Jespersen politanmeldt. Så da må vi alle av ytringsfrihetsgrunner sporenstreks hetse jøder.

For ikke lenge siden mente deler av Norge at det var tvingende nødvendig å møte "anslag mot ytringsfriheten" med mer av samme type ytringer. Bombe i turban. Magazinet. Selbekk. Kokkvold. Og så videre.

Dagens "anslag mot ytringsfriheten" kommer fra en kar som mistet store deler av familien i konsentrasjonsleire under krigen. Otto Jespersen er politianmeldt for sine ytringer.

TV er et sterkt medium. Jeg kan ikke forstå at Jespersen føler at han trenger å bruke det til å trampe på andre. Antisemittismen eksisterer, og slikt som dette kan skape mer aksept for den.

Når noen nå klager over jødehets da er det vel vår plikt å hetse jødene enda mer slik at de kanskje får banket inn i skallene sine at vi lever i en vestlig nasjon i 2008 der man skal kunne si HVA som helst uten å politianmelde og det ene med det andre.

Det var jo det som var Kokkvold og co sitt budskap i sin tid. Ikke bare enkeltpersoner og presse skulle gå god for ytringer det var motstand mot - til og med myndighetene forlangte Kokkvold at skulle stille seg bak den som ytret.

Partiet Demokratene sa seg enig.

Og Fader Presse gikk enda lenger. Rollen som aktør med kraftig slagside ble overtydelig da han mente at man burde tvinge medlemmer av trosamfunn (gjett hvilket) til å gjennomgå kursing i ytringsfrihet.

Tror noen at Kokkvold kommer til å be om at medborgere med konsentrasjonsleirerfaring skal tvinges inn på et av hans kurs i ytringsfrihet og vestlig demokrati?

Nei, det er da vesentlig enklere å sparke en muslim eller hundre tusen enn en helt fra andre verdenskrig.

Og i alle fall vesentlig mer populært.

Jeg står for det motsatte syn av Kokkvold - Jespersen skal få gjøre akkurat som han lyster, og heldigvis har vi en rasismeparagraf han kan dømmes for om han overskrider grenser. Men det at noen politianmelder hans ytringer skal ikke føre til at Kokkvold og resten av ytringsfrihetsmenigheten skal få tvinge norske medier og borgere til å trykke disse ytringene for å kontre "ytringfrihetstruende" politianmeldelser.

Eller er det slik at vi kun reiser ytringsfrihetsdebatter når det er muslimer som hetses?

Det virker slik.

Norge må danne en felles front mot de som forsøker å kneble ytringsfriheten, sier Morten Høglund, FrPs utenrikspolitiske talsmann

Det var den gang. Hvor er Frp og Høglund i dag?

Arrangerer tog mot nasjonens sårede konsentrasjonsleiroverlevende jøder?

I prinsipielt "utrolig viktig" kamp for ytringsfriheten?

Nei, naturligvis ikke.

Det ville jo være aldeles håpløst, det innser alle.

Og dermed er jo konklusjonen grei - Muhammedkarikaturstriden handlet aldri om ytringsfrihet men om retten til å hetse muslimer fritt og uhemmet.

Eller, som Dag Solstad formulerte det, en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek.

Om kapitalister som skjelver i buksene

Jeg må si at jeg er ganske overrasket over at etter at landets kapitalister, toppledere og bedriftseiere i årevis har vist til bedriftens overskudd og hevdet egen genialitet og hanket inn utbytter, opsjoner, bonuser og topplønner nå står i kø for å klage over at ting nå går til helvete fordi folk flest føler at de har tilstrekkelig med både varer og tjenester. Og de "økonomiske eksperter" henger seg jo, ikke overraskende, på.

Ikke bare klager de - de ROPER etter at felleskapet - et felleskap de har ledd av i årevis og krevd høylytt å slippe å betale inn til (genier har da ikke behov for hjelp fra et bortimot kommunistisk tvangsfelleskap!) - skal føre dem trygt i havn i kulingen. For nå når etter verdens lengste oppgang etter krigen pilene peker nedover da forlanger man at det samme felleskapet skal tre støttende til for å holde hjula i gang.

Og det gjør vi jo naturligvis.

Men hva med om disse blå brølerne, og partiene de stemmer på - Frp og Høyre, nå kanskje innrømmer at det ikke er tilstrekkelig med enkeltpersoners (påståtte) genialitet. Det er ikke nok å belønne disse (påstått) geniale med titalls av millioner i opsjoner og utbytte.

For samfunnet bygger på fellesskapet og felleskapets vilje til solidaritet. Bygningarbeider hjelper bankansatt. Kassadame hjelper bygningsarbeider. Og desto sterkere felleskap desto mer slagkraftig motkonjunkturpolitikk. Og ønsker man slikt så må man jommen meg være villig til å betale inn til det også.

I nedgangstider er vi plutselig alle sosialister.

Å så overraskende.

Klarer vi oss uten solidaritet, felleskap, empati?

Nei.

Burde vi i stedet vært nullskatteytende "geniale" egoister alle sammen?

Nei du, det tror jeg ikke er tilstrekkelig. Og flere med meg.

For når erkeblå brøler seg bokstavlig talt røde i kamp om oppmerksomhet etter å bli reddet fra de fryktelige markedskreftene så tror jeg ikke så mange er uenige.

Det måtte i så fall være Carl Ivar Hagen, Siv Jensen og resten av gjengen av økonomiske liberalister hvis hovedbudskap i hundrevis av år har vært at det beste hadde vært om det ikke fantes noe sikkerhetsnett.

En gjeng som for tiden virker mest opptatt av å mele sine mest trofaste velgere - næringslivstoppene og de opsjonshungrige på nasjonens vestkanter - sin kake: skatteletter til alle. Noe som i praksis si mindre til de som faktisk trenger det mest - på bekostning av de som aldeles ikke trenger det og vil putte letten på toppen av formuesberget. Et berg som forøvrig ikke skal skattes av. Reddes skal man, men redningsaksjonen får jommen meg være gratis!

Dette da i stedet for en mer gjennomtenkt modell som i stedet for å gi mest til de som har mest gir mest til de som har minst - i tillegg til å enda en tanke i hodet samtidig: klodens miljø.

FrP mister hundretusenvis av velgere

Siv Jensen og partiet FrPs tallrike finanskrisemageplask de siste månedene har fått velgerne til å rømme bort fra partiet i hopetall.

Meningsmålingene har vist en klar trend, og i dag følger enda én: ned 5,8 til 24,9 prosent. Arbeiderpartiet får i samme måling 35,5 prosent og er nå nesten like store som FrP og Høyre samlet.

I en annen måling offentliggjort i dag er sluttresultatet enda verre for partiet: kun 23 prosent kan tenke seg tanken å stemme på Jensen og co. Og dette er altså et parti som har sett for seg å kunne få rent flertall om ikke så alt for lenge.

Man trenger ikke politiske kommentatorer for å forstå denne nedgangen. Fra dag 1 har partiet vist seg uegnet til å håndtere situasjonen med raknende markedsliberalisme og panikkslagne private aktører som roper etter folkelige inngrep.

Siv Jensen har hovedansvaret for at partiet har sluppet løs følgende finanspolitiske talsmenn med vidt forskjellig budskap:

• Siv Jensen: - Rentefastsettingen i Norge må skje ut fra riktige markedsmessige vurderinger
  
• Gjermund Hagesæter: - Tving fram lavere DnB-Nor rente gjennom statlig nedsalg
  
• Per Sandberg: - Vil ha vekk all regulering
  
• Siv Jensen: - Krav om lederlønnsmoderasjon hos krisepakkebanker
  
• Carl I Hagen: - Finanskrisen i USA er et resultat av for omfattende reguleringer.
  
• Trond Birkedal: - Jens må gå!
  

De mange ymse budskap har kanskje fått folk flest til å ty til partiets program for inneværende stortingsperiode for å finne svar på hva man egentlig mener. Der har man funnet følgende:

Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.

...og i utkastet til nytt partiprogram (2009-2013) virker det ikke som at man har lært stort:

Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse

Og det verste er jo at man omsetter det i praktisk politikk. Og dette har jo selv fått partiets eneste potensielle regjeringskamerat til å slå fast at partiets politikk kun er egnet til én ting: å bli lagt i en skuff.

Regjeringskameraten har dog ikke bare måttet angripe partiet fra venstre, man har også måttet angripe det fra høyre: sindige Per Kristian Foss kalte FrPs krisepakkepolitikk for "råpopulisme" og "så langt til venstre at ikke engang SV støtter det". Nestformann Sanner følgte opp:

Frp er mer opptatt av å sikre seg oppmerksomhet i media enn av å finne samlende løsninger

Og når man ikke en gang blir enig om hva som er korrekte tiltak mens man er i opposisjon - hvem kan forestille seg at disse to hadde blitt enige om det var de som satt i toppetasjen på regjeringsbygget?

At partiet FrPs politikk ikke henger sammen er dog ikke noe nytt, så årsakene til det kraftige fallet er muligens en kombinasjon av dette og formann Siv Jensens nedrige opptreden i DnB-Nor/Bjerke/SMK-saken. Mens den sittende regjering var opptatt med å redde landets finansvesen, var formann Jensen opptatt av å undergrave, så tvil og bedrive politisk spill.

Fremskrittspartiet har sin egen analyse på hvorfor partiet mister hundretusenvis av velgere i disse dager. Man skylder på Jens Stoltenberg og at han "skremmer" folk med Finanskrisa.

Dette er å undervurdere folk flests evne til å resonnere.

Folk er ikke dumme, Siv.

Partiets magaplask er ditt eget og partiets ansvar.

Ikke skyld på folket.

Har Frp troverdighet i menneskehandelsaker?

Når Siv Jensen bagatelliserer partifrenders kjøp av mennesker, hvordan kan da partiet ha troverdighet på området menneskehandel som sådan?

Når man har folk i egne rekker som ikke skiller mellom å spandere middag på en dame og det å betale henne for å spre beina - og man ikke klart og tydelig tar avstand fra slikt: hvordan kan man da i fullt alvor mene at man har troverdighet i spørsmål om menneskehandel som sådan?

Når man i embets medfør møter opp til seriøse debatter om temaet og skal legge fram forslag for å få bukt med problemet, hvordan kan man da bidra med noe positivt når man ikke skiller mellom middagsspandering og menneskekjøp?

Og er det på dette "middaggrunnlaget" man baserer sin motstand mot kriminalisering av sexkjøp?

Det er mulig at sexkjøp - i likhet med drap og pedofili - alltid vil finnes på denne jord. Men at våre fremste menn og kvinner - våre folkevalgte - skal gå i bresjen for å få menneskehandelproblemet enda større, det er vel ikke helt sånn det skal være.

Eller?

Siv Jensen nekter å kommentere saken fordi den er 'basert på rykter'.

Vel. Det er ikke mer enn et par uker siden, Siv, at du stod for det totalt motsatte prinsipp. Og krevde full granskning av en utelukkende ryktebasert sak. Alle kort skulle på bordet.

Den gang da.

Ridder Siv tar ikke ut hesten fra stallen i denne saken, og lar av en eller annen grunn andre stå for komme-til-bunns-i-holdninger.