Skattelistene vant valget

De rødgrønne vant en knepen seier i Stortingsvalget 2009.

Men hvilken sak vippet tilstrekkelig antall velgere over på rødgrønn side?

Jo: skattedebatten.

For de blå partiene klarte aldri å forklare folk flest hvorfor det var fornuftig politikk å gi landets 17 rikeste 521 millioner i skattegave.

Men hvordan oppsto denne saken? Jo, gjennom offentlige og lett søkbare skattelister.

"Klassekampen har også gått gjennom de 17 rikeste i landet. Med en samlet formue på over 50 milliarder vil de få en skattelette på nær 521 millioner kroner med Frps opplegg."

Offentlig og lett tilgjengelig informasjon om skatt, skattepolitikk og partiinntekter gjør det å framarbeide følgende konklusjon til noe enhver kan sysle seg fram til uten større arbeid:

"Sammen med profilerte og steinrike Frp-støttespillere som Stein Erik Hagen, Jacob Stolt-Nielsen og Wilhelm Wilhelmsen, vil disse tjene store penger om Frp overtar makta i Norge. Hagen vil få 13 millioner i året i skattelette med Frps opplegg, mens Spetalen vil få en lettelse på drøye 12 millioner. Stenshagen på sin side vil spare 3,5 millioner i skatteutgifter i året hvis Frp får bestemme."

Enhver interessert borger av dette land vil altså raskt kunne etablere hvilke partier som finansieres av rikinger, står for riking-vennlig politikk og hvilke million- og milliardsummer det er tale om at disse partiene er villige til å gi til nasjonens allerede mest bemidlede.

Ikke rart at de samme partier kjemper med nebb og klør for å få denne informasjonen hemmeliggjort.

Man kan naturligvis ikke bruke riking-hemmelighold som argument, så derfor kommer man med argumentasjon a la "barn mobbes fordi foreldrene ikke er rike" (har man tenkt å forby statussymboler og det å kle opp barna sine dyrt også?) og at "kriminelle bruker skattelister for å finne ut hvem de skal rane" (som om de kriminelle slutter å begå lovbrudd om skattelistene blir utilgjengelige).

De blå sliter her. De sliter veldig.

Dårligste valgkamp 2009: Frp

Partiet Fremskrittspartiet var det som opplevde størst velgerfrafall i månedene fram mot valget og kan følgelig kåres til det partiet som gjennomførte den dårligste valgkampen.

Partiet tar suverene seire enten man nå tar utgangspunkt i gjennomsnittsmålingene for mai (ned 3,5 prosentpoeng) eller april (ned hele 4,1 prosentpoeng) og sammenligner med valgresultatet 14.september.

Verken Valgcamp og pølsegrilling, politisk faneflukt eller løgnaktig asylsøkerhets klarte altså å overbevise folk flest om at partiet var noe man ønsket seg i regjeringskontorene.

Tvert i mot så løp 125.000 velgere bort fra partiet og over i tryggere og mer forutsigbare havner i månedene fram mot valget.

Som så ofte før.

Ja faktisk presterte Frps ledelse så dårlig at fasiten viser at de gjennomførte en fire ganger dårligere valgkamp enn såvel Venstre.

Partiet Venstre hvis partileder, som kjent, trakk seg noen få timer ut i valgkvelden.

Aardal knuser valgresultatmyter

Valgtapet var bare så vidt konstatert da høyresiden satte i gang med kreativ historieskriving for å unngå å snakke om egen fadese.

Bernt Aardal slår tilbake med, formodentlig, fakta og sånt.

Og knuser fem blå myter.

"Det rødgrønne flertallet skyldes den skjeve geografiske fordelingen av mandatene"

Resultat: FEIL.

"De tre regjeringspartienes samlede mandattall ville blitt redusert med ett mandat, men fortsatt flertall. Rødt ville få et mandat, slik at de rødgrønne samlet ville fått 86 mandater. Vi ser for øvrig at både FrP og Ap har fordeler av den geografiske skjevfordelingen."

"Hvis sperregrensen hadde vært lavere ville Venstre sørget for borgerlig flertall"

Resultat: FEIL.

"Selv om Venstre fikk 7 mandater, ville FrP miste 2 mandater og H og KrF miste 1 mandat hver. Selv om Sp ville miste 1 mandat, ville regjeringspartiene beholde flertall med 85 mandater."

"Hvis styringstillegget i valgordningen ble tatt bort, ville de rødgrønne miste flertallet"

Resultat: FEIL.

"Riktignok ville Ap mistet 2 mandater, men Rødt ville til gjengjeld vunnet 1 mandat. Venstre ville vunnet 2 mandater, men FrP ville mistet 1. FrP er med andre ord blitt så store at de også trekker fordeler av "styringstillegget". Samlet sett beholdes det rødgrønne flertallet, men med Rødt på vippen."

"Hvis Venstre hadde fått 337 flere stemmer i Hordaland og Høyre 788 flere stemmer i Vestfold ville det blitt borgerlig flertall

Resultat: FEIL.

"Det er riktig at disse tilleggene ville gitt Venstre ett distriktsmandat i Hordaland og Høyre ett mandat til (i alt 2) i Vestfold. Men som vi ser, ville de rødgrønne beholde flertallet med i alt 85 mandater. Påstanden er med andre ord ikke riktig."

"Hvis hele landet hadde vært en valgkrets, ville de borgerlige vunnet"

Resultat: FEIL.

"De rødgrønne ville da fått 84 mandater, mens V, KrF, H og FrP til sammen også ville fått 84 mandater. Pensjonistpartiet ville med andre ord kommet på vippen."

---

Er Pensjonistpartiet - med sine 0,4 prosent stemmer - rødgrønt eller borgerlig? Og hvorfor i alle dager ønsker jeg meg et politisk system der jeg skal gå rundt å bekymre meg for - eller i det hele tatt tenke på - NKP og Pensjonistpartiet? Og er det noen partier i dette landet som ønsker et slikt system? Det måtte i så fall være NKP og Pensjonistpartiet.

Og kanskje Norgespatriotene eller Vigrid.

Vigrid på vippen hadde vært noe.

Partiløs, valganalytisk valganalyse

Partiløs, valganalytisk valganalyse 20. mai 2009 - "Fremskrittspartiet mot tidenes valg":

Får vi en valgkamp der innvandringsrelaterte spørsmål blir dominerende, så kan det til og med gå opp i mot og kanskje endog over 30 prosent. Også eldreomsorg og til dels skatt er gunstige saker for partiet. Blir valgkampen derimot dominert av skole eller EU, så ligger et fall ned til 24 og kanskje helt ned mot valgresultatet fra 2005 på 22, litt i kortene. Det mest sannsynlige er en mer fragmentert valgkamp hvor flere saker er viktige. Det borger i så fall for et mellomscenario på noe rundt 26-27 prosent.

Det er uansett ikke til å komme forbi at Frp har sitt livs sjanse til å levere tidenes valgresultat. Partiet har for tiden landets mest lojale velgere, det er det klart største opposisjonspartiet til en lite populær regjering og man er ikke bundet av noe regjeringsalternativ. Greier Frp å gripe denne enorme sjansen?

Fremskrittspartiet endte opp med 22,9%. Et resultat Siv Jensen påstår hun var strålende fornøyd med.

Og nestleder Per Sandberg sin oppsummering: "Et knakende godt valg".

At blå og blå partier heller ønsker å diskutere valgordningen i stedet for å analysere tidligere spådommer det forstår jeg godt.

---

Tøys om valgordningen

Adolf Hitler frustrert over Erna og Siv

En borgerlig-sympatiserende Adolf Hitler kommenterer valgkampen fra bunkersen sin i Berlin. Skuffelse over Ernas borgerlige svik mens Støre og Giske får ros.

Ett håp gjenstår: å være for det vi er for og mot det vi er mot.

Fredsarbeid: Blå bunnplassering

Norges Fredsråd gir de to blå partiene Høyre og Frp terningkast 1 sin vurdering av samtlige partiers partiprogram:

Fredsrådets 22 medlemsorganisasjoner har igjennom dette prosjektet identifisert og ti fredspolitiske indikatorer, og bedømt ni partiers politiske program ut fra disse. I denne mappen finner nærmere informasjon om prosessen, indikatorene og prosjektet som helhet. Det er viktig å understreke at denne analysen kun gjennomgår partienes fredspolitikk slik denne fremkommer i de program partiene stiller til valg på i 2009.

Organisasjonen har vurdert følgende "fredspolitiske indikatorer":

• Nedrustning
  
• Afghanistan
  
• Kvinner, fred og sikkerhet
  
• Våpenhandel
  
• Verneplikt
  
• Defensiv forsvarspolitikk
  
• Sivile fredsstyrker
  
• Støtte til fredsbevegelsen
  
• Fredsundervisning og fredskultur - FN og Folkerett
  

...og man ender opp med følgende helhetsinntrykk:





Fredsrådet oppsummerer partiet fremskrittspartiet på denne måten:

I Frps prinsipprogram for 2009-2013 omtales ingen form for fredspolitikk eksplisitt. Begreper som "fred", "ikkevold" eller "nedrustning benyttes heller ikke i dette tolv siders dokumentet. (...) Det er ingen tegn til at noen som helst av Norges fredsråds innspill til Frps programkomité er kommet inn i partiets endelige program.

...noe som kommer tydelig fram på side 25:





Gandhi hadde nok ikke stemt Siv.

Men i stedet er man mer opptatt av for eksempel skatt. Enda vanlige folk betaler like mye i skatt uansett hvem som styrer.

Bondepartiet leverer

Liv Signe Navarsete leverte en ganske drøy påstand i TV2s partilederutspørring tidligere i uken:

Det er en større optimisme i landbruket når Senterpartiet er i regjering. I de siste 20 år har vi sittet i regjering syv år. I de syv årene har inntektene økt med til sammen 8,9 milliarder. De andre 13 årene har inntektsmulighetene blitt redusert med en halv milliard.

Bergens Tidendes faktasjekk har konkludert med at påstanden er sann. Og legger til:

Netto inntektsvekst vært 6,4 prosent i gjennomsnitt pr. år, de årene Sp har vært i regjering. Årene Sp ikke har vært i regjering har veksten vært 2 prosent i gjennomsnitt.

Om noe annet parti leverer like mye til sine kjernevelgere som Senterpartiet?

Neppe.

Norges minst nøytrale valganalytiker

Prisen går til Svein Tore Marthinsen.

Marthinsen, som framstiller seg selv som "partiløs" og i Nettavisen slakter Kristin Halvorsens innsats i såvel gårsdagens TV2-debatt som kveldens partilederutspørring og hadde følgende å si om partiet SV i en bloggpost "SVs sanne ansikt" tidligere i år:

SV har skjult ansiktet sitt bak vasne regjeringskompromisser en god stund nå. Men på helgens landsmøte viste de det fram igjen. Og det var ikke noe særlig vakkert syn. (...) Det autoritære og intolerante ansiktet til SV er dermed vist fram. Her har alternativ tankegang ingen plass. Mangfoldet, som partiet liker å snakke varmt om, blir til et enfold.

Blir det partiløs, nøytral valganalyse av slikt.

Marthinsen har tidligere fortalt oss om "behovet for en høyreorientert avis som kan dekke opp for det blå vakum som eksisterer i norsk offentlighet i dag". Marthinsen insisterer på at noe må skje for "den generelle venstrevridningen, paret med den vasne sentrumsprofilen i medier som en gang var høyreorienterte" er åpenbart så lite holdbar at Marthinsen motiveres til å skrive lange Minervainnlegg om saken.

Blir det partiløs, nøytral valganalyse av slikt.

Marthinsen mener at pressen har en panegyrisk holdning til Jonas Gahr Støre og ramser opp regjeringens 10 verste løftebrudd. Marthinsen mener også at Jens Stoltenberg "lenge har forsøkt å bløffe velgerne".

Blir det partiløs, nøytral valganalyse av slikt.





Bunnivået hva angår partiløs valganalyse ble dog muligens nådd da valganalytikeren i en kronikk i Aftenposten høyttenkte rundt "hva om Frp kommer i regjering og alle får det veldig mye bedre og ingenting av det som kan slå uheldig ut i partiets politikk inntreffer - ja Tenk om Frp lykkes? - kan det nå være så galt!?"

Har forsøkt å kommentere denne bloggposten på Marthinsens egen blogg men Marthinsen velger å ikke publisere. Så derfor følger kommentaren her:



Jeg prøver meg med en kommentar til da den forrige må ha forsvunnet på veien.

Det eneste du oppnår med denne artikkelen er å få oppfylt et eventuelt ønske om å ikke bli tatt alvorlig som nøytral valganalytiker. I denne Frp-Halleluja-kronikken der du stiller opp en alt annet ann analytisk problemstilling "Hva om alt Frp står for blir en dundrende suksess og at ingen av de innvendingene som reises mot partiets politikk slår til" er det ingenting å si på som meningsytring, men som en ytring fra en selvtitulert "partiløs valganalytiker" som nekter å oppgi partipreferanse så blir det jo bare snålt.

Jeg tror du må velge om du (a) skal blogge egne politiske standpunkter og håp eller (b) levere, presumtivt, nøytrale valganalyser. Du kan ikke forvente å bli tatt på alvor med begge hatter på.

Om du velger "nøytral valganalyse"-hatt i framtiden kommer jeg til å ta alt du analyserer deg fram til med digre klyper salt fordi jeg, etter dette Hallelujainnlegget, ikke stoler på at du klarer å fristille deg.

Partiløs er det mange av oss som er. Men det vil ikke si at vi er uten preferanser for det ene eller andre. Så også med deg vil jeg tro. Partiløs er m.a.o noe helt annet enn nøytral.

Og i en rolle som valganalytiker - endog "partiløs" - så ligger det i bunnen vel et visst krav om en profesjonell nøytralitet?

Som Hallelujaartikkelen ikke vitner særlig mye om.



Marthinsen presenteres som nøytral valganalytiker av blant andre NRK, Nettavisen, VG og Dagbladet.

Kåringen Norges minst nøytrale valganalytiker er forøvrig uhøytidelig.

---

Partiløs, valganalytisk valganalyse