mandag 31. mai 2010

Ingen øyne i Gaza

Israel sender militærvesenet sitt og border nødhjelpsskip. 2,9 eller 19 drepes.

Alle de døde er sivile. Alle de døde var passasjerer på båten.

30 eller 50 såres.

Dette skjer tidlig på morgenen.

Etter bordingen er det tyst fra passasjerene.

Mens Israels regjering og militærvesen presenterer sin versjon av det som skjedde.

I alle medier.

For mediene må jo rapportere noe? Og er det bare én versjon som rapporteres ja da må vi jo rapportere denne versjonen.

Alla mann, og ikke bare de som uansett kun ville ha formidlet denne versjonen.





Mobiltelefoner er dratt inn.

Satelittelefoner og nett jammes.

Regjeringer og utenriksdepartementer blir nektet å snakke med sine nasjoners borgere.

Familier aner ikke hvor deres slektninger befinner seg - om de er levende eller døde.

Etter 16 timer kommer endelig den første rapporten fra den andre siden. The Guardian møter en gresk mann ved et sykehus i Ashkelon.

"They hit me." Who? "Pirates," he answered

Avisen kommer også over en omtåket mann med blåveis som tas ut av en ambulanse. Han sier at der hadde vært "brutalitet" om bord, men at passasjerene hadde opptrådt ikke-voldelig. Det siste mannen sier før sykehusdørene slår igjen er

"We are all Palestinian now"

Under Gazakrigen var det pinlig nok norske sivile - Mads Gilbert og Erik Fosse - som måtte gjøre journalistenes jobb. Enten nå politikere likte det eller ei.

Denne gangen er det utrolig nok enda færre observerende og rapporterende øyne i Gaza.

Mens norske medier skrev side opp og side ned om Melodi Grand Prix og kommentariatet hisset seg opp over at Telenor visstnok fikk veldig ulovlig reklame av NRK så hadde skipene vært lastet og satt på kurs mot indre Middelhav for lenge siden.

Men ingen norske pressefolk syntes det var verdt turen.

Fornebu er jo tross alt nærmere.

Hvordan er det egentlig mulig? At hundrevis av aksjonister ikke får gitt sin versjon av det som skjedde på båten.

Og dette i en tid der Ytringsfriheten påstås å være viktigere enn noen gang?

At ytringsfrihetsprester driter i om øyenvitner til statlig brutalitet knebles da kan jeg virkelig tenke meg et bytte av prester.

For disse prestene betyr ytringsfrihet absolutt ingenting.

blog comments powered by Disqus