søndag 21. november 2010

Onani og andre vanskeligheter

Marianne Rumohr har skrevet boken "Vekst og utvikling - hjelpebok ved undervisning i forplantningslære".

I kapittelet om Forplantning har et underkapittel "Onani og andre vanskeligheter" der hun skriver at "leger, prester og psykologer som omtaler problemet gir oss avvikende oppfatninger". Hva leger og psykologer mener om temaet er jo vel interessant nok, men prester?

Men, jaja. La oss lese videre.

På tide med hard facts.

"En amerikansk undersøkelse fra 1923 finner 74,4 prosent blant menn og 45 prosent blant kvinner som på et eller annet tidspunkt - eller jevnt - har onanert. En russisk undersøkelse blant studenter i 1924 fant 53 prosent for de mannlige og bare 15 prosent for de kvinnelige".

Her etablerer lærebokforfatteren at dette med onani er ikke særlig normalt. Og om du skulle tvile så er det bare å spørre presten.

"Blant jødene ble det fra tidlige tider ansett for en stor synd, og denne oppfatning ble tatt i arv av kristendommen. Både den katolske og den protestantiske kirke har regnet og regner vel for det meste fremdeles onani for synd og for unatur."

Eventuelt kan man kikke seg rundt:

"I primitive samfunn regnes onani oftest som en naturlig ting som ikke ofres stor oppmerksomhet".

Er DU primitiv?

"Annerledes er det i de kultursamfunnene. Hos de gamle grekere ble onani spottet og foraktet. Romerne bedømte onani som noe unaturlig og umoralsk."

Rumohrs bok kom ut i 1956.

Er det rart gamlingene ser på Trekant?

Siv Jensens angrep på velferdsstaten

Fremskrittspartiets leder har vært på utenlandstur - og er i alle fall i utenlandske medier tindrende klar på hva som er et av partiets hovedmål. I intervju med Canadas National Post:

"The cradle-to-the grave welfare system needs to be overhauled completely."

Ok? Intet mindre enn som så, nei.

Siv Jensen fortsetter:

"I think we have the ‘Norwegian disease,’ which means that we are so rich, for the time being, that we lean back on our wealth and avoid doing necessary reforms to our economy — reforms that we eventually need to make."

Partiet som her til lands først og fremst er kjent for å starte flertallet av sine setninger med "Det må da være mulig i verdens rikeste land å..." angriper altså denne typen argumentasjon med en gang deres politikere beveger seg utaskjærs.

Noen føres bak lyset, her. Men hvem?

For 20 år siden var partiets formann den gang, Carl Ivar Hagen, også på utenlandsreise. I det han trodde var et lukket forum uten journalister var også han ærlig på hvilken politisk grunnmur partiet har.

"Jeg mener at vi på lang sikt ønsker å privatisere også helseforsikring og alderspensjon. Vi ville også fjerne dem fra statens kontroll. Det er en viktig sak. Vi ville også fjerne mange av de sosiale rettighetene vi har i dag."

fredag 19. november 2010

Ta seg til rette-stat

En statsleder skryter av å ha beordret tortur - og ingen ser poenget med å foreta seg noe som helst mot mannen.

En varsler om den samme statslederens krigsforbrytelser påstås å ha forgrepet seg på to kvinner og etterlyses internasjonalt til stor mediedekning. Storbritannia slår fast at han vil bli arrestert umiddelbart om han setter sine bein på britisk jord.

Den påståtte overgriperen, ja.

Ikke torturisten.

På hjemmebane er Norges overvåkingstjeneste like klare på at det gjelder andre og hyggeligere regler for nære allierte enn for andre.

Overgrep mot nære allierte er viktigere enn overgrep fra nære allierte.

Er dette rettsstat eller ta seg til rette-stat?

lørdag 13. november 2010

Empatikonkurranse: Pelsdyr vs Fisk

Nettavisens redaktør ønsker å legge ned en hel næring fordi man i en kontroll fant at 0,1 prosent - 13 av totalt 13.500 dyr - hadde sår og skader.

I en annen næring så blir det på et år samlet opp og destruert 40.000 tonn døde dyr. Disse 40.000 tonnene med dyr har blitt tatt livet av fordi de har vært syke eller så har de dødd for egen maskin av enten sykdom eller vanskjøtsel.

Hvor mye er 40.000 tonn?

Totalt i norske elver og vassdrag drar landets hobbyfiskere på land 370 tonn fisk per år.

Hundre ganger mer fisk enn det som fiskes på hobbybasis dør altså i fangenskap. På grunn av sykdom eller vanskjøtsel.

Om redaktører kommer til å hisse seg opp over eventuelle sår eller skader på 13 individer av denne haugen på 40.000.000 kilo? Neppe.




Hvorfor? Fisken kjenner jo smerte den også. Og er, som levende vesen, beskyttet av samme regelverk.

Ser fisken rett og slett for lite sympatisk ut?

Har han for lite mimikk, eller for lite av den typen mimikk som vi mennesker er i stand til å fange opp?



Hvilke av disse to bryr DU deg mest om?

Lett å ønske et forbud mot norsk pelsdyrnæring når man ikke er en del av pelsdyrnæringen eller bruker pels. Men hva med et forbud mot salg av pels? Eller oppdrettsfisk? Eller ethvert produkt som kan tenkes å komme fra en næring der mennesker eller dyr lider.

Noe sier meg at interessen for å forby norsk pelsdyrnæring handler mer om misnøye med den norske bondestand og Senterpartiet enn empati for dyr.



123.703 dyr døde under transport til slakteriet i 2009


Frihet

Tankesmien Civita viser til at vi her i landet gjør det middelmådig i Wall Street Journals Indeks over Økonomisk Frihet. Blant annet scorer Norge svært lavt på det som i rapporten omtales som "Labor Freedom":



Gjennomsnittet i verden er her altså 62 poeng mens Norge scorer pinlig lave 47. Begrunnelsen:

"Norway’s labor regulations are rigid. The non-salary cost of employing a worker is moderate, but dismissing an employee is relatively difficult and costly. Regulations on work hours are relatively rigid."


Nå ble jeg litt i stuss over hva Labor Freedom betyr for folk på høyresida. La oss ta en kikk på et av utstillingsvinduene her, USA. USA får hele 95 poeng i Labor Freedom-kategorien.

"The United States’ labor regulations are highly flexible. The non-salary cost of employing a worker is low, and dismissing an employee is not burdensome."

Rwanda, Bahrein, Tonga, Uganda, Kuwait og Georgia gjør det også ypperlig her: enkelt å si opp folk, lave lønninger og goder og få eller ingen begrensninger på hva man kan utsette en arbeider for.

Tror at det å trakte etter å vinne denne konkurransen ikke bør ha topp prioritet.

Frps utstillingsvindu Irland nær konkurs

Irland er i disse dager bortimot konkurs. Frp ber oss se til nettopp Irland for hvordan vi bør styre oss økonomisk.

Eindomsprisene i Irland har rast 35 prosent. Og tapene er for store til at bankene selv klarer å håndtere dem. Staten må inn og balansere. Men er Irland i stand til å balansere? Neppe. I og med at de har følgt alltid rådende høyrepolitikk å kutte i statens inntekter. Irlands nå-status:

"Statens evne til å betjene gjeld avhenger også av skatteinngangen. Den faller ettersom Irlands BNP er sterkt nedadgående. Irland har vist negativ vekst i ni av ti av de siste kvartalene. Dessuten står utenlandske selskaper for en stor andel av Irlands verdiskapning. Ettersom utenlandske selskaper betaler en svært lav skatt på resultat, har den irske statskassen begrenset glede av at for eksempel Google opererer sitt Europa-kontor fra Dublin."

Gjermund Hagesæter ba i 2005 det norske folk om å se til nettopp Irland under den vellåtende overskriften "Mindre skatt - mer velferd!!":

"Lavere skatt og bedre rammevilkår for norske bedrifter vil selvfølgelig øke konkurranseevnen og dermed gi flere arbeidsplasser. Skatte- og avgiftslettelser sikrer dermed at "kaken" som skal fordeles blir større. Irland er et illustrerende eksempel på et land der skattelette har gitt slike positive ringvirkninger."
"Det er i dag bred enighet om at det var skattereduksjonene som la grunnlaget for denne positive utviklingen i Irland. Dette er et konkret eksempel som dokumenterer at mindre skatt - gir mer velferd!"


I Irland har man vært så økonomisk fri at alt har gått aldeles over styr. Men når folket må inn å rydde opp etter festen så sitter man der uten penger til vaskebøtter og kluter.

Irene strammer nå inn og sikrer seg kontroll igjen. Med rasing nedover på den økonomiske frihetsindeks som resultat. Det kan virke som at det å rase nedover på denne indeksen er et positivt tegn.

Norge ligger i så måte ypperlig plassert i det europeiske midtsjikt..

søndag 7. november 2010

Arrester George W. Bush

George W. Bush innrømmer beordring av torturen waterboarding i sin selvbiografi Decision Points som kommer ut på tirsdag. Ikke bare innrømmer han det - han argumenterer for hvor nødvendig det er for et også vestlig demokrati å torturere sine fanger.

«Valget mellom sikkerhet og verdier var presserende. Ga jeg ikke CIA grønt lys, kunne jeg risikere nye angrep mot USA. Dette var en risiko jeg ikke var villig til å løpe»

Forfatteren og journalisten Christopher Hitchens utsatte seg for waterboarding på oppdrag av Vanity Fair. Hans oppsummering var "if waterboarding does not constitute torture, then there is no such thing as torture".

Oppdraget kan oppleves her:




Til dette er det bare én ting å si: om George W. Bush besøker Norge noen gang så skal han arresteres for krigsforbrytelser.

Akkurat som norsk-bosnieren som tidligere i år ble dømt til fire og et halvt år i fengsel for å ha mishandlet serbiske fanger i Bosnia i 1992.

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik nominerte George W. Bush til Nobels Fredspris i 2002.

lørdag 6. november 2010

Flaggførkja , overvåkning og amerikanske interesser

USAs overvåkning av norske borgere startet for 10 år siden.

Norges Forsvarsminister den gang, Høyres Kristin Krohn Devold, poserte da for KK med følgende klesplagg:


Amerikanerne sier i dag at de fikk klarsignal for overvåkningen fra norske myndigheter. Når man ser forsvarsministeren la seg fotografere på denne måten så ser man jo at de kan tenkes å ha et poeng.

Devold var på godfot med amerikanerne. Hennes kollega Donald Rumsfeld - Irak-invadereren, Guantanamo-forkjemperen og tortur-forsvareren - omtalte hun som "glitrende intelligent og interessant" samt "så sjarmerende".







(Bildet av forsvarsministeren drapert i det amerikanske flagg er tatt av Marcel Leliënhof/Tinagent.)
(Kjælenavnet flaggførkja er fra Jon Michelet)

onsdag 3. november 2010

Siv Jensens smykke-korrupsjon?

For ikke mange ukene siden var Kommentariat, presse og opposisjon i harnisk over at enkelte politikere tillot seg å ta i mot gaver.


Politisk ekspert Stein Kåre Kristiansen (TV2):
"Jeg mener de viser skrekkelig dårlig dømmekraft når de tar i mot gaver."


Politisk ekspert Erna Solberg (Høyre):
"Jeg synes verdiene på gavene ikke bør være mer en rundt tusen kroner."


Det som dengang ikke ble tatt opp var at også Siv Jensen tar i mot gaver. Og ikke som et enkelttilfelle - nei, dette er en ordning hun har hatt gående og glede og nytte av i fem år.

Siv Jensen mottar smykker fra en smykkeprodusent og har dem "på lån".

Vanlige folk må betale 350 kroner for å leie et smykke til knappe 2.000 kroner i en måned.

Men Siv Jensen får leie smykker gratis. Og verdien på smykkene er i følge Siv Jensen selv mellom 4.000 og 20.000 kroner.

En av de i Kommentariatet som gikk kraftigst ut for noen få uker siden, Gunnar Stavrum, ser få problemer med Siv Jensens gratis leieavtale.

"At Siv Jensen får låne smykker hos en smykkedesigner som en vinn/vinn–avtale reagerer jeg ikke så voldsomt på."

Verdien av Siv Jensens leieavtale kan vi for eksempel anslås til 30.000 kroner (500 kroner måneden i 5 år).

Navareste ble omtalt som "Pinlig grådig" av Stavrum da hun tok i mot et smykke som viste seg å være verdt 26.500 kroner. Siv Jensens avtale til, for eksempel, 30.000 kroner ser den samme kommentator på som "noe jeg ikke reagerer så voldsomt på".

Korrupsjonsekspert Johan M. Andersen:

"Korrupsjon er å motta utilbørlige fordeler i kraft av sin stilling, og det settes særlig strenge krav til offentlige personer. Smøreturer til rundt 10.000 kroner vurderes som korrupsjon, og når man går over 50.000 kroner er man fort på grensen til grov korrupsjon. Det i seg selv er en alvorlig sak med streng strafferamme på ti års fengsel."

Sa Andersen den gang. Om media bryr seg om å ringe til ham denne gangen det gjenstår å se.