Rettferdighet på Frpsk

Er det rimelig at fattige land som Polen skal bære utgiftene for utdannelse, helsetjenester, pensjon, samt arbeidsledighet i lavkonjunkturperioder, mens rike land som Norge skal nyte godt av folks arbeidskraft og skattepenger – men bare så lenge det er bruk for dem i høykonjunkturperioder?

Spør man seg.

Fremskrittspartiet og Per Willy Amundsen svarer et rungende ja.

Dem om det.

Fra ukens Morgenbladet:

Det store flertallet av innvandrerne er mellom 20 og 35 år når de kommer hit, og de fleste blir forholdsvis raskt integrert i det norske arbeidsmarkedet. Dermed blir det flere yrkesaktive å dele utgiftene på. Vi har heller ikke betalt for utdannelsen deres.

For det første vil de få svært lite i dagpenger om de har jobbet her så kort tid. For det andre snakker vi om en gruppe som begrenses i antall av flere forhold. Først må de ha blitt ansatt. Deretter må de ufrivillig miste jobben. Til sist må de også ha lyst til å fortsette å bli i Norge som arbeidssøkende og ta det de får. I praksis vil mange av de polakkene som rammes av økonomiske nedgangstider i Norge ganske enkelt forlate landet.