Tine frikjent, ICAs løgner, blå tystnad og agendajournalister

Tine, eid av 15.000 norske bønder, ble for vel en uke siden frikjent i Høysterett for å ha brutt konkurranseloven.

Konkurransetilsynet og Staten må betale 26 millioner kroner i saksomkostninger.

Saken handler ikke om dumme journalister. For journalister er jo smarte. Så da må det handle om journalister med agenda. Som lar slikt stå i parantes.

Tine ble anklaget for brudd på tre forhold.

I 2010 ble man frifunnet for 2 av forholdene og nå i juni 2011 ble man frifunnet også for det tredje forholdet.

7 års kamp for sannhet og oppreisning er med dette avsluttet.

Tine-saken pågikk i månedsvis og førte til kraftig omdømmesvikt for selskapet. Ostesalget stupte 25 prosent og blå politikere utnyttet situasjonen til å forsøke å redusere bøndenes makt gjennom å splitte Tine.

Men det verste er kanskje løgnene.

Og medias manglende evne og vilje til å påpeke dem.

Ett av sakens fakta er: ICA ba Tine om å utarbeide et tilbud på hva de kunne tenke å betale for ICA-butikker frie for Synnøve Finden-produkter. Tine laget et tilbud og oversendte det sin oppdragsgiver. ICA viste så tilbudet til Synnøve Finden - og Synnøve Finden tok saken til VG som eksempel på Tine sin forferdelighet.

Oppslaget fra VG-journalist Bård Gultvedt ble 5.februar 2005 så:

"Tine tilbød Ica 16 mill". Ingress:

"Meierigiganten Tine tilbød matkjeden Ica rundt 16 millioner kroner for å skvise konkurrenten Synnøve Finden."

VG velger altså å snu saken på hodet og unnlater endog å si at de fikk vite om saken gjennom Synnøve Finden - Tines konkurrent. Resultatet: Synnøve Findens markedsandel på gulost går opp 20 prosentpoeng. Tines markedsandel på samme produkt går ned 22 prosentpoeng.

Synnøve-sjef Dag Swanstrøm 28.februar 2005:

"Nå er Synnøve Gulost Norges største ost, det er utrolig morsomt for oss."

Det er ille nok at VG er bevisstløse nok til å bli brukt i en slik kamp om makt og penger.

Enda verre er det dog at ICA får lov til å lyve om hvordan saken forløp UTEN at mediene evner å stille ICA og Synnøve Finden til veggs.

Det mediale selvskryt mangler dog ikke. Fra SKUP-metoderapporten "Tine-skandalen" fra nevnte journalist Gultvedt:

"Det har versert mange teorier om hvem som er kilden, også påstander om at hele saken var plantet. Det er jeg helt sikker på at ikke er tilfelle. For oss i VG var det hele tiden viktig å holde oss til kjernen i saken."

Dette ble skrevet i januar 2006. Det som kom fram i rettsalen - og som VG aldri skrev et eneste ord om - var altså at det var ICA som gikk til Tine.

Og hvem tipset VG? Jo, VGs tipser var Synnøve Finden-sjef Dag Swanstrøm!

Side 41 i Lagmannsrettsdommen 7.9.2010:

"I februar overleverte noen dubleringsnotatet til VG. (...) Notatet ble slått opp i VG nett 6.februar. Saken ble fremstilt som om Tine hadde gått på ICA for å få disse til å kutte ut Synnøve Finden, mens intet ble sagt om at det var ICA som hadde tatt initiativet til notatet. I det opprinnelige oppslaget uttalte informasjonsdirektør Terje Gulbrandsen i ICA: "Jeg kan bekrefte at VGs opplysninger er riktige. Vi fikk et tilbude fra Tine som vi takket nei til, til tross for at det på kort sikt ville vært svært lønnsomt å takke ja"."

I følge samme dom fastholdt Tine-sjef Jan Ove Holmen på NRKs Redaksjon En at det var ICA som kontaktet Tine. Her kom samme direktør Gulbrandsen inn og uttrykte seg sjokkert over at Tine kunne påstå at notatet var laget på ICAs initiativ.

Lagmannsrettsdommen er klar. Tine og Holmen hadde rett. ICA løy:

"Lagmannsrettens konklusjon etter dette er at ICA den 5.oktober 2004 ba Tine regne på hva det ville være verdt for dem å bli eneleverandør innenfor enkelte produktområder. Tine utarbeidet en oversikt over dette og fremla tallene på møtet 26.oktober 2004."

ICAs informasjonsdirektør løy så det rant av ham.

Direkte på NRK.

Resultatet: ICAs løgner ble trodd. Tine og Holmen ble ikke trodd.

Hva gjorde VG?

Jo, VG var opptatt med å legge ved på bålet under Tine - som fortalte sannheten - sine føtter. Journalist Gultvedt 18.februar 2005:

"Det er Holmens håndtering av Tine-saken i forrige uke som gjør at han nå får massiv kritikk. VGs kilder mener Tine-sjefen begikk den store tabben da han mandag i forrige uke, foran over 30 pressefolk, gikk til frontalangrep på Ica, en av landbrukssamvirkets aller største kunder. Holmen angrep Ica med beskyldninger om at det var Ica som ba Tine regne ut hva de kunne få av ekstra rabatter dersom Synnøve Finden ble fjernet."

Mediestormen førte til slutt til at Tine sparket sin sannhetsfortellende sjef og ba ICA om unnskyldning for å ha påstått at de gjorde noe de faktisk hadde gjort.

I SKUPs metoderapport slår VG fast at det eneste viktige for dem var "å holde oss til kjernen i saken".

Som var å hjelpe Tines milliardær-eier konkurrenter å sverte Tine?

Hva gjorde Nettavisen redaktør Gunnar Stavrum da lagmannsretten etablerte at ICA løy? Han ignorerte denne delen av dommen fullstendig og presterte kommentaren "Knusende dom mot Tine".

Ikke overraskende er de blå ballonger i politikk og media svært så tyste etter høyesteretts-renvaskelsen av Tine.

VG nøyer seg med å referere NTB.

Tine er en hoggestabbe. Eid som det er av andre enn milliardærer.

---

Dom i Tingretten, 25.3.09.

Journalistisk journalistbeskyttelse

Om man siktes for noe er det en fordel om man er journalist. For da får man ikke navnet sitt i avisa.

I flere uker har norske aviser sikret seg klikk, markedsandeler og annonsekroner gjennom å bidra å ødelegge livene til folk som er siktet for noe alvorlig, har gjort noe umoralsk (eller noe) eller er mistenkt for noe som muligens var alvorlig for hundre år siden.

Og den mediale skravla går om de siktede:

Dette føyer seg inn i en tradisjon som pressens personifiserte etiske råd Per Edgar Kokkvold satte sitt godkjentstempel på da Wikileaks-frontmann Julian Assange ble påstått å ha gjort noe i fjor høst. Kokkvold den gang:

"Det kan ikke være slik når det foreligger en arrestasjonsordre i forbindelse med voldtektsanklager at pressen og mediene skal la være å skrive dette."

Så ble tidligere denne uken "en kjent TV-personlighet" siktet for voldtekt av en ung mediestudine og man skulle tro at navn skulle kunne bli trykket også her. Spesielt i og med at nasjonen var midt inne i en voldtektsdebatt som muligens kunne hatt godt av å komme ut av "alle voldtekter begås sånn cirka av innvandrere"-sporet.

Men neida, lukene skalkes.

I så stor grad skalkes faktisk lukene at da en av de mindre mindre IT-skarpe knivene i journalistskuffen ved en feil outet navnet på journalisten en sen Twitter-kveld så endte det opp med VG.no-førstesideoppslag og oppstemt baluba fra sågar Kokkvold og Dagblad-kommentator Marie Simonsen.

Noe så rått som å navngi en som bare er siktet for noe det kunne de virkelig ikke tenke seg. Kokkvold igjen:

"Som sagt, jeg tror ikke det er mulig å hindre at navnet kommer ut når det først er publisert, men det betyr ikke at VG og Dagbladet eller andre medier, bør oppgi navnet når de omtaler saken."

Men verre skal det bli.

To dager etter at VG har øset seg opp over forferdeligheten i at noen kunne tillate seg å videreformidle navnet på noen som bare er siktet for noe så har VG.no en toppsak der man videreformidler navnet på en som bare er siktet for noe.

Synd for denne kjendisen at han ikke er kollega av Kokkvold, Simonsen og co.

Hvor vanskelig er det egentlig å være klare på at å navngi folk som bare er siktet det gjør man bare ikke?

---

- Snøvlende Versto kunne knapt stå på bena

Aftenposten, oktober 2010: Fotballspiller Dulee Johnson mistenkt for voldtekt.
Aftenposten, november 2010: Fotballspiller Dulee Johnson tiltalt for voldtekt.
Aftenposten, desember 2010: Fotballspiller Dulee Johnson frikjent for voldtekt.

Telenors ønske om dinosaurprioritert internett

Telenor forsøker i disse dager å selge inn ideen om at vi bør forandre måten internett fungerer.

I dag er det slik at all nett-trafikk har samme prioritet: om du leser VG, er på Facebook, kikker på en YouTube-video, skriver en epost i Gmail eller betaler regninger i nettbanken så går informasjonen til og fra din datamaskin med samme hastighet.

Dette mener Telenor er et veldig alvorlig problem.

Det Telenor ønsker seg er at de som driver nettsteder skal kunne kjøpe seg prioritet i nettverket. For eksempel at VG betaler Telenor for at trafikk til- og fra vg.no skal gå raskere enn en konkurrent som for eksempel Dagbladet eller Vårt Land. Rolv-Erik Spilling, teknologidirektør i Telenor oppsummerer:

"Fravær av prioritering betyr ikke høy kvalitet for alle, men nedprioritering av alt innhold."

Eh. Ok.

I alle fall: Telenor får et produkt å selge og VG oppleves raskere. Resultatet: Telenor tjener penger og VG vinner markedsandeler.


"Og hva er problemet med at det gjennom dette verdiskapes enda mer da, herr kommunist?"



Problemet er blant annet at de med de største pengesekkene - dinosaurene - får mulighet til å kjøpe seg plass på bekostning av de up-and-coming, lean and mean utfordrerne som ikke vil ha råd til å kjøpe seg prioritet.

Markedene sementeres. Dinosaurene vil ikke kunne utfordres.

Dette er en ønskedrøm for såvel Telenor som dinosaurene.

De som må være mot denne utviklingen er folket. Og dets representanter politikerne.

Det er en grunn til at for eksempel Kjell Inge Røkke eller Posten ikke har fått kjøpe seg et veiprodukt fra Staten som sikrer disse tilgang til kollektivfeltet og dermed raskere transport. Markedet er der - felleskapet taper millioner av kroner på å ikke tilby et slikt valgfrihetsprodukt - men vi vil rett og slett ikke ha det.

Og vi vil heller ikke ha tukling med internett.

VG og Vårt Land skal komme like raskt fram til våre PC'er uansett hvor mange milliarder VG sitter på.

Teknologidirektør Spilling avslutter:

"For brukerne av Internett gir prioritering økt produktmangfold og konkurranse, det vil si flere valgmuligheter."

Det stemmer at Telenor får et større produktmangfold, men konkurransen vil bli svekket og det internett vi kjenner i dag skrumper inn:

Det Telenor tjener penger på - kollektivfeltet der dinosaurene rår - vil bli utvidet. På bekostning av resten av veibanen. Der de med mindre eller ingen kjøpekraft jo må oppholde seg.

Valgfrihet er også her en flott oppfinnelse.

For de bemidlede.

Spebarnsbombing vs Forvirrede høyrefolk

For å beskytte sivile bombet norske fly for noen dager siden i hel et spebarn og to smårollinger som - synd for dem - var dumme nok til å oppholde seg i samme bygning som Libyas leder Muammar Gaddafi.

(For alt vi har. Og alt vi er. Forsvaret.)

Ingrid Fiskaa, statssekretær i UD og ett av 11 landsstyremedlemmer i SV er kritisk til Libya-bombingen og dette synes partiet Høyre sine utenrikspolitiske toppfolk er så forvirrende at man ber om umiddelbar opprydding.

For egen del må jeg si at jeg engasjeres mer av norsk spebarnsbombing enn av oppførsel som i verste fall kan slumpe til å forvirre høyrefolk.

Er uenig med Høyre: at vår bombing av barn debatteres av politikere er utelukkende et gode.

Så får vi heller tåle litt forvirring hist og her.