Sverdrups flue-på-veggen-observasjoner og intervjuer med lokallagsmedlemmene avdekker en del lite overraskende.
"Her i Norge blir man belønnet hvis man ikke har klart å styre sitt eget liv. Sånn som meg, jeg betaler 48 % skatt jeg. Hadde jeg spilt bort og drekki opp penga ville jeg ha blitt støttet. Belønningen for at jeg har styring på eget liv er at jeg må betale mer penger i skatt".
"Han kan jo ikke si at han er medlem der han jobber, det er bare SV`ere som jobber der. Hadde han kommet på jobben og sagt at han må gå litt tidlig for å dra på stand ville han ha fått sparken på dagen."
"Det som er, er at FRP er et ja parti. Medlemmene våre er glade og har lite fordommer. Det er sjelden dårlig stemning på møter, det hender at vi diskuterer litt, men det skal man."
"Sosialistene belønner ikke kreativitet, de belønner middelmådighet. Det er et system som straffer gründere, folk som skaper noe eget og greier seg sjæl. Men man belønner alle som ikke gjør noe. Et system der lottomillionærene er helter, mens de som har arbeidet for formuen sin er slasker."
"Nei, det står i Koranen. Koranen sier at muslimene skal befolke alle land og gjøre dem til islamske. Og her inviterer vi dem hjem. Vi tror ikke engang på hva de selv sier"
"Særlig ille er det med innvandrerne. De tar med hele storfamiliene, sitter der oppe og griller alle måltidene…Det burde vært forbudt. (...) For et par år siden var det jo 5000 indere der oppe og hadde en eller annen religiøs seremoni"
At Hege Storhaug sper på HRS-lønna med foredragsvirksomhet om innvandring for endog dette lille Frp-lokallaget [side 48] sier vel også sitt.
Sverdrup oppsummerer denne delen av oppgaven slik:
"I dette lokallaget kunne innvandring sees som et slikt nøkkeltema. Samtaler hvor innvandring, i bred forstand, ble trukket inn vakte et engasjement og samlet medlemmene rundt noe de hadde felles. Produksjon og reproduksjon av ideologi er denne typen samtaler hvor medlemmene snakker om noe som opptar dem, som samler, og hvor erfaringer blir utvekslet. Det er i disse samtalene hvor legitimiteten til den politikken som føres på nasjonalt nivå både kommer til uttrykk og blir produsert."
Venstre er bortimot ute av tinget og Dagfinn Høybråten sier at KrF de neste fire år ser for seg å være fristilt blokkene.
Blir derfor spennende å se et Høyre som endelig må forholde seg til Frp. For i den nylig avsluttede valgkampen har partiet kunnet vende ansiktet mot Høybråten og Sponheim de gangene Per Sandberg og Per Willy Amundsen har dundret på stortromma.
Dette virket å være et vendepunkt for Høyre: man innså at man hadde så mye å tape på å konfrontere Frp at man overlot denslags til Sponheim og Høybråten alene.
Feigt.
Og de neste 4 år er man, etter valgresultatet, alene om denne jobben. Dette vil ende med at man tar i mot Siv Jensens omfavnelse - en omfavnelse som forutsetter blind lydighet og godtagelse av alt.
Jan Arild Snoen ramser opp en rekke punkter som viser at Frp før dette 2009-valget løp raskere og mer metodisk fra sitt partiprogram og grunnstandpunkter enn noen gang tidligere.
Om flat uførepensjon
"Ruud konfronterer henne med at FrP vil ha en flat uførepensjon, lik for alle, og altså uavhengig av opptjening. Programmet er klart det. (...) “Formuleringen var litt uheldig, sier Siv Jensen nå. – Selvsagt må man ta hensyn til en del faktorer som ligger i dagens ordning; når i livet man blir ufør, hva man har opptjent i arbeidslivet, om en har barn osv.” Uførepensjonen blir altså stort sett slik den har vært før."
Om innstramminger i sykelønn
"En effekt av dette er at FrP har skrotet sin gamle politikk med innstramninger i sykelønnen. (Høyre har fulgt med ganske langt i samme retning)."
Om kollektivtrafikk
"I FrPs program står det like klart om kollektivtrafikken at “omfanget av subsidier og overføringer reduseres”. Ruud spør da: “Hvorfor vil dere bruke mindre på kollektivtrafikk”? Og Siv viker igjen: “Vi vil ikke nødvendigvis det. (…) Jeg er ikke enig i den påstanden for så vidt, sier Jensen, og viser til at FrP har satset mye på kollektivtrafikk i Oslo.” Legg merke til at den “påstanden” FrPs leder ikke er enig i, er sitt eget program."
Om landbrukssubsidier
"Jordbrukssubsidiene er også foreløpig på kuttlisten, men jeg er i tvil om det holder dersom partiet faktisk får makten, siden en økende andel av FrPs velgere kommer fra bygdene. Kjenner jeg FrP rett avhenger det av en velgerkalkyle."
Om pensjon
"Et langt mer avgrenset offentlig ansvar for pensjonen ble allerede tidlig på 90-tallet erstattet med massive overbud."
Om aktiv dødshjelp
"På landsmøtet vedtok FrP å åpne for aktiv dødshjelp, et modig standpunkt som jeg roste. Lederen stemte for forslaget og var full av optimisme. “Jeg er sikker på at aktiv dødshjelp er vedtatt politikk om seks år”, sa Jensen da. Men siden har motet sviktet. Nå, plassert i Bibelbeltet, finner Siv Jensen det opportunt å fastslå at “Fremskrittspartiet kommer ikke til å foreta oss noe hva gjelder aktiv dødshjelp de neste fire årene”."
Og til tross for denne sminkingen av eget program og ideologi raste altså partiet fra godt over 30% oppslutning til litt over 20% mens man utropte seg til valgets vinner samt sparket folk som lå nede.
Det er ikke ofte sentrale Frp'ere diskuterer ideologi. Så de få gangene de gjør det er det verdt å legge merke til - for hva betyr det egentlig at Siv Jensen sin favorittforfatter er Ayn Rand og at den beste boka hun har lest er Rands "Kildens Utspring"?
Men kan du nevne noen kilder som i sterk grad bidro til å forme din liberalistisk-ideologiske interesse? – Tja, jeg husker for eksempel med glede hvordan jeg en sommer ble totalt oppslukt av forfatteren Ayn Rands litteratur. Jeg lå og leste og leste hennes svært tykke bøker til jeg ble helt hvit i ansiktet – jeg ble fullstendig fascinert.
Men hvem var egentlig Ayn Rand?
Forfatterskapet til russisk-amerikanske Ayn Rand (1905–1982) er relativt ukjent i Europa. I ny og ne henviser kapitalsvermerske ungdomspolitikere og andre høyreutopister til henne, men uten den store folkelige appellen. I USA derimot selger bøkene til brutalkapitalismens største apologet fortsatt i bøtter og spann, og ifølge ryktene skal en av dem filmatiseres med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene. Som en forsvarer av de mektige, hadde Rand stor innflytelse i maktens innerste sirkler – Ronald Reagan var en stor beundrer og Alan Greenspan var lenge enn av hennes nære venner. Men har hennes bøker noen som helst polemisk kraft utover den kommunistfryktende 50-tallskonsteksten de er skrevet i?
Javel. Og hva handlet Rands mest sentrale bøker egentlig om? Hva var budskapet?
De som beveger verden fra 1957 er en saga som kombinerer store amerikanske entreprenører sammen med krim og utopi. Én etter én forsvinner unntaksmenneskene på mystisk vis. Resultatet er at den amerikanske sivilisasjonen går i oppløsning. Krimplottet kretser rundt den forsvunne ingeniøren John Galt. Hans forsvinning er ekstra oppsiktsvekkende ettersom han har etterlatt seg en uferdig og uutnyttet revolusjonerende oppfinnelse: en motor som drives av en uttømmelig, overalt tilgjengelig og gratis energikilde, nemlig den statiske elektrisiteten i atmosfæren. Etter hvert finner man ut at John Galt frivillig har trukket seg tilbake fra samfunnet. Begrunnelsens hans er at de uproduktive samfunnsborgerne suger blodet ut av individene som skaper og produserer – en misbrukende makt som staten sørger for. De andre forsvinningene oppklares deretter: John Galt har overtalt et visst antall begavede sinn til å ble med på den mest ødeleggende streiken i USAs historie. I en isolert fjellregion i USA grunnlegger John Galt og følgesvennene hans byen Galt-Gulch. Her får de økonomisk fredløse (economic outlaws) fritt utløp for sine skaperevner.
Mannen bekrefter seg selv i møte med materien – beherske, dominere, rå kraft, virilitet. Allerede på første side toner Rand flagg: Howard Roark reiser seg, naken, på toppen av en klippe. «Alt som er virkelig eksisterer på uavhengig vis». Ayn Rand mener, i likhet med Nietzsche, at menneskeheten får sin eksistensberettigelse fra de store menn (desto verre for vanlige folk, som selvfølgelig ikke har noe de skulle ha sagt). Hun deler hans kritikk av filantropien, hans forakt for massene og framfor alt hans tro på individet som eksisterer for seg selv, som ikke har behov for andre og som henter det det skaper fra sitt eget indre.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har lest vesentlig mindre Ayn Rand enn både Siv Jensen og denne forskningsdirektør ved Det franske forskningsrådet, François Flahault, men da jeg leste sistnevntes gjennomgang av en av Siv Jensens yndlingsbøker da tenkte jeg: dette er da en elitetenkning som jeg må si jeg ikke helt hadde forventet å finne hos en leder av et parti som visstnok er ment å gå i krig mot elitene?
Jeg ble rett og slett kvalm. Blir virkelig lederen for norges tidvis største parti virkelig varm om hjertet når hun leser om folk som ser på seg selv som så spesielle at de løper ut i skogen for å starte alternative samfunn sammen med andre genier - og her kan de kose seg sammen og slippe å forholde seg til og dele med allmuen og folk flest?
For hvilket selskap plasserer Fremskrittspartiets leder seg selv i?
Under et møte i Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2004 henvendte Putins økonomirådgiver, Andrei Illarionov, seg til USAs daværende sentralbanksjef Alan Greenspan for å snakke om en kvinne de begge beundret og som Greenspan hadde hatt et langt og nært forhold til, nemlig Ayn Rand.
Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer? Ayn Rand’s Kildens utspring. - Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen? Fortsatt Kildens utspring.
KILDENS UTSPRING ER hennes andre store bestselger. Tittelen er ment å betegne den kreative kraften som finnes i hjertet av individet. Boka handler om en genial arkitekt, Howard Roark, som kompromissløst står opp mot manglende anerkjennelse og konformisme. På slutten av romanen må arkitekten møte i retten, anklagd for å ha sprengt et av sine egne bygningskompleks som akkurat var blitt ferdigstilt. Hvorfor ødela han sitt eget verk? Fordi det var blitt pervertert, degenerert: på tross av en formell garanti om at de ville bli bygd slik han hadde tegnet dem, ble bygningene endret for å tilpasse dem den folkelige smaken.
Leseren blir vitne til en av disse rettssalsscenene som går igjen i amerikansk fiksjon. Howard Roark forsvarer seg selv, og innleder sin forsvarstale på følgende vis: «For flere tusen år siden oppdaget det første mennesket hvordan man kunne tenne ild. Han ble sannsynligvis brent på bålet han lært sine brødre å lage. Han ble betraktet som en forbryter som hadde handlet med en demon menneskeheten fryktet. Men takket være ham kunne menneskene varme seg, koke maten sin, lyse opp hulene sine. […] Denne mannen, den ukuelige pioneren gjenfinner vi i åpningskapitlene til alle eventyrene menneskeheten har skrevet ned for å forklare sin egen opprinnelse. Promethevs ble lenket til en klippe og hakket i stykker av gribber, fordi han hadde stjålet ilden fra gudene. Adam ble dømt til å lide, fordi han spiste frukten av kunnskapens tre. […] De store skaperne – tenkerne, kunstnerne, vitenskapsmennene, oppfinnerne – sto alene mot menneskene i sin samtid.»
"Kildens utspring" ble filmet i 1949, og Ayn Rand skrev selv filmmanuset. Howard Roarks rettsalstale - elitistisk ideologi man skulle tro var vesentlig mindre populært så tett etter andre verdenskrig:
Marx ser at arbeidere jobber minst like hardt fysisk (det vil si, produserer minst like mye verdier) som bedriftslederen, men likevel tjener langt mindre. De utbyttes og tvinges til å arbeide lange dager i ensformige jobber, slik at livet og arbeidet blir to sider av samme sak, og arbeidet blir et mareritt.
...hva da med Rand?
På den annen side ser Rand bedriftseieren, ikke som en utbytter, men som en helt. Det er den dyktige bedriftseieren som tjener seg rik og kan investere i ny virksomhet, til glede for alle. Det er den dyktige bedriftseieren som masseproduserer i så stor grad at realprisen på varene presses ned, slik at også den vanlige arbeider får råd til å kjøpe varen. (...) Det er også innovatørene som skaper verdier til alle mennesker, ved å trekke nye logiske og abstrakte slutninger. Dette skjer imidlertid i størst grad dersom innovatøren fritt og uhindret har retten til det han selv skaper, uten at fellesskapet, mot hans vilje, har noen rett til en andel av produktet.
Og om man skal konkludere?
Jeg mener fremdeles at det er grunnlag for å ta utgangspunkt i Marx og Rand som motpoler i en slik kollektivisme- individualisme dikotomi. Det som fører Marx og Rand til så forskjellige konklusjoner, er motstridende og sammenhengende momenter innen flere fagfelter.
Om jeg måtte velge mellom disse to så tror jeg at jeg hadde valgt meg Marx. Men ønsker vi egentlig at landet styres av politikere som føler tilhørighet med noen av disse to motpolene?
Vi lar François Flahault oppsummere.
Når troen på individet bruker de som har lykkes som eksempler, rettes søkelyset bort fra den sosiale kapitalen disse har nytt godt av, og erstattes med en opphaussing av personlig vågemot. For de som forblir nederst på den sosiale rangstigen, får mangel på personlige egenskaper skylden for deres nederlag.
Blant de uunngåelige, men nyttige typene avhengighet, må man åpenbart ta med båndene som knytter en generasjon til den forutgående. I dette perspektivet er det symptomatisk at det i Ayn Rands to omfangsrike bestselgere, ikke er funnet plass til noen barneskikkelser. Årsaken til dette er at den blotte eksistensen av barn, og dermed en forbindelse mellom generasjonene, er tilstrekkelig til å ødelegge individmodellen hun lovpriser. Ayn Rands radikale individualisme forutsetter i siste instans at samfunnet – slik Margaret Thatcher sa det – ikke eksisterer.
Flahaults innlegg var alene verdt de 39 kronene denne utgaven av Diplo kostet. Og enda bedre for de som ikke er like geniale og produktive som de elitene Rand og Jensen svermer for - artikkelsiden er lagt ut til dels gratis.
Opprinnelig publisert 02.09.08 kl.18:21. Men i og med at stadig vekk googles fram til så løftes den opp igjen for eventuelt nye lesere.
FpU og Unge Høyre har i dag prestert det moderpartiene Høyre og Fremskrittspartiet ikke har klart å få til på 36 år: bli enige om en felles plattform.
Høyres tidligere samarbeidskamerater Venstre og Kristelig Folkeparti stusser litt over initiativet som sådan og ender opp med den konklusjon at dette er alt for ekstremt.
Dagfinn Høybråten (KrF):
Utspelet frå ungdomspartia representerer ei dreiing i ytterleggåande liberalistisk retning. Eg håper for Høgre sin del av dei ikkje følgjer døme frå ungdomen tilbake til kalkulatorhøgre, men heller søkjer mot sentrum, der dei gode og balanserte kompromissa finst
Ola Elvestuen (Venstre):
Krava frå ungdomspartia illustrerer at FrP og Høgre står svært langt til høgre i det politiske landskapet og at dei to partia saman er ein ein heilt uaktuell konstellasjon.
AUFs Martin Henriksen er på sin side glad for utspillet:
Høyre og Frp ønsker egentlig å gå så langt som dette, men de skjønner at dette er upopulære saker. Listen viser det vi får med Høyre og Frp i regjering. Vi får det som folk sa nei til ved sist stortingsvalg. Jeg mener dette er viktig klargjøring før valget
FpUs Ove Vanebo sier på sin side, i Dagsnytt Atten, at han regner med at dette alt sammen er innført om en 10 - 20 år.
Redusere avgifter på varer som er særlig utsatt for grensehandel.
Fjerne toppskatt trinn 1.
Øke innslagspunktet for toppskatt trinn 2 til én million kroner.
Øke bunnfradraget til 120.000 kroner.
I perioden skal det utredes og lages en plan for å avvikle progresjonen i skattesystemet på lengre sikt.
Staten skal i fireårsperioden selge seg ned i all kommersiell forretningsdrift. Ambisjonen må være å selge halvparten av statens aksjer i perioden. Dette innebærer å selge seg ned i selskaper som blant andre SAS, NSB, Aker, Statkraft, StatoilHydro, Telenor, DnB Nor.
Offentlige monopoler skal oppheves. Dette gjøres ved at man åpner opp for konkurranse og selger staten ut av virksomheter som NSB og Vinmonopolet.
Antall kommuner halveres i løpet av firre år, om nødvendig gjennom tvang.
Fylkeskommunen avvikles ved at fylkeskommunens oppgaver fordeles mellom stat, kommune og private aktører.
Ny departementsstruktur, med sikte på forenkling og sammenslåing av departementer. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet legges under et større næringsdepartement.
Pressestøtten avvikles i perioden.
Kraftig reduksjon av landbrukssubsidier.
Innovasjon Norge legges ned.
Kutt i sykelønnsordningen, med innføring av to karensdager og utvetaling av 80 prosent lønn utover dette.
Innstramninger i maksimal stønadsperiode for dagpenger: kutter fra 104 uker til 52 uker (folketrygdlovens paragraf 4-15).
Skjerping av utbetalingene til uføretrygd. Man bør redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden. Flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres.
Større grad av behovsprøving, blant annet av ytelser til barnefamiliene.
Oppheve makspris på barnehager.
Økning av egenandeler, men innføring av et tak på egenandeler som tar hensyn til inntekt slik at lavtlønte skjermes.
Listen er med skrivefeil og det hele sakset fra NRK. Listen stod opprinnelig i Dagens Næringsliv (papirutgave).
De vet jo akkurat hvordan dette fungerer, og Stein Erik Hagen er et eksempel på det nå. Han slipper å betale formuesskatten fordi barna flytter til Sveits med aksjene. Selv slipper han å flytte på seg, og kan fortsette å nyte dagene med Mille-Marie Treschow på Fritzøe gods. Samtidig sitter han der med full kontroll over verdiene i selskapet,
Elitesamfunn blir sett på som noe negativt. Det å sende barna på eliteskoler er ikke akseptert. Hvorfor?
Jeg føler at det er mindre innsidehandel og snusk enn før. Folk tør ikke lenger. De blir hengt ut offentlig, de risikerer å komme i fengsel. Redselen for å gjøre noe ulovlig er tydeligere enn før.
Vi er på vei i en sosialistisk retning, som i gamle Øst-Europa. Forfølgelsen av Hydro-sjef Eivind Reiten får stå som et eksempel. Opsjonssaken. Alt bråket politikerne laget på grunn av noen opsjoner. Politikerne blander seg inn i altfor mye. Det er andre aksjonærer i Hydro også!
Men hvorfor er mediene og folk så opptatt av grådighet?
Grådighetskulturen. Det har jeg snakket om før. I Vålerenga kirke. Det er snart ti år siden. Grådighet er et menneskelig trekk som vi bør holde mest mulig under kontroll.
Se på de landene som har dyrket eliten. Det er de samme landene som sendte folk til månen. Vi trenger eliten til å trekke opp de andre.
Enerne blir satt til side. De flinke holdes nede til fordel for dem som ikke er flinke. Dette preger Norge i altfor stor grad. Vi må ha mer toleranse i Norge. Akseptere ulikheter. Både meninger og oppfatninger.
Vi kan jo ikke bli som i Kina, der alle går likt kledd. I Norge blir vi kritisert når vi går for pent kledd. Slik er det blitt.
Vi blir tutet ørene fulle av politikere som sier at vi bor i verdens beste land. Det ene etter det andre. Og folk tror jo på det tøvet, ikke sant.
Vi har sosiale ordninger som er gode. Noen mener at de er for gode.
Det er et problem at det er så billig å fly. Det beste vi kan gjøre for miljøet er nok å bli vegetarianere.
Handelsmenn bør holde seg unna politikk, og heller styre butikken.
For balansens skyld: blåbloggere om 26 milliarder-Hagenfamiliens skatteflukt fra knappe 50 årlige millioner:
Are Slettan - ønsker å gi Hagen 50 millioner og deretter innføre et nytt skattesystem (som tar samme sum fra ham igjen?)
Vox Populi - ønsker å gi Hagen 50 millioner og deretter innføre et nytt skattesystem (som tar samme sum fra ham igjen?)
