Morgenbladet 13.juli 2007:
Men kan du nevne noen kilder som i sterk grad bidro til å forme din liberalistisk-ideologiske interesse? – Tja, jeg husker for eksempel med glede hvordan jeg en sommer ble totalt oppslukt av forfatteren Ayn Rands litteratur. Jeg lå og leste og leste hennes svært tykke bøker til jeg ble helt hvit i ansiktet – jeg ble fullstendig fascinert.
Men hvem var egentlig Ayn Rand?
Forfatterskapet til russisk-amerikanske Ayn Rand (1905–1982) er relativt ukjent i Europa. I ny og ne henviser kapitalsvermerske ungdomspolitikere og andre høyreutopister til henne, men uten den store folkelige appellen. I USA derimot selger bøkene til brutalkapitalismens største apologet fortsatt i bøtter og spann, og ifølge ryktene skal en av dem filmatiseres med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene. Som en forsvarer av de mektige, hadde Rand stor innflytelse i maktens innerste sirkler – Ronald Reagan var en stor beundrer og Alan Greenspan var lenge enn av hennes nære venner. Men har hennes bøker noen som helst polemisk kraft utover den kommunistfryktende 50-tallskonsteksten de er skrevet i?
Javel. Og hva handlet Rands mest sentrale bøker egentlig om? Hva var budskapet?
De som beveger verden fra 1957 er en saga som kombinerer store amerikanske entreprenører sammen med krim og utopi. Én etter én forsvinner unntaksmenneskene på mystisk vis. Resultatet er at den amerikanske sivilisasjonen går i oppløsning. Krimplottet kretser rundt den forsvunne ingeniøren John Galt. Hans forsvinning er ekstra oppsiktsvekkende ettersom han har etterlatt seg en uferdig og uutnyttet revolusjonerende oppfinnelse: en motor som drives av en uttømmelig, overalt tilgjengelig og gratis energikilde, nemlig den statiske elektrisiteten i atmosfæren. Etter hvert finner man ut at John Galt frivillig har trukket seg tilbake fra samfunnet. Begrunnelsens hans er at de uproduktive samfunnsborgerne suger blodet ut av individene som skaper og produserer – en misbrukende makt som staten sørger for. De andre forsvinningene oppklares deretter: John Galt har overtalt et visst antall begavede sinn til å ble med på den mest ødeleggende streiken i USAs historie. I en isolert fjellregion i USA grunnlegger John Galt og følgesvennene hans byen Galt-Gulch. Her får de økonomisk fredløse (economic outlaws) fritt utløp for sine skaperevner.
Mannen bekrefter seg selv i møte med materien – beherske, dominere, rå kraft, virilitet. Allerede på første side toner Rand flagg: Howard Roark reiser seg, naken, på toppen av en klippe. «Alt som er virkelig eksisterer på uavhengig vis». Ayn Rand mener, i likhet med Nietzsche, at menneskeheten får sin eksistensberettigelse fra de store menn (desto verre for vanlige folk, som selvfølgelig ikke har noe de skulle ha sagt). Hun deler hans kritikk av filantropien, hans forakt for massene og framfor alt hans tro på individet som eksisterer for seg selv, som ikke har behov for andre og som henter det det skaper fra sitt eget indre.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har lest vesentlig mindre Ayn Rand enn både Siv Jensen og denne forskningsdirektør ved Det franske forskningsrådet, François Flahault, men da jeg leste sistnevntes gjennomgang av en av Siv Jensens yndlingsbøker da tenkte jeg: dette er da en elitetenkning som jeg må si jeg ikke helt hadde forventet å finne hos en leder av et parti som visstnok er ment å gå i krig mot elitene?
Jeg ble rett og slett kvalm. Blir virkelig lederen for norges tidvis største parti virkelig varm om hjertet når hun leser om folk som ser på seg selv som så spesielle at de løper ut i skogen for å starte alternative samfunn sammen med andre genier - og her kan de kose seg sammen og slippe å forholde seg til og dele med allmuen og folk flest?
For hvilket selskap plasserer Fremskrittspartiets leder seg selv i?
Under et møte i Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2004 henvendte Putins økonomirådgiver, Andrei Illarionov, seg til USAs daværende sentralbanksjef Alan Greenspan for å snakke om en kvinne de begge beundret og som Greenspan hadde hatt et langt og nært forhold til, nemlig Ayn Rand.
Denne "Kildens Utspring" - hvor god er den egentlig, Siv Jensen?
Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer? Ayn Rand’s Kildens utspring. - Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen? Fortsatt Kildens utspring.
KILDENS UTSPRING ER hennes andre store bestselger. Tittelen er ment å betegne den kreative kraften som finnes i hjertet av individet. Boka handler om en genial arkitekt, Howard Roark, som kompromissløst står opp mot manglende anerkjennelse og konformisme. På slutten av romanen må arkitekten møte i retten, anklagd for å ha sprengt et av sine egne bygningskompleks som akkurat var blitt ferdigstilt. Hvorfor ødela han sitt eget verk? Fordi det var blitt pervertert, degenerert: på tross av en formell garanti om at de ville bli bygd slik han hadde tegnet dem, ble bygningene endret for å tilpasse dem den folkelige smaken.
Leseren blir vitne til en av disse rettssalsscenene som går igjen i amerikansk fiksjon. Howard Roark forsvarer seg selv, og innleder sin forsvarstale på følgende vis: «For flere tusen år siden oppdaget det første mennesket hvordan man kunne tenne ild. Han ble sannsynligvis brent på bålet han lært sine brødre å lage. Han ble betraktet som en forbryter som hadde handlet med en demon menneskeheten fryktet. Men takket være ham kunne menneskene varme seg, koke maten sin, lyse opp hulene sine. […] Denne mannen, den ukuelige pioneren gjenfinner vi i åpningskapitlene til alle eventyrene menneskeheten har skrevet ned for å forklare sin egen opprinnelse. Promethevs ble lenket til en klippe og hakket i stykker av gribber, fordi han hadde stjålet ilden fra gudene. Adam ble dømt til å lide, fordi han spiste frukten av kunnskapens tre. […] De store skaperne – tenkerne, kunstnerne, vitenskapsmennene, oppfinnerne – sto alene mot menneskene i sin samtid.»
"Kildens utspring" ble filmet i 1949, og Ayn Rand skrev selv filmmanuset. Howard Roarks rettsalstale - elitistisk ideologi man skulle tro var vesentlig mindre populært så tett etter andre verdenskrig:
Hva da med Ayn Rand sånn generelt - hvor er det naturlig å plassere henne som tenker? På en politisk høyre-venstreskala, for eksempel. Om vi plasserer Marx ytterst til venstre:
Marx ser at arbeidere jobber minst like hardt fysisk (det vil si, produserer minst like mye verdier) som bedriftslederen, men likevel tjener langt mindre. De utbyttes og tvinges til å arbeide lange dager i ensformige jobber, slik at livet og arbeidet blir to sider av samme sak, og arbeidet blir et mareritt.
...hva da med Rand?
På den annen side ser Rand bedriftseieren, ikke som en utbytter, men som en helt. Det er den dyktige bedriftseieren som tjener seg rik og kan investere i ny virksomhet, til glede for alle. Det er den dyktige bedriftseieren som masseproduserer i så stor grad at realprisen på varene presses ned, slik at også den vanlige arbeider får råd til å kjøpe varen. (...) Det er også innovatørene som skaper verdier til alle mennesker, ved å trekke nye logiske og abstrakte slutninger. Dette skjer imidlertid i størst grad dersom innovatøren fritt og uhindret har retten til det han selv skaper, uten at fellesskapet, mot hans vilje, har noen rett til en andel av produktet.
Og om man skal konkludere?
Jeg mener fremdeles at det er grunnlag for å ta utgangspunkt i Marx og Rand som motpoler i en slik kollektivisme- individualisme dikotomi. Det som fører Marx og Rand til så forskjellige konklusjoner, er motstridende og sammenhengende momenter innen flere fagfelter.
Om jeg måtte velge mellom disse to så tror jeg at jeg hadde valgt meg Marx. Men ønsker vi egentlig at landet styres av politikere som føler tilhørighet med noen av disse to motpolene?
Vi lar François Flahault oppsummere.
Når troen på individet bruker de som har lykkes som eksempler, rettes søkelyset bort fra den sosiale kapitalen disse har nytt godt av, og erstattes med en opphaussing av personlig vågemot. For de som forblir nederst på den sosiale rangstigen, får mangel på personlige egenskaper skylden for deres nederlag.
Blant de uunngåelige, men nyttige typene avhengighet, må man åpenbart ta med båndene som knytter en generasjon til den forutgående. I dette perspektivet er det symptomatisk at det i Ayn Rands to omfangsrike bestselgere, ikke er funnet plass til noen barneskikkelser. Årsaken til dette er at den blotte eksistensen av barn, og dermed en forbindelse mellom generasjonene, er tilstrekkelig til å ødelegge individmodellen hun lovpriser. Ayn Rands radikale individualisme forutsetter i siste instans at samfunnet – slik Margaret Thatcher sa det – ikke eksisterer.
Flahaults innlegg var alene verdt de 39 kronene denne utgaven av Diplo kostet. Og enda bedre for de som ikke er like geniale og produktive som de elitene Rand og Jensen svermer for - artikkelsiden er lagt ut til dels gratis.
Opprinnelig publisert 02.09.08 kl.18:21. Men i og med at stadig vekk googles fram til så løftes den opp igjen for eventuelt nye lesere.
PDF-en til LMD-artikkelen bør kanskje lastes ned mens man fortsatt har en smule pressestøtte til meningsbærende aviser. Eller "meningsbærende" som Frp ynder å si det.
I samme bane: FrP - Uten filter
