For det er et jo problem at vi ikke kan være helt sikre på om en person er muslim eller ei ut fra ytre karakteristika. Det var jo dette som i sin tid var tyskeras problem også, så en eller annen slags merkeordning bør vi nok forvente at kommer på plass når Siv tar ridepisken sin og setter seg på enden av regjeringsbordet.
For problemet med "snik"-delen av ordet snik-islamisering er dette at vi aldri kan være helt sikre på hvem som er venn og hvem som er eller vil komme til å bli samfunnsundergravende elementer. En obligatorisk merkeordning vil nok være til det beste for alle sammen - ikke minst de av muslimene som Vi har funnet sekulære nok til å slippe unna merkingen.
De eneste som da kanskje vil føle at de lider noe for dette er uroelementene og samfunnsundergraverne - og de kan jo bare ha det så godt. Men lide og lide, Fru Bluhm, det er jo bare snakk om et litt tydelig merke eller armbånd. Og de kan jo bare reise hjem om de synes det er så forferdelig.
Om dette hadde vært ytret i en monolog i et humorprogram på TV2 så hadde de nok blitt dømt i PFU. For der forstår man seg ikke på de delene av det norske språk min norsklærer på ungdomsskolen oppfordret oss til å eksperimentere med.
Hadde jeg i stedet formulert dette inn i en KARIKATUR da hadde jo PFU klasket seg på lårene, ledd med meg og ikke bare støttet ytringen men sett på det som bortimot en plikt å basunere ut med:
I det påklagede tilfellet legger utvalget også vekt på at de innklagede tegningene er en del av en tradisjon - karikaturen - som det i norsk presse er ekstremt vide rammer for.
Jeg er kanskje i overkant skeptisk og kynisk her men et eller annet sier meg at skillet ikke går mellom karikatur og monolog men mellom Islam og Alt Annet.
Hvor er det forresten blitt av alle som fryktet seg hese over "spørsmålet" "Blir Life of Brian forbudt!?".
De burde kanskje ytre et ord eller to også i denne sakens forbindelse.
