Målrettet, politisk og heilnorsk terrorangrep mot Ap og multikultur

En 32-årig forretningsmann, født og oppvokst i et middelklassehjem på beste vestkant i Oslo sprengte fredag regjeringskvartalet og satte seg så i sin bil, kjørte noen mil og tok med sine to håndvåpen livet av minst 85 Arbeiderparti-ungdommer på politisk sommertreff.

Terroraksjonen var planlagt i årevis.

32-åringen har tilstått og ønsker å forklare hvorfor han utførte det han følte han måtte. Han var ukjent for politiet og PST og omtaler seg som "kulturelt konservativ" og har i et sammenrasket "manifest" på 1500 sider og en video forklart sin ideologi.

Ideologien går ut på at fienden er "multikulturalister" og "politisk korrekte" som - går regla - overgir landet til muslimer. Denne overgivelsen vil så rasere nasjonen Norge.

Ideologien og tankebanene er alt annet enn nye - dette har vært en del av det rådende ordskiftet i Norge i ti år. Og bevisst har tankegodset blitt tatt mer og mer inn i varmen av for eksempel Aftenposten, Vårt Land, Verdens Gang og statsfinansierte Human Rights Service. Mørkeloftet document.no er og har vært et sentralt samlingssted for de som misliker dagens flerkulturelle situasjon. Et nettsted terroristen forsøkte å arbeide med og for.

Terroraksjonen var et anslag mot Arbeiderpartiet. Det "multikulturalistiske" partiet som sitter oftest med makten.

Terroristen var medlem av Fremskrittspartiet på 2000-tallet men forlot partiet fordi han mistet troen på at målene hans kunne nås innenfor demokratiske rammer. I skriftet sitt skriver han at kun Fremskrittspartiet motarbeidet "multikulturalismen" og at dette ikke var tilstrekkelig. Spesielt ikke i og med at dette partiet i følge ham selv var i glideflukt over i multikulturalismen.

Frognermannen forlot partiers program og skrev i stedet sitt eget.

Alle ytringer skal kunne framsettes. Men vi må åpenbart bli flinkere til å konfrontere og korrigere det hatefulle våset som terroristen av en eller annen grunn har klart å overbevise seg selv om var sant og viktig.

Ikke minst må korrigeringer komme vesentlig oftere fra deltagerne i det ideologiske miljøet som terroristen var svært så komfortabel i.

Lynsjing

Fra 1882 til 1998 ble 4743 personer myrdet ved lynsjing i USA. 3446 av disse - 72.7% - var fargede. Kun én prosent av de som gjennomførte lynsjinger endte opp med å bli straffet.

Forslag om føderale lover mot lynsjing ble framsatt tre ganger, men Senatet forhindret dette hver gang. Senator James Thomas Heflin fra Alabama argumenterte i 1930 slik for sin motvilje mot en slik lov:

"Whenever a Negro crosses this dead line between the white and the Negro races and lays his black hand on a white woman, he deserves to die."

I 2005 ba Senatet om unnskyldning for sin langvarige lunkenhet til lover mot lynsjing. Unnskyldningen ble vedtatt enstemmig.

Snodig nok valgte 20 av 100 senatsmedlemmer å ikke møte opp på avstemmingen. Deriblant de to senatorene fra staten som stod for de flest lynsjinger, Mississippi.

I 1930 ble Thomas Shipp og Abram Smith dratt ut av fengselscellene sine i Marion, Indiana banket opp og hengt opp i et tre.

Hengingen ble bevitnet av hundrevis og fotografert av Lawrence Beitler. Fotografiet ble siden brukt som blant annet postkort. Wikipedia omtaler lynsjingen illustrert med et bilde av de to hengende fra sitt tre. En større versjon av bildet viser flere av tilskuerne til hengingen.

I 1936 skrev Abel Meeropol diktet Strange Fruit om lynsjingen av Shipp og Smith.

Southern trees bear strange fruit,
Blood on the leaves and blood at the root,
Black bodies swinging in the southern breeze,
Strange fruit hanging from the poplar trees.

Pastoral scene of the gallant south,
The bulging eyes and the twisted mouth,
Scent of magnolias, sweet and fresh,
Then the sudden smell of burning flesh.

Here is the fruit for the crows to pluck,
For the rain to gather, for the wind to suck,
For the sun to rot, for the trees to drop,
Here is a strange and bitter crop.

Meeropol skrev etterhvert også en melodi til sangen som så Billie Holiday i 1939 spilte inn på plate.

Til Liberalere: Kuppet i Honduras var faktisk et kupp

For noen dager siden la Honduras sin sannhetskommisjon fram sin rapport. Og her konkluderes det med at presidenten Manuel Zelaya i 2009 ble avsatt gjennom et kupp. Og at dette kuppet var ulovlig.

Vi gjentar: det ble i Honduras i 2009 gjennomført et ulovlig kupp.

Ja til og med Thor Halvorssen er enig i konklusjonen.

Altså var det ikke et "såkalt kupp" som for eksempel liberaleren.no formidler.

Er det noe annet å si?

Det høyreliberalerne blåste seg opp over i sin tid var at den sittende presidenten Zelaya ønsket å avholde en rådgivende folkeavstemming om hvorvidt grunnloven skulle endres slik at sittende presidenter skulle kunne gjenvelges.

Minervas Jan Arild Snoen var rystet over Zelaya:

"[Zelaya har] lagt seg til Chavez sine metoder, der grunnloven, Høyesterett og øvrige demokratisk valgte organer blir forsøkt satt til side. Helt konkret dreier det seg om at Zelaya ønsket å forandre grunnloven, blant annet slik at han kunne stille til valg for en ny periode."

I januar i år så foreslo også Honduras sin nåværende president Porfirio Lobo å løse opp på gjenvalgsreglene.

Lobo ble naturlig nok stilt spørsmålet hva forskjellen på det han ønsker og det Zelaya ønsket er. Og her var svaret at Lobo - i motsetning til Zelaya - aldri i hele verden kunne tenke seg å sitte mer enn én periode.

At høyreliberalere ikke har blåst seg nevneverdig opp over slike Chavezke handlinger denne gang er til å forundres over.

Zelayas kommentar:

"What two years ago was considered a crime, today is constitutional."

Side 202 i sannhetskommisjonens rapport konkluderer:

"[A] coup d’état would refer to a scenario with the following four concurring elements: ‘first, that the victim of the coup is the president or other civil authority with full control of executive power in that country; second, that the perpetrator of the coup has used violence or coercion to remove the victim from his post; third, that the action or actions that constitute the coup are abrupt or sudden and rapid; and fourth, that this action occurs in clear violation of the constitutional procedure to remove the president, or chief executive.’ In the case of Honduras, all of the four aforementioned elements were present."

Norske høyreliberalere i Minerva sin analyse og konklusjon i artikkelen med den talende overskrift "Militærkupp i Honduras?":

"Maktskiftet i Honduras er et kupp bare dersom man aksepterer premisset om at en folkevalgt president er en diktator og at maktfordelingsprinsipper ikke gjelder."

...får altså ikke særlig med støtte. Tar politikere som brukte Minervas analyse som grunnmur for eget syn på saka dette til følge?

---

Hondurasovergrep med liberalerforståelse

Tine frikjent, ICAs løgner, blå tystnad og agendajournalister

Tine, eid av 15.000 norske bønder, ble for vel en uke siden frikjent i Høysterett for å ha brutt konkurranseloven.

Konkurransetilsynet og Staten må betale 26 millioner kroner i saksomkostninger.

Saken handler ikke om dumme journalister. For journalister er jo smarte. Så da må det handle om journalister med agenda. Som lar slikt stå i parantes.

Tine ble anklaget for brudd på tre forhold.

I 2010 ble man frifunnet for 2 av forholdene og nå i juni 2011 ble man frifunnet også for det tredje forholdet.

7 års kamp for sannhet og oppreisning er med dette avsluttet.

Tine-saken pågikk i månedsvis og førte til kraftig omdømmesvikt for selskapet. Ostesalget stupte 25 prosent og blå politikere utnyttet situasjonen til å forsøke å redusere bøndenes makt gjennom å splitte Tine.

Men det verste er kanskje løgnene.

Og medias manglende evne og vilje til å påpeke dem.

Ett av sakens fakta er: ICA ba Tine om å utarbeide et tilbud på hva de kunne tenke å betale for ICA-butikker frie for Synnøve Finden-produkter. Tine laget et tilbud og oversendte det sin oppdragsgiver. ICA viste så tilbudet til Synnøve Finden - og Synnøve Finden tok saken til VG som eksempel på Tine sin forferdelighet.

Oppslaget fra VG-journalist Bård Gultvedt ble 5.februar 2005 så:

"Tine tilbød Ica 16 mill". Ingress:

"Meierigiganten Tine tilbød matkjeden Ica rundt 16 millioner kroner for å skvise konkurrenten Synnøve Finden."

VG velger altså å snu saken på hodet og unnlater endog å si at de fikk vite om saken gjennom Synnøve Finden - Tines konkurrent. Resultatet: Synnøve Findens markedsandel på gulost går opp 20 prosentpoeng. Tines markedsandel på samme produkt går ned 22 prosentpoeng.

Synnøve-sjef Dag Swanstrøm 28.februar 2005:

"Nå er Synnøve Gulost Norges største ost, det er utrolig morsomt for oss."

Det er ille nok at VG er bevisstløse nok til å bli brukt i en slik kamp om makt og penger.

Enda verre er det dog at ICA får lov til å lyve om hvordan saken forløp UTEN at mediene evner å stille ICA og Synnøve Finden til veggs.

Det mediale selvskryt mangler dog ikke. Fra SKUP-metoderapporten "Tine-skandalen" fra nevnte journalist Gultvedt:

"Det har versert mange teorier om hvem som er kilden, også påstander om at hele saken var plantet. Det er jeg helt sikker på at ikke er tilfelle. For oss i VG var det hele tiden viktig å holde oss til kjernen i saken."

Dette ble skrevet i januar 2006. Det som kom fram i rettsalen - og som VG aldri skrev et eneste ord om - var altså at det var ICA som gikk til Tine.

Og hvem tipset VG? Jo, VGs tipser var Synnøve Finden-sjef Dag Swanstrøm!

Side 41 i Lagmannsrettsdommen 7.9.2010:

"I februar overleverte noen dubleringsnotatet til VG. (...) Notatet ble slått opp i VG nett 6.februar. Saken ble fremstilt som om Tine hadde gått på ICA for å få disse til å kutte ut Synnøve Finden, mens intet ble sagt om at det var ICA som hadde tatt initiativet til notatet. I det opprinnelige oppslaget uttalte informasjonsdirektør Terje Gulbrandsen i ICA: "Jeg kan bekrefte at VGs opplysninger er riktige. Vi fikk et tilbude fra Tine som vi takket nei til, til tross for at det på kort sikt ville vært svært lønnsomt å takke ja"."

I følge samme dom fastholdt Tine-sjef Jan Ove Holmen på NRKs Redaksjon En at det var ICA som kontaktet Tine. Her kom samme direktør Gulbrandsen inn og uttrykte seg sjokkert over at Tine kunne påstå at notatet var laget på ICAs initiativ.

Lagmannsrettsdommen er klar. Tine og Holmen hadde rett. ICA løy:

"Lagmannsrettens konklusjon etter dette er at ICA den 5.oktober 2004 ba Tine regne på hva det ville være verdt for dem å bli eneleverandør innenfor enkelte produktområder. Tine utarbeidet en oversikt over dette og fremla tallene på møtet 26.oktober 2004."

ICAs informasjonsdirektør løy så det rant av ham.

Direkte på NRK.

Resultatet: ICAs løgner ble trodd. Tine og Holmen ble ikke trodd.

Hva gjorde VG?

Jo, VG var opptatt med å legge ved på bålet under Tine - som fortalte sannheten - sine føtter. Journalist Gultvedt 18.februar 2005:

"Det er Holmens håndtering av Tine-saken i forrige uke som gjør at han nå får massiv kritikk. VGs kilder mener Tine-sjefen begikk den store tabben da han mandag i forrige uke, foran over 30 pressefolk, gikk til frontalangrep på Ica, en av landbrukssamvirkets aller største kunder. Holmen angrep Ica med beskyldninger om at det var Ica som ba Tine regne ut hva de kunne få av ekstra rabatter dersom Synnøve Finden ble fjernet."

Mediestormen førte til slutt til at Tine sparket sin sannhetsfortellende sjef og ba ICA om unnskyldning for å ha påstått at de gjorde noe de faktisk hadde gjort.

I SKUPs metoderapport slår VG fast at det eneste viktige for dem var "å holde oss til kjernen i saken".

Som var å hjelpe Tines milliardær-eier konkurrenter å sverte Tine?

Hva gjorde Nettavisen redaktør Gunnar Stavrum da lagmannsretten etablerte at ICA løy? Han ignorerte denne delen av dommen fullstendig og presterte kommentaren "Knusende dom mot Tine".

Ikke overraskende er de blå ballonger i politikk og media svært så tyste etter høyesteretts-renvaskelsen av Tine.

VG nøyer seg med å referere NTB.

Tine er en hoggestabbe. Eid som det er av andre enn milliardærer.

---

Dom i Tingretten, 25.3.09.