tirsdag 7. april 2009

Kulturrådet raderer ut venstresideaviser

Norges beste radikale avis, Le Monde Diplomatique, ser ikke ut til å overleve Kulturrådets beslutning om å kutte den lille støtten avisen har hatt de siste årene.
Norske Le Monde diplomatique ble også drevet som en idealistisk non-profit avis. Med Norsk kulturråds støtte på 15 prosent – ikke engang én årslønn – dekket vi kostnadene med et skrik.

Eksempelartikler fra siste nummer:

- Trenger vi Finanssektoren?
- Biodrivstoffets bakside
- Har Israel tapt legitimitetskrigen?
- Endelig fred i Kashmir
- Massenes visdom eller ekspertisens endelikt?
- Hva kan vi lære av krisen i 1873?

Avisen distribueres blant annet som et vedlegg til Dagsavisen én fredag i måneden og er så tettpakket av solid, oversatt stoff at man maksimalt klarer å fordøye en artikkel om dagen.

Originalavisen er på fransk og i og med at den fransklesende del av det norske folk er forsvinnende liten så forsvinner dette europeisk/franske perspektivet fra norsk mediebilde.

Et perspektiv som har vist seg å være vesentlig annerledes enn det engelsk/amerikanske som det norske nyhetsbildet ellers er bortimot 100% fyllt opp av.

Er Kulturrådet så politisk nykorrekt at man følte man måtte kutte to venstresideaviser for å kunne kutte støtten til det kristenfundamentalistiske tungetaleorganet Norge IDAG?

For å "slippe bråk" fra den kristenkonservative høyresiden?

Som om det skulle være mulig...


Til forskjell fra en presse som domineres av engelske kilder, kommer journalistene i Le Monde diplomatique helst fra franske, spanske og arabiske kultur- og språkområder. Fordi Kulturrådet prioriterer «original» norsk journalistikk, risikerer altså norsk og skandinavisk offentlighet å miste hva 46 andre land har tilgjengelig på eget språk.


Også den kommunistiske avisen Friheten - som oppstod som en del av motstandskampen mot nazistene under krigen - mister støtten:

Det er unikt i norsk pressehistorie når Friheten regelmessig kan gi ut en 12-16 siders ukeavis, med en redaktør på en beskjeden halvdagslønn og en ombrekker med maks to ukedagers lønn. Alt det øvrige avisarbeidet er basert på frivillige medarbeidere og pengeinnsamlinger blant lesere. Derfor er det skammelig at folk som ikke har lest avisa over tid, nå forsøker å kvele den ved å nekte den støtte av skattepenger som også dens lesere gjennom årtier har innbetalt.


Hele kuttlisten:



Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen reagerer på Norge I DAG-kuttet:

Dette er nærmest skandaløst, og kan nesten karakteriseres som et statlig maktovergrep mot pressefrihet og pressemarked. (...) Dette er bare nok et grep for å forsterke den systematiske avkristningen som denne regjering driver med i dette landet. Norge IDAG skriver om religiøse spørsmål på en slik måte at det ikke er egnet å støte noen


Den samme Ulf Erik Knudsen uttalte i fjor sommer følgende:

Noe av det første vi vil gjøre er å kutte pressestøtten. (...) Vi vil heller prioritere lokalavisene, sier Knudsen, som mener avisene må skjerpe seg og gjøre seg mer salgbare. (...) De kan ikke regne med støtte. De må orientere seg mot det publikum liker. Det er markedet som bestemmer hva som er kvalitet, selvfølgelig er det det.


For ordens skyld: ja, det er den samme Ulf Erik Knudsen. Som den gang resonnerte som Hegnar gjør i dag: Le Monde Diplomatique "er det reneste rør" og pressestøtte er fysj. Hegnar er dog ikke på kristenstemmejakt og snur dermed ikke kappe etter vind. I motsetning til Knudsen som virker å knapt nok fundere et sekund over hva han mente i går om det å mene det motsatte i dag er mer opportunt.

Den kristenkonservative høyresiden har mobilisert - og fått gjennom - vesentlig mer trøkk enn venstresiden i denne saken. Er det et uttrykk for at pressen i Norge i 2009 er venstreorientert?

Eller er det uttrykk for det motsatte.

Jeg tror det er på tide at norske avisredaktører må forstå at de også kan bli utsatt for en vurdering. Det er ingen ting spesielt for oss å vurdere aviser. Vi vurderer hvert år seksti til sytti kulturtidsskrift og flere bøker, sa Grepstad i radiodebatten


mandag 6. april 2009

Spetalen trekker i trådene igjen

Det er litt snodig at de partier som mener at staten skal blande seg minst mulig inn nå, endog, hyler opp om, endog, "politisk korrupsjon", når staten - nettopp - ikke blander seg inn.

Høyre ved dets finanspolitiske talsmann Torbjørn Hansen ser her en mulighet til å både kritisere regjeringen og Fremskrittspartiet. Sistnevnte støttet (i kjent hopp-og-sprett-stil mellom ønsket om "sosialistisk" styring og kontroll og markedsfundamentalistisk "alt ordner seg"-teoretiseringer) regjeringens avtale med Røkke om indirekte kjøp i Aker Solutions:

Her har Frp på naivt vis vært med på å rote bort skattebetalernes penger.
De er lite konsistente når de samtdig forlanger at staten selger seg ut av
SAS


Høyre skyter med haglegevær her men la oss for enkelhets skyld holde fast med "staten som eier skal ikke blande seg inn i den daglige ledelse av bedriftene man eier"-argumentasjonen man har stått for i alle år. I alle fall fram til de siste dager.

Man skal ikke blande seg inn. Styre og ledelse har og skal ha kontroll og sørge for at aksjonærenes interesser ivaretas.

Fordi det, i følge prosesser i visstnok profesjonelle selskaper, ikke påkrever at eierne blander seg inn. Tvert i mot - formålet med slike prosesser er vel, formodentlig, at dette overlates og delegeres ned til de som driver selskapet. Fordi de som driver et selskap vet mer om hva som er best enn Ola og Kari aksjeeier:

Men da Røkke kvittet seg med diverse selskapsposter i forrige uke, fikk ikke staten et ord med i laget. Dagens Næringsliv avslører mandag hvorfor. Det var ikke morselskapet Aker Solutions asa som var Akers motpart i transaksjonen: Det er et heleid datterslskap som heter Aker Solutions as. Resultatet er at statens aksjonæravtale som skulle sikre innflytelse, ikke kom til anvendelse.


Som samme Torbjørn Hansen uttalte da regjeringen med Frp-støtte sikret Aker på norske hender for knappe to år siden:

Det er viktig for næringslivet generelt at staten opptrer ryddig på børsen og at det ikke blir skapt et inntrykk av at næringslivet er underlagt politisk styring.


Og nå bruker Hansen betegnelsen "politisk korrupsjon" i forbindelse med at man har blandet seg FOR LITE inn. "Politisk korrupsjon" er forøvrig jeg ikke et ord jeg forstår. Bruker man dette ordet fordi man antar at om man bruker ordet korrupsjon eller ordet korrupt (om Brustad? Om Stoltenberg?) så er det injurierende? Med det slikt nødvendigvis må medføre av represalier fra lovens lange arm?

Blåruss- og skattenektereorganet Dagens Næringsliv åpnet denne saken fredag med krigstypesitater fra Øystein Stray Spetalen-arbeidende Kjell Erik Eilertsen: "Røkke bruker Aker Solutions som søppelbøtte.". Eilertsen som jobber for det 100% Spetaleneide investeringsselskapet Ferncliff Asset Management. Et foretak med tunge og aktive investeringer i Akers konkurrenter.

Og i dag følger Eilertsen/Spetalen opp. Man går ut av sitt "analytiker"-skinn og framstår som politiske demagoger. Det hele begynner derfor å bli noe overtydelig:

– Se bare på alle styrevervene Ap-folk har fått i Aker-systemet, sier Eilertsen til VG. Til Dagbladet sier Eilertsen at «staten er med som døv og blind passasjer». – Enten så er de dumme, eller så er det korrupsjon. Jeg håper selvsagt bare de er dumme, legger han til.

Kan høyrefolk klare opp om det nå er meningen at staten som eier skal gå inn og styre bedrifter på tvers av det ledelsen - og resten av styret - mener er fornuftig.

I så fall er vi jo plutselig mer enige i prinsippene her enn hva jeg har fått inntrykk av har vært tilfelle tidligere.

Fint også om vi får en klarhet i hvem Høyre mener er korrupte. Og at de kommer med sine anklager juridisk klart og tydelig om de virkelig mener de har dekning for sitt syn.

Og Spetalen bør man kanskje snart vurdere å la være å se på som en nøytral instans for noe som helst. At denne karen har en, som et mininum, personlig nullskatteyte- og grafseagenda bør snart stå klart for norsk presse.

Stray Spetalen og hans leiesoldater i "analytiker" og næringslivspresseverden driver valgkamp. Med resten av norsk presse som uvitende eller uinteresserte mikrofonstativ:
Dette er bare trist og bare nok et eksempel på hva sosialistene har klart å søle bort pengene våre på


De dresskledde ønsker seg enda flere sedler i byxelommorna til høsten. Og da trenger man et regjeringsbytte.

Og ønsker man regjeringsbytte er det smart å spille ferdig før fakta kommer på bordet. Slik er den mediale spill-og-ball-hverdag blitt.

søndag 5. april 2009

Israellobbyens norske gren slår til igjen

Trodde mandagens håpløse artikkel i Jerusalem Post var et bunnnivå av hva Israelvenners hovedkilder var i stand til å produsere, men nå virker de å ha overgått seg selv.

En "David Weiss" får stå fram og påstå at han er offiser i det norske forsvaret og kan til samme avis legge ut om hvor dårlig israelere, jøder og israelvenner behandles her i landet.

Problemet er at det norske forsvaret ikke har hørt om fyren:

Vi har lett med lys og lykter, men ikke klart å finne ham. Vi vet ikke hvem dette er


Så Jerusalem Post - som kontinuerlig siteres kritikkløst og villig vekk av Israelvenner - har lagt nok en mursten om egen hals.

Men Israelvennene holder seg nok for øyne og ører også denne gang.

Man får bare ønske god bedring.

Og Erik Fosse og Mads Gilbert burde naturligvis ha holdt seg hjemme.

Man hadde jo Jerusalem Post sine utsendte på stedet.

Og Jerusalem Posts forsøk på journalistikk, ytres det triumferende fra denne kant, "når langt".

Ja det er jo flott.

Pinlig av VG å la denne "David Weiss" framstå som noe han aldeles ikke er. Hvor bliver kildekritikken av.

Mulig Kokkvold kommer med en kommentar om saken. At norske aviser fungerer som mikrofonstativ for tunge høyrevridde lobbyorganisasjoner mot sittende, folkevalgt regjering kan da ikke smake godt. Spesielt ikke når det endog foregår gjennom å lyve på seg stillinger i Det Norske Forsvar.

Jeg samler klipp fra norske medier, noterer utspill fra partier som Ap og SV, oversetter materialet og sender det til en kontakt i AIPAC


Trodde egentlig ikke at Israellobby var et ord som var nødvendig å ta i bruk i norsk politisk debatt.

Men jo, det er tydeligvis nødvendig.

Oppdatert 5.april: I dag er det blitt søndag og "David Weiss" har innrømmet at han aldri har jobbet i det norske forsvar. At denne delen av historien var løgn og bedrag fra første stund den også.

Jaja.

Pinlig uke for Israelvenner. Pinlig uke for norsk presse.

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle:

Hvis det viser seg at vi og Jerusalem Post er lurt, så er det selvfølgelig både trist og pinlig. Samtidig viser dette hvor langt ekstremistiske miljøer som støtter den Israelske høyresiden er villige til å gå.


Ja du kan så si, Harald. Sikkert ikke morsomt å bli brukt på dette viset.

Dog litt rart, Harald, at du uttaler deg på vegne av Jerusalem Post. Hva som kom først av høna Jerusalem Post og egget "David Weiss" det synes jeg du skal grave litt mer i før du uttaler deg. Eventuelt bør du kanskje overlate gravingen til andre.

Ta påskeferie, Aftenposten.

Plutselig kom det ene fantasioppslaget etter det andre. Plutselig var ledelsen i Forsvaret trukket inn, og så gikk redaktør Stanghelle ut og beskyldte Forsvaret for løgn. Det er helt absurd at de få setningene i Jerusalem Post har blitt til en så stor sak. Det føles som om jeg har åpnet Pandoras eske.


Det virkelig absurde her, "David Weiss", er at 45-årige Frognerboere kan få spalteplass i Jerusalem Post og Aftenposten til å fritt få sverte løs uten at det, påstås det, ringer en eneste bjelle verken her eller der.

onsdag 1. april 2009

Velferdsundergraving sort på hvitt


trapped
Originally uploaded by trepelu



Partiprogram meg her og partiprogram meg der.

Er det noen som leser denne kontrakten mellom velger og parti? Bryr seg?

Fremskrittspartiet sitt begynner lovende.

Det er et offentlig ansvar at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Fremskrittspartiet mener at befolkningen skal ha rett til nødvendige behandling i helse- og omsorgsinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister og så videre


Her har ikke partiet sin nåværende Eldregeneral fått oppfyllt sine ønsker - han drømte i 1990 om at vi en vakker dag hadde et system mer likt det amerikanske:

Jeg mener at vi på lang sikt ønsker å privatisere også helseforsikring og alderspensjon. Vi ville også fjerne dem fra statens kontroll. Det er en viktig sak. Vi ville også fjerne mange av de sosiale rettighetene vi har i dag


I USA er det opp til en selv og ens egen dyktighet på arbeidsmarkedet (eller ens dyktighet i valg av foreldre) som skal styre om man har tilgang til helse- og omsorgstjenester eller ei. Her er derfor 10% av befolkningen helt uten slike rettigheter - men noe ønske om å komme dit hadde man, i rettferdighetens navn, i alle fall ikke for Stortingsperioden 2005-9.

Spørsmålene blir da - hva er det egentlig man skal ha krav på, hvordan skal dette nivået av velferd finansieres og hva blir resultatet av disse veivalgene partiet Frp ønsker å gjøre?




Hva har man krav på?


La oss ta "hva man har krav på" først. Hva er det man skal være garantert i et Frp-styrt Norge. La oss være konkrete - en juridisk garanti er jo flott og fint det - men hva er det jeg FÅR?

Folketrygdens oppgaver må defineres bedre. Hvis folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker, slik at man for eksempel i tillegg kan tegne private helsefor­sikringer.


Ikke dekker? Ikke dekker!? Hva er det man tenker på her, egentlig? Hvilket marked er det man ser for seg at helseforsikringsselskaper skal tilby som et tillegg til det offentlige helsevesen som da IKKE skal være tilgjengelig for de som ikke har råd?


  • Kreftbehandling?
  • Prøverør?
  • Beinbrudd?


Leseren blir sittende igjen å spekulere. Men det som er helt klart er at man umulig skal kunne være spesielt fornøyd - da hadde man jo ikke brydd seg om å nevne forsikringsselskapene og deres eiere i en innskutt setning.

Så: det norske folk har altså krav på helse- og omsorg, og dette nivået på helse- og omsorg styrer hvor stort behov man vil måtte ha for å selv gå ut på markedet og kjøpe seg tilleggsprodukter.

Da må jo selve nøkkelen være: hvor mye penger vil bli overført til bruk på helse- og omsorgstjenester. Som borger vil man jo naturligvis tenke: det håper jeg virkelig blir en hel masse - da er man jo, som i dag, garantert å få hjelp omtrent uansett hva det skal være!

Det koker altså ned til finansieringen. Vi har jo et helt oljefond å ta av!




Hvordan skal det finansieres?


Et helt oljefond å ta av?

Ja, det har vi.

Men skal det kunne brukes til sykehus, eldreboliger, operasjoner og sykehjem?

I følge Fremskrittspartiets program: nei, aldeles ikke.

Man har sitt eget opplegg for hvordan de juridiske garanterte tjenestene - hva de nå enn måtte være eller bli når man er ferdige med å tenke seg om - skal finansieres.

Stykkprisen/ISF skal betales av folketrygden på vegne av hvert enkelt medlem. Folketrygden skal fungere som befolkningens forsikringsselskap og dekke helse- og omsorgsutgifter for folketrygdens medlemmer. Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie, som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med eventuelle egenandeler finansiere oppgavene som helsevesenet skal utføre. Slik finansiering skal ikke føre til økninger i de samlede skattebyrder.


Når det blir så mange ord og ordene settes sammen i et dørgende kjedelig politikerspråk er det lett å sovne fra essensen. La oss komprimere:


  • Helse skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie
  • Premien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive
  • Premien + evt.egenandeler skal finansiere helsevesenet


Enda mer komprimert: Alle helse- og omsorgstjenester skal finansieres utelukkende av de med skattepliktig inntekt og de med lav inntekt vil, som alltid med flate satser, komme dårligst ut.

Og den eneste måten å få mer velferd på - flere operasjoner, bedre eldreomsorg, bedre sykehuskvalitet - er gjennom å belaste de skattende arbeidere gjennom høyere helsepremie. Eller høyere avgifter, om du foretrekker det.


Hva blir resultatet?



Systemet vil virke velferdsundergravende fra dag en gjennom at arbeidsfolket vil ta hele regninga - oljefondet skal ikke kunne brukes, heller ikke inntekter fra gass- og petroleumsvirksomhet, ikke bilavgifter, ikke formuesskatt, ikke utbytte fra offentlig eide bedrifter, ikke bedriftsskatt.

Arbeiderne sitter med regninga - for tiden 45.500 kroner per nordmann - og det første man som arbeider da vil stille seg som spørsmålet: hvorfor i alle dager skal jeg som er frisk betale inn en skyhøy helsepremie for å sikre nullskatteyteren Ola Mæle helsetjenester?

Dette er ikke rettferdig!

Jeg tror jammen meg at jeg tar og stemmer på partier som er for reduksjon av helsepremien og heller overlater det til hver enkelt å betale for helse- og omsorgstjenestene sine!

For det er jo ikke rettferdig at nullskatteyter Ola Mæle ikke skal betale en eneste krone!?

Naturligvis er det ikke det, sier Frp, og reduserer helsepremien. Og så kan hver og en ved hjelp av denne avgiftslettelsen og tvangsfrigjørelsen fra snille Siv Jensen sikre at rettferdighet igjen er oppnådd: Mæle må betale og velferdssamfunnet som vi kjenner det er helt avskaffet:

Hver og en må bruke sine eventuelle inntekter på det åpne marked og handle inn det man håper vil være tilstrekkelig.

Og private leverandører av helsetjenester og forsikringsdekninger står med åpne armer og tykke, klare sugerør.




Ok. Så det er altså Frps mål med sin virksomhet på helse- og omsorgssektoren: å gjøre nettopp det som Carl Ivar drømte om tilbake i 1990. Å gjøre helse og velferd opp til hver enkelt.

Man skal få så mye helse og velferd som lommeboka tillater.

Hva sier partiets formann i en kommentar? Hvorfor er dette en ønsket utvikling, Siv Jensen?


Fremskrittspartiet kommer ikke til å gå til kamp mot velferdsordninger. Det har vi aldri foreslått, og det kommer vi aldri til å foreslå



For ethvert tenkende menneske er dette en blank løgn.