like godt, eller svært ofte enda bedre, enn det jeg kan. Men i dette tilfellet fant jeg ut at jeg kunne si noe om det, og jeg syntes det var rart at ikke andre hadde sagt det."

Ettertiden har gitt Solstad rett: Magazinet opptrår med helt annen redaksjonell praksis mot muslimer enn mot Israel, og norsk presses Far, Per Edgar Kokkvold, konkluderer totalt forskjellig når det er jøder som blir utsatt for det de mener er hets enn når muslimer påstår det samme.

Ytringsfrihetsprinsipprytterne har vist seg svært så fleksible.

Per Edgar Kokkvold 03.10.2006:

"Skal friheten ha en mening så må det bety at en kan si det andre ikke liker å høre. Det er ingen annen frihet. Hvis Vesten oppgir retten til å le av de mektige så er vi mer dekadente enn islamistene påstår"

Israel, 21.8.2009:

"Fordøm artikkelen, ellers kastes en meget lang skygge over alle politiske og diplomatiske relasjoner mellom våre to land."

Per Willy Amundsen, 13.2.2008:

"Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karikaturer."

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Hvis det skal være slik at enhver som kan påberope seg å være såret får et unntak fra ytringsfriheten, så blir det jo ikke mye igjen av den"

Per Edgar Kokkvold, 24.2.2009:

Jeg er ikke sikker på om Jespersen og TV 2 er klar over hvor rammende dette er, sa presseforbundets generalsekretær. Hvis presseetikken skal ha noen mening, må vi kunne sette en grense her.

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Vi har ikke lov til å kompromisse når det gjelder retten til å ytre seg"

Per Edgar Kokkvold, 24.2.2009:

Per Edgar Kokkvold viste under debatten til at han ofte forsvarer retten til å krenke, men ikke retten til å krenke andres menneskeverd.

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

Kokkvold beklager at disse ytringene har fått følger også for andre enn dem som ytret seg i utgangspunktet. "Det er synd at slike litt outrerte ytringer skal møtes på den måten".

Per Edgar Kokkvold, 12.11.2009:

"Hensynet til liv og lemmer må gå først, det gjelder også for journalister."

Muhammedkarikaturstriden var en kristen pøbelstrek.

Frp vil sende Israels regjering til Saudi-Arabia

Avisen Magazinet trykket for tre og et halvt år siden karikaturer av Muhammed fordi ytringsfriheten vår visstnok var truet. Det var i følge avisen en plikt å trykke det noen forsøkte å hindre skulle bli trykket:

Jeg mener at ytringsfriheten er under press, og dette er en viktig debatt som må på bordet. (...) Dette handler om å prøve å kjempe mot den snik-innskrenkningen av ytringsfriheten vi ser nå.

...og partiet Fremskrittspartiet v/innvandringspolitisk (!) talsmann Per Willy Amundsen har flere ganger ytret sin mening om saken:

Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karaikaturer.

Magazinets redaktør hisset seg senere voldsomt opp over regjeringen og utenriksminister Jonas Gahr Støre for det han oppfattet som en beklagelse av denne karikaturtrykkingen.

I dag krever den samme avisen Magazinet at den svenske regjering ber om unnskyldning for en artikkel trykket i en svensk avis.



I og med at Israel, gjennom en talsmann for landets utenriksminister Avigdor Lieberman, krever en offisiell, svensk fordømmelse av artikkelen:

Fordøm artikkelen, ellers kastes en meget lang skygge over alle politiske og diplomatiske relasjoner mellom vår to land

Magazinets redaktør sier, nå, om Sveriges utenriksminister Carl Bildt:

Han gir uttrykk for at ytringsfriheten er enveiskjørt. Aftonbladet har rett til å ytre seg, men det har Sveriges utenriksminister også. Han burde ta til motmæle og tilbakevise avisens kritikk av Israel. Slik Bildt opptrer nå, er han helt på jordet

Kan noen forklare meg hvordan dette rent logisk henger på greip?

Det endelige bevis på at Dag Solstad hadde rett: Muhammedkarikaturstriden var en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek.

Det handlet aldri om ytringsfrihet. Det handlet om å provosere muslimer. Og sikre egen vekst.





Trekker dog tilbake alt om Per Willy Amundsen går ut og krever at norske aviser trykker den Israelkritiske artikkelen som Magazinet ønsker at den svenske regjering skal beklage.

Jeg ble flau på Norges vegne da regjeringen med Jonas Gahr Støre i spissen i 2006 var mer opptatt av å blidgjøre totalitære regimer enn å forsvare pressefriheten. Dette er ikke verdier vi forhandler bort for å tekkes ekstremister.

Fundamentalistene som ikke trives med friheten i Norge kan når som helst melde flytting til muslimske land som Saudi-Arabia eller Iran

Per Willy krever i neste nummer av DagenMagazinet at DagenMagazinets redaktør flytter til Iran eller Saudi-Arabia?

Og er Frps syn at Israel er en ekstremiststat som krever beklagelse av det offisielle Sverige for en sak trykket i en svensk avis?

---

Ben Rösler : Muhammedstriden Redux

Opprinnelig publisert 23.8.09.

Oppdatert 26.8: Vebjørn Selbekk er uenig med egen sjefredaktør og kaller saken "pikant."

Oppdatert 27.09: Konrads Tankesmie - Bruk og misbruk av ytringsfrihet i Danmark.

Ja til obligatorisk merkeordning for muslimer

I og med Fremskrittspartiet har tenkt å opprette et register over hvilke norske medborgere som kan kunne tenkes å kjønnslemleste sine barn så er det i lys av de siste dagers debatt om snik-jødifisering eller snik-islamifisering kanskje like godt å tenke noe bredere når man først er i gang.

For det er et jo problem at vi ikke kan være helt sikre på om en person er muslim eller ei ut fra ytre karakteristika. Det var jo dette som i sin tid var tyskeras problem også, så en eller annen slags merkeordning bør vi nok forvente at kommer på plass når Siv tar ridepisken sin og setter seg på enden av regjeringsbordet.

For problemet med "snik"-delen av ordet snik-islamisering er dette at vi aldri kan være helt sikre på hvem som er venn og hvem som er eller vil komme til å bli samfunnsundergravende elementer. En obligatorisk merkeordning vil nok være til det beste for alle sammen - ikke minst de av muslimene som Vi har funnet sekulære nok til å slippe unna merkingen.

De eneste som da kanskje vil føle at de lider noe for dette er uroelementene og samfunnsundergraverne - og de kan jo bare ha det så godt. Men lide og lide, Fru Bluhm, det er jo bare snakk om et litt tydelig merke eller armbånd. Og de kan jo bare reise hjem om de synes det er så forferdelig.

Om dette hadde vært ytret i en monolog i et humorprogram på TV2 så hadde de nok blitt dømt i PFU. For der forstår man seg ikke på de delene av det norske språk min norsklærer på ungdomsskolen oppfordret oss til å eksperimentere med.

Hadde jeg i stedet formulert dette inn i en KARIKATUR da hadde jo PFU klasket seg på lårene, ledd med meg og ikke bare støttet ytringen men sett på det som bortimot en plikt å basunere ut med:

I det påklagede tilfellet legger utvalget også vekt på at de innklagede tegningene er en del av en tradisjon - karikaturen - som det i norsk presse er ekstremt vide rammer for.

Jeg er kanskje i overkant skeptisk og kynisk her men et eller annet sier meg at skillet ikke går mellom karikatur og monolog men mellom Islam og Alt Annet.

Hvor er det forresten blitt av alle som fryktet seg hese over "spørsmålet" "Blir Life of Brian forbudt!?".

De burde kanskje ytre et ord eller to også i denne sakens forbindelse.

Jespersen politanmeldt. Så da må vi alle av ytringsfrihetsgrunner sporenstreks hetse jøder.

For ikke lenge siden mente deler av Norge at det var tvingende nødvendig å møte "anslag mot ytringsfriheten" med mer av samme type ytringer. Bombe i turban. Magazinet. Selbekk. Kokkvold. Og så videre.

Dagens "anslag mot ytringsfriheten" kommer fra en kar som mistet store deler av familien i konsentrasjonsleire under krigen. Otto Jespersen er politianmeldt for sine ytringer.

TV er et sterkt medium. Jeg kan ikke forstå at Jespersen føler at han trenger å bruke det til å trampe på andre. Antisemittismen eksisterer, og slikt som dette kan skape mer aksept for den.

Når noen nå klager over jødehets da er det vel vår plikt å hetse jødene enda mer slik at de kanskje får banket inn i skallene sine at vi lever i en vestlig nasjon i 2008 der man skal kunne si HVA som helst uten å politianmelde og det ene med det andre.

Det var jo det som var Kokkvold og co sitt budskap i sin tid. Ikke bare enkeltpersoner og presse skulle gå god for ytringer det var motstand mot - til og med myndighetene forlangte Kokkvold at skulle stille seg bak den som ytret.

Partiet Demokratene sa seg enig.

Og Fader Presse gikk enda lenger. Rollen som aktør med kraftig slagside ble overtydelig da han mente at man burde tvinge medlemmer av trosamfunn (gjett hvilket) til å gjennomgå kursing i ytringsfrihet.

Tror noen at Kokkvold kommer til å be om at medborgere med konsentrasjonsleirerfaring skal tvinges inn på et av hans kurs i ytringsfrihet og vestlig demokrati?

Nei, det er da vesentlig enklere å sparke en muslim eller hundre tusen enn en helt fra andre verdenskrig.

Og i alle fall vesentlig mer populært.

Jeg står for det motsatte syn av Kokkvold - Jespersen skal få gjøre akkurat som han lyster, og heldigvis har vi en rasismeparagraf han kan dømmes for om han overskrider grenser. Men det at noen politianmelder hans ytringer skal ikke føre til at Kokkvold og resten av ytringsfrihetsmenigheten skal få tvinge norske medier og borgere til å trykke disse ytringene for å kontre "ytringfrihetstruende" politianmeldelser.

Eller er det slik at vi kun reiser ytringsfrihetsdebatter når det er muslimer som hetses?

Det virker slik.

Norge må danne en felles front mot de som forsøker å kneble ytringsfriheten, sier Morten Høglund, FrPs utenrikspolitiske talsmann

Det var den gang. Hvor er Frp og Høglund i dag?

Arrangerer tog mot nasjonens sårede konsentrasjonsleiroverlevende jøder?

I prinsipielt "utrolig viktig" kamp for ytringsfriheten?

Nei, naturligvis ikke.

Det ville jo være aldeles håpløst, det innser alle.

Og dermed er jo konklusjonen grei - Muhammedkarikaturstriden handlet aldri om ytringsfrihet men om retten til å hetse muslimer fritt og uhemmet.

Eller, som Dag Solstad formulerte det, en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek.

Frp trykker David Irving-intervju? I ytringsfrihetens navn?

Vi har trykket disse tegningene for å få frem at vi tør å trykke dem fordi vi har ytringsfrihet i dette landet. Vi mener at norske topp-politikere var altfor raske med å legge seg flate når bråket om tegningene sto på som verst. Dette er rett og slett en markering av hvor viktig ytringsfriheten er

Sier formann i Tromsø FpU, Charlotte Larsen.

Eller hva med Janne Haaland Matlary:

At en ytring er dum, blasfemisk, upassende, vulgær og grotesk betyr ikke at den bør forbys eller undertrykkes. Den bør møtes med maksimal rasjonalitet og logikk.

Javel, Janne. Det var da vakkert formulert. Hvor er du i dag?

Av en eller annen grunn er det helt tyst fra begge disse (og alle andre) kanter i disse "David Irving nektes talerstol på Litteraturfestivalen på Lillehammer"-dager. Og da blir man jo forbanna:

Forfattere som under karikaturstriden var veldig opptatt av ytringsfrihet og som var med på et forfatteropprop der de forlangte at de omstridte Muhammed-tegningene ble trykket. På NRKs Kulturnytt i går var de sjokkert over at Litteraturfestivalen kunne invitere Irving. Hva tenker Sæterbakken om holdningene til sine kolleger? - Jævla feiginger. At de hiver seg på dette usaklige og usmakelige korstoget, synes jeg er overraskende og veldig leit.

Og hvor er politikerne som trykket muslimhets for å "verne om ytringsfriheten"? Hvor er de politikere og andre som talte lenge og høyt om hvor viktig det var å trykke all dritt og dunke i hodet alle som hadde en motforestilling eller to mot slikt? Hvor er de i dag - når ytringsfriheten igjen er truet? Skal de ikke trykke skiten?

Av prinsipp!?

For "å markere"?

Nei vel. Da handlet altså Muhammedkarikatursaken om retten til å hetse en religiøs minoritet og endog kreve å få å sitte der med ytringsfrihetsglorie når man var ferdig med å tømme sine innvoller.

Frp var som vanlig verst. Eller best - om man synes at det å trykke dritt for å bevise at man har ytringsfrihet er fornuftig. Men hvor er de i dag? Hvorfor står de ikke på barrikadene for drittslengeren Irving? Er det fordi det bare er muslimer det er lov å slenge dritt om?