Siv Jensens angrep på velferdsstaten

Fremskrittspartiets leder har vært på utenlandstur - og er i alle fall i utenlandske medier tindrende klar på hva som er et av partiets hovedmål. I intervju med Canadas National Post:

"The cradle-to-the grave welfare system needs to be overhauled completely."

Ok? Intet mindre enn som så, nei.

Siv Jensen fortsetter:

"I think we have the ‘Norwegian disease,’ which means that we are so rich, for the time being, that we lean back on our wealth and avoid doing necessary reforms to our economy — reforms that we eventually need to make."

Partiet som her til lands først og fremst er kjent for å starte flertallet av sine setninger med "Det må da være mulig i verdens rikeste land å..." angriper altså denne typen argumentasjon med en gang deres politikere beveger seg utaskjærs.

Noen føres bak lyset, her. Men hvem?

For 20 år siden var partiets formann den gang, Carl Ivar Hagen, også på utenlandsreise. I det han trodde var et lukket forum uten journalister var også han ærlig på hvilken politisk grunnmur partiet har.

"Jeg mener at vi på lang sikt ønsker å privatisere også helseforsikring og alderspensjon. Vi ville også fjerne dem fra statens kontroll. Det er en viktig sak. Vi ville også fjerne mange av de sosiale rettighetene vi har i dag."

Ta seg til rette-stat

En statsleder skryter av å ha beordret tortur - og ingen ser poenget med å foreta seg noe som helst mot mannen.

En varsler om den samme statslederens krigsforbrytelser påstås å ha forgrepet seg på to kvinner og etterlyses internasjonalt til stor mediedekning. Storbritannia slår fast at han vil bli arrestert umiddelbart om han setter sine bein på britisk jord.

Den påståtte overgriperen, ja.

Ikke torturisten.

På hjemmebane er Norges overvåkingstjeneste like klare på at det gjelder andre og hyggeligere regler for nære allierte enn for andre.

Overgrep mot nære allierte er viktigere enn overgrep fra nære allierte.

Er dette rettsstat eller ta seg til rette-stat?

Empatikonkurranse: Pelsdyr vs Fisk

Nettavisens redaktør ønsker å legge ned en hel næring fordi man i en kontroll fant at 0,1 prosent - 13 av totalt 13.500 dyr - hadde sår og skader.

I en annen næring så blir det på et år samlet opp og destruert 40.000 tonn døde dyr. Disse 40.000 tonnene med dyr har blitt tatt livet av fordi de har vært syke eller så har de dødd for egen maskin av enten sykdom eller vanskjøtsel.

Hvor mye er 40.000 tonn?

Totalt i norske elver og vassdrag drar landets hobbyfiskere på land 370 tonn fisk per år.

Hundre ganger mer fisk enn det som fiskes på hobbybasis dør altså i fangenskap. På grunn av sykdom eller vanskjøtsel.

Om redaktører kommer til å hisse seg opp over eventuelle sår eller skader på 13 individer av denne haugen på 40.000.000 kilo? Neppe.

Hvorfor? Fisken kjenner jo smerte den også. Og er, som levende vesen, beskyttet av samme regelverk.

Ser fisken rett og slett for lite sympatisk ut?

Har han for lite mimikk, eller for lite av den typen mimikk som vi mennesker er i stand til å fange opp?

Hvilke av disse to bryr DU deg mest om?

Lett å ønske et forbud mot norsk pelsdyrnæring når man ikke er en del av pelsdyrnæringen eller bruker pels. Men hva med et forbud mot salg av pels? Eller oppdrettsfisk? Eller ethvert produkt som kan tenkes å komme fra en næring der mennesker eller dyr lider.

Noe sier meg at interessen for å forby norsk pelsdyrnæring handler mer om misnøye med den norske bondestand og Senterpartiet enn empati for dyr.

---

123.703 dyr døde under transport til slakteriet i 2009

Frihet

Tankesmien Civita viser til at vi her i landet gjør det middelmådig i Wall Street Journals Indeks over Økonomisk Frihet. Blant annet scorer Norge svært lavt på det som i rapporten omtales som "Labor Freedom":

Gjennomsnittet i verden er her altså 62 poeng mens Norge scorer pinlig lave 47. Begrunnelsen:

"Norway’s labor regulations are rigid. The non-salary cost of employing a worker is moderate, but dismissing an employee is relatively difficult and costly. Regulations on work hours are relatively rigid."

Nå ble jeg litt i stuss over hva Labor Freedom betyr for folk på høyresida. La oss ta en kikk på et av utstillingsvinduene her, USA. USA får hele 95 poeng i Labor Freedom-kategorien.

"The United States’ labor regulations are highly flexible. The non-salary cost of employing a worker is low, and dismissing an employee is not burdensome."

Rwanda, Bahrein, Tonga, Uganda, Kuwait og Georgia gjør det også ypperlig her: enkelt å si opp folk, lave lønninger og goder og få eller ingen begrensninger på hva man kan utsette en arbeider for.

Tror at det å trakte etter å vinne denne konkurransen ikke bør ha topp prioritet.