En formuesskatt, med relative høye bunnfradrag og moderate satser, har etter min oppfatning begrensede negative virkninger i forhold til for eksempel skatt på personinntekt. For det første har formuesskatten en omfordelingsvirkning som er tilsiktet, eller for å sitere min kollega professor Terje Hansen: Uten formuesskatt (med høye bunnfradrag) vil de superrike ikke betale noe skatt i det hele tatt. For det andre er som nevnt formuesskatt en skatt på inntekter som er spart i tidligere tider og kan av den grunn gi mindre vridningseffekter enn skatter lagt på løpende inntekter.
Men hører høyresida på? Nei den gjør jo ikke det. Erna Solberg har så lyst til å gi landets 17 rikeste 521 millioner mer å rutte med at hun i disse dager endog har kommet fram til at det er greit å bryte den gyldne handlingsregel for å få denne rikingskatteletten gjennomført.
Steinar Strøm igjen:
Det underlige er at få, men taleføre og pengesterke personer kan prege skattedebatter og blokkere for endringer i skatteregler som landet sett under ett vil være tjent med å få gjennomført.
Høyresida vil kalle slike utsagn hets av Røkke og Hagen. Samt uttrykk for misunnelse. Det er uredelig å legge debatten på et slikt nivå. Hva med å heller ta tak i det professorene skriver?
For eksempel ta opp hansken som Strøm her kaster:
De som mener at formuesskatten bør avvikles, for eksempel Høyres Jan Tore Sanner, må derfor vise til hvilke skatter det er optimalt å øke for dekke bortfallet av skatteinntekter knyttet til formuesskatt. Dette gjelder selvsagt uansett hva en mener om det totale omfaget av de offentlige skatteinntektene.
