Høyresidens piratskoler

Pirate ship pt. 1
Originally uploaded by alex-pl

Nok et gullkorn av Gudmund Hernes i denne ukens Morgenblad. Artikkelen er en kort og grei oppsummering av den borgerlige regjerings friskoleprosjekt som havarerte på spektakulært vis.

Dessverre er ikke kommentaren å finne på nett, men jeg håper man ikke blir for sinte om jeg skriver av noen avsnitt - noen skriverier fortjener en annen skjebne enn å gå i søppelbøtta etter endt lesing.

Kristin Clemet ville at det også skulle gis rom for 'friskoler', en term Orwell ville likt. Loven ble endret: 'friskoler' skulle få 85 prosent offentlig støtte hvis 1) alle offentlige tilskudd og skolepenger kom elevene til gode og 2) intet utbytte ble gitt til eierne eller deres nærstående. Clemet endret ikke bare loven, hun slapp den løs. Så kom virkeligheten.

Først valgfriheten. Skulle fylkenes skolebudsjetter brukes på nye privateide skoler ville det trekke penger vekk fra de offentlige. I Trondheim kunne etableringen av en John Bauer-skole føre til slutten for Trondheim Katedralskole. De som valgte private Bauer kunne altså velge vekk den offentlige skolen for dem som ville gå der. Sør-Trøndelag ville ikke ha Bauer. Clemet overprøvde det. Hun både valgte for dem og valgte på tvers av det de ønsket. Valgfrihet er bra, men 'some are more equals than others'.

Og mer enn det: hun omgjorde mange avslag etter at de borgerlige hadde tapt valget. Et brudd på politisk folkeskikk. Øystein Djupedal reverserte derfor beslutningene. Vi fikk ikke 16, men to John Bauer skoler.

På de tre årene har de to skolene fått utbetalt 55 millioner kroner. Tilsynsrapportene identifiserer en rekke misligheter. Staten har nå krevd 7,5 millioner tilbakebetalt. No problem! Vips: datterselskapene slås konkurs! Det har skjedd, mens investorene i Skolekompaniet seiler videre og har avkastningen fra Sverige.

Da Djupedal stanset Bauer-kjedens skoler med unntak av de to i Bergen og Oslo truet daglig leder Sigve Austheim med rettssak og sa 'vi har ikke tillit til at Djupedal er i stand til å utføre sin ministergjerning i tråd med det som bør være retningslinjer for en slik stilling'. Djupedal sa at 'det ville være naivt å tro at de store skolekjedene ikke skulle ha noen kommersielle hensikter med sin drift'

Clemet har harselert med statsminister Stoltenberg at fordi han ikke skjelner mellom friskoler (non-profit) og privatskoler (profit). Erfaringene med den ødelagte merkevaren John Bauer viser at ingen av betegnelsene dekker. Kaller vi en spade en spade så vil navnet være piratskoler. Djupedal hindret at vi fikk flere.

Dilemmaet "Mer eller mindre til folk flest?"

The Road to Ragged Mountain
Originally uploaded by Chris Seufert

Mer til folk flest blir resultatet om Dagsavisen har rett i sine antagelser om endringer i arveavgiften i det kommende statsbudsjettet.

Dagens arveavgift:

I dag er de første 250.000 kronene av arven avgiftsfrie for hver som arver, mens barn og foreldre må betale 8 prosent arveavgift på de neste 300.000. Alt over dette blir ilagt 20 prosent arveavgift. Andre som arver må ut med henholdsvis 10 og 30 prosent.

Det regjeringen visstnok vil gå inn for:

Bunnfradag på 500 000 kroner, og deretter en flat arveavgift på 12 prosent

Hovedargumentet mot arveavgiften de siste årene har vært at den kan ramme vanlige folk hardt - dette gjøres det da altså noe med. Gjennom et hevet bunnfradrag blir folk flest sittende igjen med en hel del mer av arveoppgjøret.

Noen må betale denne overføringen til folk flest - og det er ikke reduserte veibevilgninger eller færre skolebøker eller barnehager som skal finansiere denne avgiftslettelsen for folket.

Inndekningen får man hos de som i dag har en kraftig avgiftsrabatt - eiere av aksjer i unoterte selskaper. Disse slipper i dag unna med en tredjedel av den avgiften en borger med samme kapital i bankinnskudd må betale.

Og, unødvendig å si, det er ikke folk flest som arver aksjer i unoterte selskaper.

Tvert i mot.

Disse eiendelene blir med endringen avgiftsbelagt - lo and behold - 100% av pålydende. Akkurat som minstepensjonistens bankinnskudd.

Dette skaper naturligvis ramaskrik både hos leverandører av nullskatterådgivningstjenester og deres kunder. Og, naturligvis næringslivspressen som jo alltid står på kapitalens side - det er jo kapitalen som kjøper produktet de leverer:

– Misunnelse, også kamuflert som et ønske om utjamning, er kanskje den beste begrunnelsen for arveavgift i dag, mener advokat og partner Einar Harboe i Advokatfirmaet Harboe & Co

"Misunnelse kamuflert som et ønske om utjamning" - ja de kan få sagt det disse økonomiske leiesoldatene i dress med fri tilgang til all verdens næringslivspressemikrofoner.

For alle disse er jo rettferdighet underordnet.

Så kommer da spørsmålet - hva med Fremskrittspartiet?

Om vi, om ikke annet enn for debattens skyld, tenker oss at de har behov for de 2.7 milliardene som denne avgiften innbringer til - la oss si lavere bensinpris, bedre og flere veier eller reduserte egenandeler på nødvendig medisin - er de da for denne avgiftsomleggingen der folk flest kommer bedre ut og rikingene dårligere?

Eller foretrekker de dagens ordning der forholdet jo er omvendt: en diger rabatt til de som er bemidlet på en måte ikke tilgjengelig for folk flest? FrPs skatte- og avgiftspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter.

Han er sterkt kritisk til at regjeringen nå vil øke avgiften på arv av aksjer i unoterte aksjeselskap. - Dette rammer de små og mellomstore familiebedriftene, som hver dag kjemper hardt for at bedriften skal gå i balanse.

Nei, naturligvis står de ikke på folk flest sin side.

Kapitalen roper jo "bø!".

En sak som på ypperlig vis viser forskjellen på partiene til høyre og venstre.

Og hvor Fremskrittspartiets lojalitet ligger.

Jo mindre vi eier desto sterkere er vi

Utsalg. Ja takk.
Originally uploaded by jaimelondonboy

Det er få partier som krever handling så ofte, høylydt og hardt som partiet Frp. Nå må politikerne foreta seg noe! Dette er sjokkerende! Skammelig!

Men for å kunne handle da trenger man makt. Og for å ha makt da må man være i en maktposisjon.

At partiet Høyre er for å fjerne all demokratisk kontroll av flere av nasjonens mest sentrale bedrifter er ikke nytt - dette har alltid vært deres ideologi. Partiet Frp har derimot vinglet mer, men de siste årene har de jevnlig kommet med nedsalg-utspill.

Og nå har de da endelig funnet saken de er helt enige i. Den demokratiske kontrollen av sentrale norske bedrifter skal bort.

Årsakene til at man ønsker nedsalg er dog verre å få tak i. Nasjonen trenger aldeles ikke mer penger - og det å gjennom et eller annet populistisk navngitt fond ("Infrastrukturfondet" er ikke overraskende allerede lansert) - betyr jo ikke annet enn at man plasserer pengene i eierposter i utlandet i stedet.

Eneste forskjell er at man slipper å ha makt. Noen av oss synes ikke det er noe godt argument.


Hva ønsker man så å kvitte seg med? Her følger et utvalg av selskapene man ønsker å selge seg ned eller helt ut av - en prosess som skal være gjenomført senest innen 2013 og som vil innbringe "fondet" knappe 300 milliarder kroner. Som man da kan putte oppå de 2.000 milliardene man allerede har på bok:

• Baneservice AS: Fra 100% til 0%.
  
• BaneTele AS (Teknologi - IT motorvei). Fra 50% til 0%.
  
• Cermaq ASA (Havbruk). Fra 100% til 34%.
  
• Entra Eiendom AS. Fra 100% til 34%.
  
• Flytoget AS. Fra 100% til 0%.
  
• Kongsberg Gr. ASA. Fra 50% til 34%.
  
• Mesta AS (Infrastruktur). Fra 100% til 0%.
  
• Norsk Hydro. Fra 44% til 34%.
  
• StatoilHydro ASA. Fra 62% til 34%.
  
• Telenor ASA. Fra 54% til 34%.
  
• Yara International ASA. Fra 36% til 34%.
  
• SAS AB. Fra 14% til 0%
  
• Statkraft SF (Et av Nordens største kraftprodusenter). Fra 100% til 51%.
  
• Statskog SF. Fra 100% til avvikling.
  

I 2006 gav det statlige eierskapet et utbytte på 29 milliarder kroner.

Hva er poenget med statlig eierskap?

Ett konkret eksempel - Flytoget. Her kunne man solgt ut alt og de som endte opp med å kjøpe det - enten det nå var Kjell Inge Røkke eller russiske magnater - vil ha ett mål for øye: avkastning. Og om man finner ut av man får best avkastning ved å sette opp prisene og kjøre med færre vogner og dermed redusere antall passasjerer slik at disse andre må bruke andre midler for å komme til flyplassen - buss eller bil - så er det det som vil skje.

Med statlig eierskap kan man - i stedet - ha sitt eget mål for selskapet som ikke har noe med bedriftsøkonomi men med samfunnsøkonomi eller rett og slett service og inntekter til befolkningen å gjøre.

Flytoget AS driver høyhastighetstog mellom Asker og Oslo Lufthavn. Oppgaven til Flytoget er å bidra til en høy kollektivandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. Regjeringen mener langsiktig statlig eierskap i Flytoget tilrettelegger for en god forretningsmessig utvikling av selskapet og en høy kollektivandel. Eierskapet vil også sikre avkastning og inntekter for fellesskapet. Regjeringen vil ikke legge opp til endringer i eierskapet for Flytoget.

Når man bruker Flytoget vet man i dag både at selskapet ikke har pengeinntjening som eneste funksjon og at overskudd og utbytte fra selskapet tilfaller befolkningen i Norge. Når man bruker et Dubai-solgt Flytoget går overskudd og utbytte til eierne i Dubai.

Men dette innlegget ble det mye tall og bokstaver i. La oss avslutte med en figur som jeg har laget helt selv.



Oj, oj, oj. Ja dette "Infrastrukturfondet" ønsker jeg meg til jul. Akkurat det vi trenger.

---

935 måter å lure en venn på

Februar 2001



Februar 2003

Nå er vår sikkerhet truet og vi trenger venner og allierte til å hjelpe oss, sa USAs ambassadør. - Når en venn du har hatt i lange tider sier nei til å gjøre deg en tjeneste, forandrer vennskapet seg, sa Doyle Ong, som frykter at forholdet mellom de to landene aldri blir det samme igjen.

Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen stiller seg bak ambassadør Ongs kritikk. - Uttalelsene fra den amerikanske ambassadøren er verken trusler eller press, men kun en betimelig presisering av at et nært vennskap vil forvitre og svekkes over tid når den ene part velger å støtte en annen part enn sin egen venn, sier Carl I. Hagen.

Utenriksminister Jan Petersen svarte i Stortingets vandrehall i går slik da han ble spurt om han mener at Sveriges statsminister Göran Persson befinner seg helt på jordet når han slår fast at USAs angrep på Irak uten støtte i FNs sikkerhetsråd er et brudd på folkeretten: «Svaret på det spørsmålet er ja,» sa Petersen.

Problemet er at den svenske statsministerens klare standpunkt gjør det vanskeligere for Petersen å demme opp for konkurrenten Carl I. Hagen, som nå har funnet sin nisje i Irak-debatten som Bush-tilhenger. Fra Stortingets talerstol og i utallige intervjuer hevder Hagen at krigen ikke bryter med folkeretten. I tillegg sier Hagen at Norges manglende støtte til USAs og Storbritannias angrep på Irak og brudd med FNs sikkerhetsråd svekker Norges sikkerhet i framtida. Vi er enige med Kjell Magne Bondevik som svarte på dette med å si at de beste vennene er de som gir uttrykk for sin uenighet, men fortsetter vennskapet. I forholdet mellom nasjoner er det felles interesser som veier tyngst i spørsmål som dette.

Mai 2003

- Viktig at Norge følger USAs politikk overfor Irak

FrPs utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund reagerer på at utenriksministeren er mer opptatt av koallisjonsbygging enn handling for å bekjempe diktaturregimet i Irak. Er det noe vi har lært de siste 10-15 år så er det at ettergivenhet og tålmodighet har gitt oss en mer utrygg verden. Det er derfor viktig at vi nå står sammen med USA når de vurderer eventuelle aksjoner mot Irak. Iraks oppbygging av masseødeleggelsesvåpen er en trussel mot hele den demokratiske verden, sier Høglund.

November 2006

FrP har ingenting å beklage. Vi støttet invasjonen av Irak for å fjerne diktatoren Saddam Hussein fra makten. Det er vi stolte av. Saddam Hussein var en av verdens siste diktatorer

Januar 2008

I årene mellom 11. september 2001 og invasjonen av Irak i mars 2003 la president George W. Bush og hans nærmeste medarbeidere fram 935 falske påstander om sikkerhetstrusselen Saddam Hussein utgjorde. (...) Feilinformeringen var del av «en nøye organisert kampanje» fra Bush-administrasjonens side som førte USA ut i en krig på falskt grunnlag, mener den amerikanske tankesmia Center for Public Integrity (CPI) etter å ha utført en grundig gjennomgang av taler, intervjuer og offisielle uttalelser fra denne perioden.