Disse uflinke må da ty til noe annet - en god gammaldags vits er for eksempel innenfor rekkevidde for de fleste.
Men vitsemakerne må passe seg - da VG trykket denne morsomheten før jul:
"Hva er likheten mellom en brusflaske og en muslim? Svar: Begge er tomme fra halsen og opp."
...rykket hele pressestanden ut, med Ytringsfrihetens Far Per Edgar Kokkvold i spissen:
"En vits på baksiden av dagens VG antyder at muslimer er tomme i hodet. – Dette er ikke en ytring, men en krenking av mennesker, sier Per Edgar Kokkvold."
Og beklagelsene kom umiddelbart:
"VG beklager at vitsen kom på trykk. Den burde vært stoppet, men gled forbi våre ellers gode kontrollrutiner"
Men Per Edgar står, naturligvis, på fullstendig motsatt kant når samme type hetsende innhold formidles gjennom en karikaturtegning.
For da er det ikke måte på hvor viktig det er at den ikke bare trykkes - men at alle trykker den slik at vår hellige Ytringsfrihet har en sjanse til å overleve.
Er karikaturer rett og slett en opphøyd form for vits som det ikke er lov til å kritisere?
Hvorfor det?
Eller hva er egentlig kjørereglene her.
Plump hets er lov så lenge det formidles av en fast ansatt karikaturtegner?
