Om å skape sitt eget velgergrunnlag

Harald Berntsen hadde en tankevekkende kronikk i Dagbladet i går - "Frp mot de fagorganiserte" (ikke på nett). Berntsen skriver:

Under stortingsbehandlinga av endringer i yrkestransportloven gikk Frp imot det faglige kravet om rett for ansatte til å gå over fra stilling i tapende til vinnende selskap og til å beholde lønnsansiennitet ved anbudskonkurranser i kollektivtransport. Et slikt krav ville jo underminere hele vitsen med konkurranseutsettingen, konkurransen om å ha de laveste arbeidskraftkostnadene.

Så om du bor på Vestnes og jobber i kiosken på ferja som går til Molde så er Frp i mot at du skal kunne fortsette å ha denne jobben om selskapet som eier ferja taper den neste anbudskonkurransen. Du må søke om jobb som kioskarbeider i det nye ferjeselskapet og starte på bunnen igjen. Uten ansiennietet i det hele tatt. Og med endrede lønns- og arbeidsvilkår. Og om nye to eller fire år er det samme runden på nytt igjen.

Og det samme gjelder, naturligvis, bussjåfører. Kan noen være overrasket over at stadig flere av våre bussjåfører kommer fra Øst-Europa? Lønns- og arbeidsvilkår er blitt så dårlige at nordmenn ser seg om etter andre jobber.





Men kollektivtransport er altså bare starten. Frp ønsker mer av denne utviklingen. Senest i dag varsler Frp om en ny bransje som skal følge samme utvikling med forverring av arbeidsvilkår: sykehjem. Er du sykepleier eller jobber på kjøkkenet på et sykehjem må du altså måtte innfinne deg med en tilsvarende lite forutsigbar arbeidstilværelse:

Carl I. Hagen ser for seg at pasientene ved et sykehjem deles i fire grupper, etter hvor stort pleiebehov de har. Det blir igjen utgangspunktet for prissettingen på anbudet sykehjemmet leverer. Hagen vil også ha et skarpt skille mellom kontoret som bestemmer hvem som skal få plass, og de som tilbyr plasser.

Berntsen skriver videre:

Dette gjør Frp et utpreget politisk uttrykk for små og mellomstore bedriftseiere, særlig den stadig økende mengden av kontraktører som både privatisering og konkurranseutsetting under skiftende regjeringer - og outsourcing innen det private næringslivet - har produsert de siste 20-30 åra. Ved å gå i spissen for privatisering og konkurranseutsetting har Frp - med god hjelp av andre partier - så å si skapt sitt eget velgergrunnlag.

Det er helt rasjonelt at en eier av et par trailere, som konkurrerer med andre småeiere om å få anbud på kjøring for postvesenet eller andre større konsern, vil oppfatte organisering og krav om tariffavtale for sine sjåfører, samt økning i skatter og avgifter, som ødeleggende for hans eller hennes mulighet til å gi det billigste anbudet og dermed være i stand til å betale rentene på bankgjelda og overleve.

Frp samler slike grupper bak hovedparolen om sterk nedsetting av skatter, avgifter og offentlige inngrep, inkludert bruk av progressiv skatt til å utjevne inntektsforskjeller.

Nei la oss heller snakke om Mulla Krekar, Erik Fosnes-Hansen og Heide Grande Røys sine sengekamerater, folkens.

---

Ali Esbati om sammenhengen mellom velferdsstatsomfang og fagforeningsstyrke.

Siv Jensens likelønnsløgn

Mens politiske kommentatorer lot seg blende av faner, plakater, lyssetting og oppramsing av damenavn og tok Frps forslag/"forslag" om likelønn for kvinner for god fisk - og ja endog terningkast fem - har Sykepleierforbundet tatt partiet på litt mer alvor og satt seg ned og lest hva som faktisk ble nedfelt i partiprogrammet etter Hallelujaforestillingen ved Gardermoen.

For i partiprogrammet skal det, jo, formuleres det man har tenkt å jobbe mot de neste fire år.

Men i partiprogammet for de neste fire år som ble banket på landsmøtet stod det...trommevirvel...ikke det skvett om likelønn. Sykepleierforbundet:

For oss er det ganske klar tale. Det viser at man ikke er villig til å gå hele veien, man er ikke villig til å sette det ned i et partiprogram og forplikte seg til det.

Når sant skal sies så står det indirekte en setning om likelønn i partiprogrammet om man leter lenge nok:

Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.

Får en deja-vu følelse her. Man skriver i partiprogrammet at man er mot reguleringer av finansvirksomheten men påstår at man er veldig for og nå skriver man at man er mot å jevne ut lønnsforskjeller mens man drapert i flomlys og gigantiske bilder av feminister i bakgrunnen påstår at man er for.

Man undres hvorfor partiet ikke settes til veggs av de som har det som jobb å sette kritisk søkelys på det meste i vårt samfunn.

At det å rable ned noen ord i hurten og sturten og legge det i Stortingets posthylle for aldri å bli gjort noe med av landets betalte vaktbikkjer får lov til å bli likestilt med det som vedtas ønsket gjennomført og nedfelles i partiets program som man går til valg på til høsten er ikke særlig bra, vel.

Fagorganisering fungerer

Fremskrittspartiet og andre høyrepartier har kjempet mot arbeiderorganisasjoner siden tidenes morgen. Sammen står arbeiderne som kjent sterkt - og det er jo naturligvis aldeles ikke i interessene til kapitalist- og blårusspartiene på høyre fløy.

Om noen skulle være i tvil om hva sterke arbeiderorganisasjoner er i stand til å oppnå så er det nok å ta en titt på hvordan arbeiderne i offentlig sektor sine pensjonsrettigheter i disse dager sikres.

Arbeidstakerne krever at den framtidige tjenestepensjonsordningen blir minst like god som dagens. Det betyr en garanti om pensjonsutbetaling tilsvarende to tredeler av sluttlønn ved fylte 65 år, og 30 års opptjeningstid.

Om arbeiderne i privat sektor var like godt organiserte hadde de hatt sjanse til like gode pensjonsrettigheter de også.

Alene står man sterkest sier Fremskrittspartiet.

De om det.

Forøvrig (1): Noe ensformig framstilt i mediene denne saken.

Forøvrig (2): Hva er det egentlig som vil skje om privatiseringskameratene Høyre og Fremskrittspartiet tar over styringen? Jeg forstår jo godt at private firmaer kan levere lave anbud når de kniper igjen på pensjonsordningene til sine ansatte.

Hedmark-bedrifter går for minimum-OTP. Mer enn åtte av ti bedriftsledere i Hedmark vil nøye seg med minimumsordningen for obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Om Finanskrise, blå underbudspolitikk, fremmedfrykt, fri flyt og arbeidsledighet

Vil kombinasjonen finanskrise, fallende etterspørsel, fri flyt av arbeidskraft og blå ønsket politikk om at enhver skal være sin egen lykkes smed på arbeidsmarkedet og kunne underby sin sidemann så mye han bare orker en oppskrift på fremmedfiendtlighet og rasisme?

Hvorfor skulle ikke nordmenn reagere på samme måte som engelskmenn nå gjør: hisse seg opp over fremmedarbeidere som tar på seg jobber for en lønn som man må på bo på brakker med plass til 10 på hvert rom for å overleve på?

I stedet for å hisse seg opp over politikere som med viten og vilje gjør slikt mulig gjennom undergraving av fagforeninger og jubel over at kapitalistene glupsk grafser til seg billig arbeidskraft slik at de kan opprettholde voldsomme utbytter som sikrer enda flere hyttepalasser i den norske fjellheim for kapitalisten og hans familie?

Hvorfor er blå politikere mer tilbøyelige til å føre fremmedfryktgryende politikk? Er det fordi de selv hanker inn de fleste fremmedfryktstemmene og dermed ser for seg å score dobbelt på situasjonen?

Slike problemstillinger:

Unite shop steward Kenny Ward said workers were "determined to achieve a victory at Lindsey because this is where the fight started". He said people had had enough of employers using "unjust laws" to "pitch one European worker against fellow European workers" in the pursuit of profit.

...blir det norske varianter av om de blå tar over til høsten.

For er det dette som skal bli hverdagen for ikke bare den europeiske arbeider som kommer hit:

Ved et tilfelle ble arbeiderne også kjørt ut til åkrene i en kjølebil som vanligvis brukes til å frakte jordbær ut til butikkene. - Vi var femti mennesker inne i bilen, uten kommunikasjon med sjåføren, uten lys, uten luft. En dame besvimte der inne, sier Bogumila Oljniak.

...men endog den norske arbeider for å overleve i konkurransen med resten av Europa.

En konkurranse som i følge det blå reklamemateriell visstnok ikke bare skal komme kapitalister til gode - men menneskeheten som sådan?