onsdag 15. april 2009

For lite statlig eierskap

Aker-saken har vist kapitalismens sanne ansikt og høyresiden har sjelden vært mer klokkeklare på hvilke folk og mennesketyper de med åpne øyne faktisk ønsker å gi skattelette til. Det er folk som ikke bare lurer sine partnere, fikser og trikser - de endog godtar det og skylder på den lurte part for å være dum og naiv.

Vel, i min verden stoler man på sine partnere.

Men dette systemet som blårusspartiene ønsker å bygge ned kontrollen av og der angrep mot småaksjonærer og medeiere av hvithaien i badebassenget møtes med hånflir, aksept og "hva var det vi sa" fra de blå har venstresida vært for naive i forhold til.

Men nå er katten ute av sekken - ingen kan være i tvil om hvilken interesse de næringsdrivende på toppene utelukkende tenker på: egeninteressen.

Så om man ønsker langsiktighet og det å bevare arbeidsplasser og kompetanse i nasjonens nøkkelbedrifter og ønsker å unngå slakting, outsourcing og kortsiktig tenkende profittmaksimering fra dresskledde, borgerligstemmende skattesutrere da må man eie vesentlig mer enn litt av disse bedriftene.

Man må ha full kontroll. Eie majoriteten av aksjene i de selskapene man velger å gå inn i:
Ja, problemet er at kapitalen blir mer og mer kortsiktig og spekulativ, preget av egenkapitalrøvere. I det perspektivet kan jeg skjønne at de foretrekker Røkke. Men det er problematisk for staten å være i en minoritetsposisjon, spesielt når det foregår denne typen handler mellom selskapene. Måten dette er gjort på virker som det ikke tåler dagens lys

Takk og lov for at regjeringen det siste året har kjøpt seg opp i Statoil.

Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å selge ut. Oppgi demokratisk, folkevalgt styring og kontroll over alt.

Som om det at Røkkene der ute eier alt gjør samfunnet og arbeiderforholdene noe bedre.

blog comments powered by Disqus