Jeg har bare ett håp og ønske for valgkampen 2009 og det er at Siv Jensen blir stilt spørsmålet "Er det flerkulturelle Norge kommet for å bli?"
Og kanskje til og med evner å svare.
Rekordmange er i arbeid eller tar utdanning, og norskkunnskaper og levekår er blitt bedre. Innvandrerne i Norge blir stadig mer integrerte, konkluderer Integrerings- og mangfoldsdirektoratets årsrapport for 2008.
Arbeiderpartiets nye partisekretær Raymond Johansen hadde en ypperlig forestilling i Politisk Kvarter her tidligere i uken der han møtte sin kollega Geir A. Mo, Norges mest arrogante person, til debatt.
Johansen ramset opp arbeid til alle, helse/omsorg og inkludering som Arbeiderpartiets viktigste saker i den kommende valgkampen.
Og det er jo inkludering som er det viktigste i innvandringsdebatten. Det å få alle som befinner seg innenfor Norges grenser til å føle seg hjemme og komfortable i landet slik at parallellsamfunn og andre
utriveligheter ikke oppstår.
Og enhver som har sett partiet Fremskrittspartiet i aksjon VET at inkludering er noe det partiet ikke evner å få til i det hele tatt.
De er tvert i mot totalt og fullstendig ute å kjøre.
De evner jo ikke en gang til å få seg selv, Høyrefolk og Krf'ere til å dra samme lass. Så hvordan i alle dager skal noen av oss klare å tro at de skal kunne føre en politikk som fører HELE Norges befolkning inn i samme samfunnsbyggerprosjekt som landet er avhengig av for å utvikle seg videre.
Bra observert, Raymond.
Bring'em on.
Høyres byrådsleder Erling Lae synes
denne debatten er mindre viktig enn arbeid for alle:
Det er mye viktigere nå å få folk i arbeid, enn å bruke tiden på å diskutere skaut i politiet eller bønnerom på bensinstasjonene. Nå må vi begynne å snakke om krisen som er i ferd med å ramme de norske kommunene.
Det er vi enige om alle sammen, Erling.
Ja
bortsett fra Siv og
noen til.
