Det er åpenbart når nå velgerne endelig får si sitt også ved valg. Når 89,9% av stemmene er talt opp er stoda dette:
Sosialdemokratene i Samfylkingin går fram 3,5 prosentpoeng til 30,3, mens SV sitt søsterparti Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne) går fram 7,4 til 21,7).
"SV" og "Ap" har altså rent flertall med 52 prosent av stemmene.
De to partiene (...) er enige om å forkaste markedsliberalismen og de er også enige om at isolasjon ikke hjelper. De to områdene hvor partiene er ikke enige er forholdet til EU og industripolitikken når det gjelder kraftkrevende industri. Disse områdene prioriteres på øverste hylle i hvert av partiene. En god løsning på dette kan danne grunnlaget for den nye framtiden. Begge partiene må gi etter på sine ambisjoner, Samfylkingin må la Venstre-Grønnes miljøprofil prege regjeringsgrunnlaget og Venstre-Grønne må bli med Samfylkingin inn i prosessen med å søke om medlemskap i EU. På sikt kan dette resultere i at Island blir et foregangsland for miljø innen EU.
Og hva med høyrekreftene og sitt markedsliberalismemantra?
Hva med for eksempel Høyre sitt søsterparti Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) som vært med å styre landet i 18 år på rad og ved hvert eneste valg siden 1991 har hatt over 35 prosent av stemmene?
Jo de raser intet mindre enn 13,0 prosentpoeng nedover fra valget i 2007 og ser ut til å lande på 23,6.
I årene etter ca 1990 innføres det et nytt kvotesystem som regulerer både fisket og gjør fiskekvotene til en bevegelig og omsettelig verdi. Den relativt store statlige andelen av næringslivet privatiseres og det innføres et markedsliberalistisk system, nærmest uten kontroll. Begge disse modellene viste seg ikke å gå opp. Den første hvor man hadde statlig kontroll med valutakursen ga begrensede muligheter for handelsfrihet. Islandske virksomheter var nødt til basere seg utelukkende på det lille islandske markedet. I den siste modellen mistet man kontrollen med valutaen som ble til tider for sterk og man så bort i fra de spilleregler som normalt regulerer økonomien i et land. Med bankkrasjet i oktober gikk mye mer i stykker på Island. Det avdekkes nå et samfunn der svindel og korrupsjon var blitt daglig brød.
En konsekvens av krisa må være at samfunnet tar tilbake kontrollen over fiskerirettighetene. Vi mener staten må inndra fiskekvotene som de store rederne sitter på, og at kvotene bør leies ut til fornuftige priser. Historien har vist at vi ikke kan stole på de private aktørene. De fikk en enorm tillit fra samfunnet. De fikk fisken, bankene, finansnæringen og teleselskapet til gunstige priser, og de har ikke vist seg tilliten verdig. De har kjørt Island i grøfta mens de skapte store private formuer. Nå er bankene nasjonalisert, og det samme må skje med fiskeressursene.
At partier enda lengre til høyre på skalaen a la norske Fremskrittspartiet ikke har noen oppslutning i det hele tatt der borte kan derfor ikke overraske noen.
Fisk på børs. Frp ønsker et omsettelig system der kvoter og fiskerettigheter fritt skal kunne kjøpes og selges på børs. - Det er i dag altfor mye lover og reguleringer i fiskerinæringen når det gjelder kvoter og størrelser på båter. Det hindrer en helårlig effektiv utnyttelse av ressursene. Norge taper «krigen» mot de store fiskerinasjonene, sier Siv Jensen til Dagbladet. Ivan Kristoffersen, den politiske kommentatoren fra Tromsø, er dypt uenig. - Vil kystfolket gi bort arvesølvet, kan de selge sjela og følge Siv Jensen. Frp vil gjøre slutt på alt nordnorsk ressurseierskap og ta strupetak på næringa.
Om dette er viktig. Av en eller annen grunn synes ikke Norges største avis at dette fortjente noe annet enn å bli plassert bak utforkjøringer på Gnarv, Tutta og sånn. Så derfor:
Sosialdemokratiet.no: Valget på Island
