"Fra Hafrsfjord til Eidsvoll" i Bøverdalen via Ekeberg

Stortinget vedtok i 1836 at Norge trengte et nasjonalmonument. Et monument verdig kjempers fødeland. Ting tar tid og vinneren ble først kåret i 1925 - billedhuggeren Wilhelm Ramsussen tok seieren med sitt verk "Fra Hafrsfjord til Eidsvoll".

Den intet mindre enn 31 meter høye søylen var preget med symboler og inskripsjoner fra norsk historie og på toppen var det tiltenkt en skulptur av den norske løve. Totalt ville verket da bli 34 meter høyt - dobbelt så høyt som Monolitten i Vigelandsparken.

En fullverdig modell av søylen ble satt opp på prøve foran Stortinget i 1926:

Løven på toppen ble etterhvert forkastet til fordel for "middelalderkonge til hest" og Stortinget vedtok i 1935 at denne søylen skulle reises. Men i 1939 ble prosjektet stoppet fordi det manglet midler.

I 1942 påbegynte NS-myndighetene arbeidet igjen før prosjektet etter krigen ble puttet i skuffen nok en gang.

At billedhugger Rasmussen var NS-medlem og ble landssvikdømt kan nok tenkes å ha hatt noe med det å gjøre.

I 1972 omgjorde Stortinget vedtaket fra 40 år tidligere og besluttet at søylen ikke skulle settes opp. Monumentet ble plassert på lager før det 20 år etter på privat initiativ ble ført opp under navnet "Sagasøyla".

Ved hotellet Elveseter i Bøverdalen i Lom.

Ikke like grandios som Hermannsdenkmal  fra 1875, men jommen meg ikke langt unna. Monumentet reist for å ære stammehøvdingen Hermann som slaktet ned 15.000 og reddet "Tyskland" fra romersk overtagelse i år 9. Ja noen av romerne ble sågar kokt og beina brukt i religiøse seremonier.

Og heller ikke like grandiost som monumentet tilegnet Italias første konge Viktor Emmanuel II. Påbegynt i Roma i 1911 og ferdig omtrent samtidig med den planlagte ferdigstillelsen av Eidsvollsmonumentet: 1935.

Selv italienere synes "Bløtkaka" er i pompøseste laget.

Men statuer er altså politikk.

Under krigen ble et annet Wilhelm Rasmussen-monument reist på Stiklestad med Vidkun Quisling som hovedtaler under avdukingen. En 8 meter høy bauta inngikk i et verk som skulle erstatte den etter NS sin mening alt for puslete Olavsstøtta fra 1807.

Bare få dager etter frigjøringen rev lokalbefolkningen ned kunstverket og gravde det ned like bak der det stod.

Og i dag - 65 år etter - ligger det der fortsatt.

En lengre debatt har dog resultert i at den "blir liggende der historien har lagt den", men at den graves delvis opp igjen. En ledsagende utstilling skal "sette bautaen inn i en historisk og nåtidig kontekst, med fokus på NS’ bruk av norsk historie og Olavsarven, på bruk og misbruk av minnestedet Stiklestad."

Et tredje Rasmussen-verk, den 18 meter høye Olav Trygvason-statuen, står tydeligvis fortsatt på torget midt i Trondheim sentrum.

Men er vi ikke ferdige med monumenter nå?

Å neida.

I 1983 flyttet Elfenbenskystens president Félix Houphouët-Boigny landets hovedstad fra Abidjan (5 millioner innbyggere) til hans egen fødeby Yamoussoukro (200.000 innbyggere) og bestemte seg for å bygge verdens største kirke - Basilique Notre-Dame de la Paix - der. Og i 1989 stod bygget ferdig - en kopi av Peterskirken i Roma men bare akkurat litt større. Og plassert i noe mer grisgrendt strøk.

4. april i år ble den 49 meter høye bronsestatuen "Afrikansk renessanse" avduket ved Dakar, Senegal. Verket skal symbolisere "afrikansk fremgang og samhold".

Enkelte nøyer seg dog ikke med en bauta eller bygg. Adolf Hitler ba sin sjefsarkitekt Albert Speer utmeisle Welthauptstadt Germania - et omdannet Berlin med overdådigheter som skulle overgå Romas.

Og i Oslo så forsøker i disse dager milliardær Christian Ringnes å få byens politiske elite med på at det å forære ham Ekebergåsen slik at han kan plassere sin samling av skulpturer av nakne damer der er fornuftig.

En park anlagt i dette sårbare, urørlige friluftsområdet vil i følge Christian Ringnes glede byens befolkning i hundrevis av år.

I likhet med så mange monumentbyggere før ham er det nok disse Ringnes tenker mest på, ja.

Men det er da litt tidlig å begynne å sage ned skogen til Oslos befolkning allerede nå, Christian.

---

Bilder av Eidsvollsmonumentet er snappet fra Dagbladet-artikkel.

Privatisert, uforståelig alderspensjonstullball

I stedet for at alle i dette landet får én lett forståelig pensjonsutbetaling fra ett sted - statskassa - så har man i stedet valgt å konstruere opp et helt uoversiktlig system med utbetalinger og mer eller mindre oversiktlige oversikter fra et vell av private pensjonsleverandører.

Og systemet blir i disse dager enda verre å forstå. Med pensjonsreformen der du kan ta ut gradert eller full pensjon allerede fra fyllte 62 år dukker det opp et behov for løsninger som gjør det mulig å finne ut hva det egentlig er å tjene på å stå ett eller fem år lenger i arbeid.

En slik løsning finnes ikke.

Her er pensjonsleverandøren Storebrand sitt forsøk på å forklare deler av det nye regelverket til sine kunder:

"Etter alt å dømme kan du ta ut fullt uttak (100 prosent) fra bedriftens pensjonsordning fra du fyller 62 år*. Dersom du ønsker lavere uttaksgrad (mindre enn 100 prosent) må din oppsparte pensjon være av en viss størrelse. Hvis dette har konsekvenser for deg, får du beskjed i kalkulatoren. Velger du lavere uttaksgrad, er det viktig at du er klar over at denne først kan endres når du fyller 67 år med mindre du ønsker å ta ut full pensjon. Etter fylte 67 år må du forholde deg til bestemmelsene i kontrakten for tjenestepensjonsordningen som din arbeidsgiver har med Storebrand. Fripoliser og pensjonskapitalbevis, som er oppsparte rettigheter fra tidligere arbeidsforhold, kan kun tas ut 100 prosent."

Og dette er altså én leverandør.

Har du i ditt arbeidsliv vært ansatt i flere bedrifter med ordning hos forskjellige pensjonsleverandører må du ta runden innom hver disse og sanke sammen informasjon og så forsøke å lage en samlet oversikt.

Hvorfor kunne ikke dette være veldig mye enklere og ikke minst rimeligere?

At det offentlige besørget en ordentlig folketrygd. Ett system. Ett sted å henvende seg. Én komplett oversikt.

Og ferdig med det.

Vi er da bare 4,5 millioner innbyggere. En bydel i Tokyo. Hvor vanskelig skal vi egentlig ønske å gjøre det for oss selv?

Superkapitalist varsler kapitalismens død

"Hvor lenge kan vi opprettholde et samfunnssystem hvor 0,01 prosent av befolkningen stikker av med hele gevinsten?"

...lurer mangemilliardær Øystein Stray Spetalen på i avisa Dagens Næringsliv.

Og fortsetter:

"Og hvorfor skal man gi redningspakker for å opprettholde dette systemet?"

Og mannen som i alle år har vært kjent som Norges superkapitalist numero uno er ikke ferdig med dette. Neida.

"Vi kan ikke videreføre dette systemet. Den yrkesaktive befolkningen kan ikke, må ikke og skal ikke ta regningen for den eliten som har gjort feil."

Spetalen får støtte fra økonomiprofessor Kalle Moene:

"Hvis man ser på utviklingen fra 1980-tallet til i dag, har den ene prosenten av verdens rikeste økt sin andel av den totale verdiskapningen. Spetalen er inne på et viktig poeng når han sier at de rikeste skaper systemet for deretter å berike seg på det, og så sender regningen til folk flest."

...samt økonomiprofessor Ola Grytten:

"Spetalen har åpenbart et poeng når han sier at politikerne er for raske med krisepakkene, slik at ting som burde dø ut, ikke får dø ut. Man mister på mange måter ansvaret i finansnæringen."

Det er vel på tide å minne om partiet Fremskrittspartiet sitt syn på slike saker

"Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep."

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein sier dog i en kommentar at han er helt enig med Spetalen.

Mulig Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiet er to forskjellige partier.

Ett parti som har 100% tiltro til kapitalismen og dets evne til å regulere seg selv og ett som mener kapitalismen er i ferd med å kjøre seg selv i grøfta.

20 (urapporterte) Nokas-ran i 2009

David Toska og hans 10 Nokas-medranerne fikk med seg 57 millioner kroner.

Mindre kjent er det at i 2009 så ble 30 personer anmeldt for å ha ranet til seg mellom 30 og 60 millioner kroner.

HVER.

Og trenden fortsetter:

"Hittil i år ligger det an til anmeldelse av ytterligere 16 saker, og tallet vil trolig stige."

Det er NTB som tar seg bryet med å skrive noen ord om dette.

Mens norsk presse er opptatt med helt andre ting.

Den rosa pressen har for eksempel valgt å heller være opptatt av at Trygve Hegnar har tenkt å saksøke en eller annen figur fordi vedkommende har tatt i bruk et nettstednavn med det ganske så vanlige ordet kapital i seg.

I følge, altså, NTB sier skattedirektør Svein Kristensen følgende om ranssaken:

"Vi ser at ressurssterke skattytere benytter avanserte metoder for å unndra betydelige beløp fra beskatning. Dette er grove skattesvik som vi ser svært alvorlig på."

Men at 30 er anmeldt i 16 saker for å på denne måten ha ranet til seg totalt 700 millioner kroner det er det jo ingen som bryr seg om så jeg forstår ikke at du gidder å prate med NTB

Valgundersøkelsen: Frp mister grepet

TV2 melder at 20% av de som stemte Fremskrittspartiet ved valget i fjor høst nå ville ha stemt Høyre.

Men nedturen for Siv Jensen og hennes parti startet allerede i fjor. Myten om Frp'ernes lojalitet ved valg modifiseres av SSBs store valgundersøkelse.

"Tidligere FrP-velgeres lojalitet er dessuten betydelig lavere enn det valgdagsmålingene viste."

Valgundersøkelsen kommer også med mer myteknusing:

"KrFs tap til FrP er klart mindre enn det valgdagsmålingene viste"

Samtidig blir det gjort klart at Fremskrittspartiet mister taket på ungdommen: mens 30% av førstegangsvelgerne stemte Frp i 2005 var det bare 23% som stemte Frp i 2009. Arbeiderpartiet viser helt motsatt trend - bare 11% oppslutning blant førstegangsvelgerne i 2001 mot 33% oppslutning i 2009.

Kodeknekking, anyone?

At partiet får en stadig eldre tilhengerskare er også utrivelig lesning for partieierne - faktisk er det nå bare Kristelig Folkeparti som har en eldre velgermasse enn Fremskrittspartiet. Og det bare såvidt! Gjennomsnittsalderen på Frp-velgere hoppet 4,0 år fra 2005 til 2009 og partiet er nå bare 0,1 år bak KrFs snittalder 49,5.

Men hva med kvinnene? Fremskrittspartiet satset voldsomt på kvinner i fjorårets valgkamp - ja hele partiets landsmøte handlet jo stort sett bare om kvinner og hvorfor disse burde stemme på Frp.

Men hva ble resultatet?

Jo - storsatsningen på kvinner ble en fiasko, gitt: 50% av norske kvinner stemte i 2009 på enten Rødt, SV eller Arbeiderpartiet. Bare 33% stemte Høyre eller Frp.

Og bakgrunnsmaterialet viser at det blant yngre kvinner er en kraftig nedgang i Fremskrittspartiets velgerappell:

"Ved forrige valg så det ut til at FrP hadde fått et gjennombrudd blant yngre kvinner idet 25 prosent av kvinner i alderen 18-29 da stemte på partiet. I 2009 er imidlertid denne andelen halvert til 12 prosent."

Ikke rart, da, at Siv og co i årets landsmøte byttet ut rosa gardiner og blomsteroppsatser med bompengeprat, indre strid og medierådgiver, eldregeneral, mann og motivasjonsekspert Carl I. Hagen med powerpointpresentasjonen "Vi sutrer for lite!".