Til Valhall med Høyre og Frp

Partiene Høyre og Fremskrittspartiet kjemper om å stå fram som de som mest forstår enkelte norske afghanistansoldaters budskap om hvor godt det er å drepe.

Dette mens andre afghanistansoldater sender bekymringsmeldinger om ukultur og overtramp og hjelpearbeidere i sine stille sinn håper at ringvirkningene etter "motiveringen" med dødningehoder og norrøne referanser ikke blir for store.

Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold:

"Slike aparte holdninger er noe vi må kvitte oss med i Forsvaret. Det gjelder både bruken av dødninghodet og det som fremstår som en vikingatferd."

Siv Jensen:

"Her må vi legge godviljen til."

Generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktningehjelpen:

"Det jeg frykter mest for er raseri, både fra opprørsgrupper og kanskje også fra den afghanske sivilbefolkningen. Dette er en type adferd og type holdninger som jeg tenker veldig fort kan spille over på en negativ måte på andre aktører også. Det er livsfarlig å ha slike holdninger."

Det er jo så man undres på om slik soldatvirksomhet gjør tingene verre der nede og ikke bedre.

I så fall er de milliardene vi bruker på denne krigen sikkert bedre anvendt andre steder.

Bataljonsjef Lars Lervik:

"Hvis vi ikke gjør noe og lar dette skure, kan dette utvikle seg til en situasjon vi ikke ønsker. Holdninger gir seg gjerne uttrykk i handlinger. Og når du vet hva vi gjør i Afghanistan så er det veldig viktig at handlingene ikke blir feil."

Kommentariatamnesi

VGs politiske kommentator Eirik Mosveen er enten uærlig eller dum.

"Debatten" på NRK1 i går handlet om Teppegate.

Etter en halvtime kom man inn på medias rolle. Programleder Erik Wold henvender seg til Mosveen:

"Røkke har i en pressemelding sagt at han ikke kjenner Navarsete og har ikke en gang hilst på henne - allikevel er det skapt et inntrykk av at dette er en personlig gave fra Røkke til Navarsete - hvorfor har dere gjort det?"

Eirik Mosveen svarer ikke på spørsmålet men begynner å snakke om noe helt annet. Og babler i vei i godt og vel et minutt før Wold må bryte inn - det får da være måte på:

"Men det spørsmålet jeg stilte var denne koblingen til Røkke - det inntrykket som er skapt om at dette var en personlig gave fra Røkke? Når han sier at han ikke kjenner Navarsete en gang?"

Eirik Mosveen:

"Mja, ja det er jo gitt fra Aker Yards som da Røkke eier, men utover det er det ikke noen kobling her som jeg har fått med meg men det er mulig...jeg vet ikke hva du helt sikter til?"

Nå jobber ikke jeg i VG eller er journalist men det Wold kanskje sikter til, Mosveen, er VGs artikkel "Navarsete fikk armbånd av Røkke"?

Med blant annet formuleringen:

"Kjell Inge Røkke ga daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete et armbånd til en verdi av 26.000 kroner under en båtdåp."

Er Eirik Mosveen uærlig eller dum?

Røkke eide verftet som bygget skipet. Rederiet som hadde bestilt skipet plukket ut gudmoren. Røkke har aldri hilst på Navarsete.

Bør man forvente seg mer av pressemakta? Om ikke fra VGs journalister så andre journalister. Også i dette yrket er man vel i stand til å vurdere godt arbeid fra slett?

Eller er det slik at når blodtåka blir for tett og ulveflokken for stor så verken tør, kan eller vil noen i pressen tale alfaen i mot?

Det positive er at dette partiets velgere ikke virker å la seg lure fullt så lett som VG og co virker å ønske.

---

DN: Fikk armbånd fra Røkke
Aftenposten: Navarsete mottok armbånd fra Røkke
E24: Navarsete mottok armbånd fra Røkke
P4: Navarsete mottok armbånd fra Røkke
Nettavisen: Mottok armbånd fra Røkke
Nationen: Fikk armbånd verdt 26.500 kroner av Røkke

Historien om Ytringsfrihetsridderne og Koranbrenningen

Per Edgar Kokkvold, Vebjørn Selbekk, Siv Jensen og resten av de hvite ytringsfrihetsridderne kjempet i sin tid heroisk for at flest mulig ikke skulle feige unna men gjøre det som var tvingende for å redde Vestligheten og Vår Livsform: trykke Muhammedkarikaturer a la "Bombe i turban".

Nå har USA hatt sin egen karikatursak: en kristen galematias med rar bart har truet med å gjennom ytringen Koranbrenning bidra med sitt for å sikkert redde verden.

Men etter kraftig kritikk fra alt fra Barack Obama via amerikanske offiserer og militære ledere og helt bort til Sarah Palin så har pastoren ombestemt seg.

Han brenner ikke allikevel.

Saken oppsummert av CNN:

"Instead of having the government punish people who say intolerant things, the American system relies on people to criticize each other for violating what they think are the proper norms of tolerance and equal respect in a democratic society. People will sometimes disagree about these norms, but that disagreement is also part of free expression."

Og her er vi ved poenget: vårt system er AVHENGIG av at NOEN sier fra når en eller annen har tenkt å trykke eller ytre ting som er hatefullt, nedrivende, krenkende eller hetsende.

Dette poenget tok aldri de norske Ytringsfrihetsridderne gjennom de siste årene.

Men deres totale tystnad i Koranbrenning-saken viser at de nå endelig har forstått.

Verden har med andre ord heldigvis gått et steg i positiv retning.

Muhammedkarikaturene var en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek som man naturligvis ikke hadde noen forpliktelse til å anerkjenne gjennom trykking.

Koranbrenning er en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek som man naturligvis ikke har noen forpliktelse til å anerkjenne.

---

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Vi har ikke lov til å kompromisse når det gjelder retten til å ytre seg"

Per Willy Amundsen (Frp), 13.2.2008:

"Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karikaturer."

Teppegate: Barack Obama er altså korrupt

Den norske stat ved Kulturdepartementet gav Michelle Obama et norsk smykke verdt 15.000 kroner da hennes mann, Barack, var på besøk i Norge for å motta fredsprisen.

Kulturminister Anniken Huitfeldt hadde følgende å si om saken.

"Jeg ønsket å gi henne et smykke i norsk design for å få vist frem litt moderne norsk kultur."

"Dette smykket får meg til å tenke på norsk sommer med svaberg og kveldssol. Jeg tenkte det kunne være en fin kontrast til desembermørket."

Smykkedesigner Kathrine Lindman:

"Jeg ble veldig overrasket da Anniken Huitfeldt ringte meg for å fortelle om utvelgelsen, men mest av alt beæret. Det er helt fantastisk å få en slik anerkjennelse. Det føles absolutt litt uvirkelig."

Ingen politiske kommentatorer hadde særlig mye negativt å si om denne gaveoverrekkelsen - også disse så vel da på dette som et uttrykk for Norges generøsitet som nasjon og en måte å markedsføre norsk næringsliv og kultur på.

Men det Barack Obamas frue burde ha gjort var, vet vi i dag, å betale skatt for smykket og - ikke minst - FOR ALT I VERDEN aldri, aldri bruke det.

For da er man bortimot korrupt - ja hvem vet, kanskje ville Barack bli påvirket av gaven og se helt bort fra amerikanske interesser når han neste gang snakker med vår stats- eller utenriksminister?

Korrupsjonsekspert Johan M. Andersen:

"Korrupsjon er å motta utilbørlige fordeler i kraft av sin stilling, og det settes særlig strenge krav til offentlige personer. Smøreturer til rundt 10.000 kroner vurderes som korrupsjon, og når man går over 50.000 kroner er man fort på grensen til grov korrupsjon. Det i seg selv er en alvorlig sak med streng strafferamme på ti års fengsel."

Vi får altså inderlig håpe at Barack Obama ender opp med å bli buret inne i ti år når amerikansk presse får vite om dette gravejournalistiske arbeidet.


Politisk ekspert Erna Solberg (Høyre):

"Jeg synes verdiene på gavene ikke bør være mer en rundt tusen kroner."

Politisk ekspert Elisabeth Skarsbø Moen (VG):

"De som gir gaver, ønsker kanskje å påvirke gjennom gavene. Politikerne gjør ikke noe ulovlig ved å motta gaver, men det er politisk dumt."

"Hvis han vil ha minner kan ham kjøpe dem selv. Han er ikke statsminister for å sanke suvernirer."

Politisk ekspert Stein Kåre Kristiansen (TV2):

"Jeg mener de viser skrekkelig dårlig dømmekraft når de tar i mot gaver."

---

Kampanjerende, svettende VG-tjukkaser vet best

Kampanjerende, svettende VG-tjukkaser vet best

Norsk politisk journalisme:

Kritiser en politisk beslutning fra en regjering utpekt av representanter for folkeflertallet. Hold trykket oppe i ukesvis.

Og om ikke argumenter fører fram - bruk personkarakteristikker. Saka er jo ikke viktig - det viktige er hvordan politikeren som fronter saka "er".

"Svetten rant som et middels vassdrag."

Svette impliserer nervøsitet, dårlig sak, dårlig lederskap - for lite Mann, for store sko.

Tre uker senere kom det fram fra samme journalismt at det var 45 grader i rommet pressekonferansen ble avholdt i.

Og når politikerne utpekt av folkeflertallet sier de skal be om en ekstra utredning - for å stilne mediestormen og dermed kunne jobbe med viktigere ting enn allerede besluttede saker - så tar journalismen dette til inntekt for at de i utgangspunktet hadde rett.

"Hvis man lurer på om regjeringen har gjort en god jobb, så er det bare å se hva de gjør nå. Dette er en gigantisk innrømmelse av et dårlig arbeid."

...og når igjen faktagrunnlaget ikke er tilstrekkelig stort til å kunne være fundament i en kommentarartikkel så må man legge vekta på intimisering og personliggjøring igjen:

"Ministeren er torpedert, harpunert og markspist."

"Den eneste grunnen til at ministeren ikke er kastet ut av Regjeringen for lengst, er at avgangen vil være aller pinligst for statsministeren selv.

"For ministeren rykker gårdsdriften i Telemark nærmere i ubehagelig fart."

Ja det er først og fremst fordi det gjør statsministeren pinlig berørt at han ikke sparker denne "markspiste bondetamp-noldusen fra distriktene som svetter så det renner når han møter litt motgang".

"Statsråden er en død sild"

Det vil bli master gjennom Hardanger.

Fordi folk flest ikke ønsker høyere strømregning. Og politikerne representerer folket.

Men saka har jo aldri vært viktig.

Dette har handlet om journalisters behov for selvhevdelse.

Spill og ball.

Med opposisjon - som mener det samme som regjering - på frydefullt slep.