Professorpolitiker Ola H. Grytten

NHH-professor Ola H. Grytten kritiserte regjeringen under finanskrisen for å gjøre alt for lite. I følge professoren så "forstår ikke regjeringen krisen":

"Denne krisen blir svært dyp uten pakker. Og pakkene må komme så tidlig som mulig. Regjeringen vår vil imidlertid helst ligge i etterkant."

Pakker og investeringer var dog ikke nok - også skattelettelser var nødvendig for å sikre investeringer. Noe høyresiden kastet seg på - her ved Siv Jensen:

"Økonomieksperter som redaktør Tom Staavi i Dine Penger, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities og professor og kriseekspert Ola Grytten ved NHH har tidligere tatt til ordre for nettopp raske og store skattelettelser."

Dette var i slutten av november 2008.

Budskapet ble gjentatt i VG i januar 2009:

"Der er lite støtte direkte til folk i denne krisepakken."

Fire måneder senere var det enighet om at krisen var blitt ypperlig håndtert selv helt uten gryttenske "raske og store skattelettelser" eller spetalnske milliardærgarantistordninger. Dette stopper ikke Grytten - nå kommer ny kritikk av regjeringen.

Denne gang dog fra motsatt kant - det ble stimulert alt for mye:

"Det har kommet så mange redningspakker at ingen vet lenger hvor mye som har blitt sprøytet inn i økonomien og hvor det er sprøytet inn. Det var en ekspansiv pengepolitikk, lave renter og dermed billig kreditt som skapte den krisen vi nå er midt inne i. Nå svarer verdens myndigheter på dagens krise med å gjøre akkurat det samme."

Men økonomiprofessor Ola H. Grytten uttaler seg ikke bare til næringslivsmagasiner. Nei, Grytten tar ofte telefonen.

Økonomiprofessor Ola H. Grytten til Med Israel For Fred (MIFF) om Israel og folkeretten:

"Både jødene og palestinerne har folkerettslig grunnlag for hver sin stat i Midtøsten. Likevel kan vi ofte høre at Israel ble etablert på "palestinernes land", og at landområder ble stjålet. Med dette sier man at Israel egentlig er et brudd på folkretten, men det er det ikke (samme hvor mange ganger Kåre Willoch gjentar seg selv)."

Økonomiprofessor Ola H. Grytten til Dagen-Magazinet om boikott av Israel:

"Vi importerer blant annet mye teknologi fra Israel, og i de aller fleste datamaskiner er det komponenter fra Israel. Derfor er det umulig å boikotte israelske varer."

Grytten er også flittig brukt av høyresmia Civita, og er i disse dager ute med et nytt budskap:

"Jeg tror SV har sett sitt snitt til å utvide statlig sektor, og har brukt finanskrisen som påskudd for å gjøre det. (...) Offentlig sektor er svært vanskelig å trappe ned igjen. Ved å bygge opp byråkratiet på denne måten vil det bli veldig vanskelig å trappe ned statens pengebruk fremover. Jeg frykter at handlingsregelen er død."

Av andre highlights kan nevnes at det var Gjedrem som styrte landet under finanskrisa - ikke regjeringen.

Bilspesial: Nye Frp-millioner til milliardærene

I Frps alternative statsbudsjett for 2011 bruker Fremskrittspartiet 2,4 milliarder på å sette ned bilavgiftene. Men av en eller annen grunn velger de ikke å sette ned noe som folk flest hadde hatt umiddelbart nytte av - årsavgiften for eksempel - nei, de setter ned den avgiften som millionærer vil ha mest mulig glede av.

Effektavgiften.

Petter Stordalen kjøpte for noen år siden blant annet en Mercedes-Benz SLR McLaren. Dette betalte han 5 millioner kroner for. Om Fremskrittspartiets budsjett hadde blitt vedtatt hadde denne bilen vært 1.3 millioner kroner billigere å handle inn i år.

Petter Stordalen og hans likemenn vil altså spare flere titalls millioner kroner.

Men nok misunnelse - la nå Stordalen og co få sitte igjen med noen millioner mer i pungen.

Hva med folk flest, får ikke de også vesentlig billigere biler?

Vel, det spørs.

Frps statsbudsjett har overskriften "De eldre først", men pensjonister som klarer seg med småbiler er de som vil ha minst å vinne på Fremskrittspartiets prioriteringer. For de første 89 hestekreftene er avgiftsmessig gratis - Verdens beste småbil blir følgelig bare knappe 7.500 kroner billigere med Fremskrittspartiets opplegg. Ned fra ca 210.000 til ca 202.500.

Men hva med familiebilen? 7-seteren Peugeot 5008 blir knappe 9.500 kroner billigere. Ned fra 356.000 og til ca 347.000.

En overføring fra vanlige folk og til millionærer denne politikken også, gitt.

Hvorfor prioriteres effektavgiften, Fremskrittspartiet?

Når dere selv sier at årsavgiften er den som folk flest vil ha nytte av blir fjernet eller redusert? At de bilistene som har en bil de er fornøyde med også får en skjerv av disse 2,4 milliardene dere bruker på dette formålet hvert eneste år framover.

I stedet får altså de som har mest fra før mest. Klart mest.

Fra dette partiet.

Årsakene til folkeopprøret i Egypt

Høyretankesmia Minerva har gravd opp en undersøkelse fra en amerikansk høyretenketank som de mener er god nok til å si både dette og hint om hva det egyptiske folk mener. Minervaskribenten og NRK-eksperten Jan Arild Snoen trekker fram som det viktigste i undersøkelsen er at regimesjefen ("presidenten") og USA-vennen Mubarak slett ikke var så upopulær.

Ikke spesielt underforstått: er det ikke like greit at han sitter da - han har jo folkelig støtte?

Nå gikk Mubarak av etter folkelig press noen få timer etter publiseringen av funnene så denne varme håndsrekningen til ham fra Oslos blå bastion blir en historisk parantes - men undersøkelsen sier en del andre vesentlig mer interessante ting. For eksempel: hvorfor man egentlig ønsket å fjerne den sittende, sekulære sjef.

60 prosent av de spurte viser til dårlige økonomiske kår, korrupsjon og arbeidsledighet som de viktigste årsakene.

At regimet var for lite islamsk eller for vennlig mot USA eller Israel fikk alle tre under 5% støtte.

De som mener muslimer er det samme som sharia kan også sove bedre om nettene: bare 12% av de spurte er for innføring av sharialover.

Ett og annet å lære seg om det egyptiske folk her altså.

Og hvorfor folket skulle velge seg et muslimsk brorskap - om det som Minerva mener er fakta om Egypt faktisk er fakta om Egypt - det framstår som noe uforståelig

Men det viktigste i følge høyretankesmien Minerva er altså at ganske mange likte Mubarak.

Som hadde nektet folket den vel viktigste valgfrihet i 30 år.

Av andre innspill fra høyresida i denne saken kan vi nevne Mørkeloftet som heller ønsker diktatur enn demokrati, Fremskrittspartiet Siv Jensen som ønsker å nekte et parti som kan komme til å ha 25% - 40% støtte å stille til valg og høyreideolog Torbjørn Røe Isaksen avsluttet sin kommentar på stoda i Egypt med "dersom det noensinne er viktig å være gjerrig, så må det være når det gjelder å frivillig skape onder. Og enhver revolusjon rommer noe ondt.".

Ikke høyresidas finest hour, dette.

Men la oss heller snakke om stillingtagninger i gamle dager, dere.

Høyres ønske om deltagelse i invasjonen av Irak

Kjell Magne Bondevik sier i dag at han selv var motstander av en invasjon av Irak, men at det var harde diskusjoner om dette i regjeringen. Så harde var diskusjonene at han omtaler perioden som den mest krevende i hans regjeringstid.

Om Bondevik var mot og det var harde diskusjoner så må det bety at Høyre var for å marsjere sammen med Bush inn i Irak.

For hvem andre skulle det ha vært tøffe diskusjoner med?

Og det var jo det inntrykket alle hadde i månedene fram til krigsutbruddet.

Folk fra Fremskrittspartiet og Høyre var sjelden å se i antikrigsdemonstrasjoner.

Som Trond Giske sa det foran 115.000 på Youngstorget 15.februar 2003:

"Er vi villige til å dø for dette? Er vi villige til å drepe for dette? Er det dette den norske regjeringen vil?"

Regjeringen sa takket være Bondevik og KrF heldigvis nei.

En blå-blå regjeringsvariant ville marsjert inn sammen med Bush.

Uten mukk.

På tide høyresiden tar et oppgjør med sin trang til å følge USA i ett og alt uansett hvor overveldende informasjonsmengden som taler mot USAs påfunn måtte være.

Carl Ivar Hagen:

"Da jeg var liten, spurte jeg mine foreldre om hvorfor ingen grep inn og stoppet Hitler da man så hva som skjedde på 30-tallet. Jeg ønsker ikke at mine barnebarn om 8-10 år skal spørre meg om hvorfor man ikke avvæpnet Saddam Hussein."

---

935 måter å starte en krig

Max Manuser både her og der

VG og Dagbladet hyller i dag Norges superhemmelige spiongruppe E 14 som brakte fred og godhet til verden i en tiårsperiode fram til 2005. Deltagerne her omtales som moderne kopier av Max Manus. Som jo vel da også på fredelig og gentlemansk vis spionerte for Norge i utlandet.

Noen timer etter hyllingen utrykker de samme aviser bekymring over at norske interesser i Egypt er truet av spioner.

"Vi har grunner til å grunner til å tro at det foregår innsamling av informasjon om norsk utenrikstjeneste. Vi kan ikke kommentere hvilke tiltak vi selv setter i gang for å forhindre det, men vi er kjent med problemstillingen og at det finnes slike utfordringer her."

Som man skriver i avisene i Egypt i dag: våre beste menn gjennomfører nå informasjonssamlende heltedåder på fredelig og gentlemansk vis og sikrer med dette at våre interesser ivaretas. Akkurat som Max Manus.

Ulikhet - ja takk

Erik S. Reinert utlegning om finanssektorens heiagjeng hadde et par referanser til Cambridge-økonomen José Gabriel Palma og et par figurer av hans som visstnok skulle legges ved rapporten. Vel, disse finner jeg ikke.

Så kjapp googling og her er de nok.

Noen vedlagt nedenfor. Oppsummert: finanssektoren vokser på bekostning av produksjon og dette skaper større ulikhet og gjeldsbyrde for folk flest.

"The virtual reality of exploding net worth and easy access to credit was encouraged, even though many people could not really afford it. The neoliberal thinking was that this consumption should be fueled by part paying and part lending. Rather than paying the level of wages that were necessary to achieve the growth of aggregate demand required to sustain the process of capital accumulation, it was much better for the capitalist elite to ‘part-pay/part-lend’."

I gamle dager var også høyresiden i stand til å se farene med spekulasjonsøkonomi. Men fra og med ca 1980 så har markedets ufeilbarlighet vært mantraet. Selv finanskrisen har ikke vært noen vekker.

Palma: "Revenge of the Market on the Rentiers"

Finanssektorens heiagjeng

Økonomen Erik S. Reinert trakk seg fra finanskriseutvalget, men han leverte en kommentar i "Notater utarbeidet til finanskriseutvalgets arbeid".

Mye interessant både om "finanssektorens heiagjeng" på og oljefondets plasseringer som omtales som "monopolpenger også på lang sikt".

"Thomas Jefferson, den mest konservative av USAs founding fathers, var også den som var klart mest kritisk til bank- og finansvesen. Det å være konservativ (‘høyrevridd‘) betød for Torkel Aschehoug at han ville beskytte realøkonomien fra ødeleggende spekulasjon, nå betyr det å være nyliberal (‘høyrevridd‘) å mene at markedet ikke kan ta feil. At konservative tenketanker – både internasjonalt og her hjemme – opptrer som heiagjeng for finanssektoren er et helt nytt fenomen."

"Vi står ikke foran noen konspirasjon, men det finnes helt klart at en innflytelsesrik politisk gruppe i USA har som målsetning å reversere reformene fra The New Deal. Denne gruppen overlapper med finanskapitalens heiagjeng. Dersom denne fraksjonen vinner frem vil finansøkonomien overta i en lang periode, og fallet i lønninger vil bli permanent, også i den utviklede verdens kjerne."

"Prosessen med fallende lønninger og økende andel av FIRE-sektoren i BNP som begynte i den økonomiske periferien på 1970-tallet – og har vært fullstendig oversett er blitt verdensdekkende. Som amerikanerne sier: 'the chickens have come home to roost'. Man blir innhentet, på hjemmebane, av feil man har begått for lenge siden. Kapitalismen trenger kjøpekraft, og å fjerne så mye kjøpekraft fra flertallet av befolkningen er på sikt å ødelegge kapitalismen."

I USA ble BNP-nivået fra 1929 ikke nådd før flere år ut i 2. Verdenskrig. Krig er den ultimate keynesianske forbruksmekanisme fordi den skaper en situasjon der politiske og fagøkonomiske bekymringer om inflasjon forsvinner, og det investeres og brukes enormt med penger i realøkonomien. Verden gjør da det motsatte av å spare, den dis-saves. Krig virker også svært teknologidrivende fordi staten etterspør produkter som ligger på grensen til det teknologisk mulige (Werner Sombart: Krieg und Kapitalismus, 1913). Har man først forstått disse mekanismene skulle det være mulig å investere mer i realøkonomien gjennom å erklære krig mot miljøforurensning og gammeldagse energiformer og oppnå samme økonomiske oppgang som
konvensjonelle kriger alltid har skapt.

---

Intervju hos ABC Nyheter

Finanskriseutvalgets utredning: Bedre rustet mot finanskriser

Frp: Med CO2 skal Nordpolen smeltes

Partiet Fremskrittspartiet synes den globale oppvarmingen går for tregt, og ønsker å slippe ut mer slik at nasjonen snarest mulig kan ta del i alt det positive en varmere jordklode fører med seg.

Det er mangeårig medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Øyvind Korsberg som målbærer politikken:

"Vi ønsker å slippe ut mer CO2 for å få fortgang på issmeltingen som kan åpne Nordøstpassasjen."

Det er mulig at problemet her er at Korsberg målbærer en alt for stor tro at mennesker kan påvirke den globale oppvarming gjennom CO2-utslipp.

Carl Ivar Hagen for noen måneder siden:

"Vi har klimaendringer, ja. Men at det skyldes de tre-fire prosentene CO2 som mennesker slipper ut har jeg liten tro på."

Så klima-Korsberg kan nok risikere et klaps på fingeren nå.

Eller, hvem vet med dette partiet for Klare Svar.

---

(Det nydelige Nordpolen-bildet er snappet fra Aftenposten.)