Takk og lov for at Gunnar Stavrum ikkje eig mi bedrift

"Kritikerne kan holde munn" sa Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum då Helge Lund sin lønsavtale med BG Group vart klar.

Nettstaden kunne skrive at Lund ville kunne ende opp som milliardær, men Stavrum tykte ikkje det var ille : det ille var at nokon i det heile stilte spørsmål ved om ei slik utbetaling til ein enkelt sin arbeidsinnsats kunne vere u-koko.

Marknaden kom fram til at ein milliard var det Lund var verd. Og då var det også ein milliard som måtte vere det korrekte.

Og kritikarane kunne då klappe att skravlekassa.

Vel. Ein månad har gått, og kritikarane høyrde ikkje på Stavrum og klappa ikkje att skravlekassa.

Og sparte med dette 60 million kroner gjennom å meir enn halvere Lunds 'golden hello'.

Dei fleste vil tykkje at Helge Lund si løn fortsatt er alt for høg : Lund vil til dømes tene 30% meir enn leiarane i BP og Shell. Men slik kritikk veit vi i alle fall at aldri vil ble fremja av karar som Gunnar Stavrum.

For desse er det ein betalar leiarane i privat sektor aldri for høgt.

Merkeleg nok blir denne peanuts og monkeys-regla kun framført når det er kompensasjonen til det øvste sjikt som er tema.

Reklame vs realitet i Røe Isaksens nye arbeiderparti

Torbjørn Røe Isaksen var partiet Høyre sin arbeidslivsmann før valget i 2013. Rollen gikk ut på å overbevise arbeidsfolk om at det ikke var farlig med blå regjering. Her fra mai 2013:

"ikke fritt fram å ansette midlertidig i den vanlige, daglige driften"

Da LO undret seg på om dette egentlig kunne stemme, ble representant Røe Isaksen sint:

"Jeg avviser denne påstanden på det sterkeste. Som en generell regel vil jeg si at en bør overlate til Høyre å forklare hva Høyres program innebærer."

Så kom Høyre i regjering og 1 år etterpå ønskes denne politikken gjennomført:

"Det gis adgang til midlertidig ansettelse i 9 eventuelt 12 måneder uten vilkår."

Løftebruddet påpekes og selv mørkeblå deler av pressen synes at det får da være måte på til oppmykning.

UNIOs Anders Folkestad sier de blå-blå sin ønskede politikk i praksis betyr at det innføres ni eller 12 måneders prøvetid for alle ansettelser.

Men hva sier Røe Isaksen i dag?

Tja.

At Høyre dessverre er blitt presset i kne av råsterke Fremskrittspartiet og Venstre?

Eller er det rett og slett Mission accomplished for alle borgerlige partier, dette.

Outsourcing, anonymitet og manglande "likes"

Bedrifta eg jobbar i er i media stolt av å presentere seg som ei som er for samfunnsansvar og bærekraft. Som tilsett blir eg oppmoda om å "like" den på Facebook.

"Ein like på Facebook er fire gongar meir verd for oss enn ei reklame på TV2", er bodskapen frå oven.

Eg likar bedrifta mi. Og å omtale den negativt har eg ikkje lyst til - det set jo eigen og gode vener og arbeidskameratars arbeidsplass i fare.

Men: no er det nedbemanning. Det vil seie: eigentleg er det ei oppbemannning. I utlandet. Der lærer dei seg norsk, og utfører kontorjobben som ein nordmann tidlegare gjorde. Til ein tredjedel av lønskostnaden - og vil eg tru - ein brøkdel av pensjonskostnaden. Gerd (56) får tilbode ein hemmeleg sluttpakke og seier opp, ein mann eller dame (28) i eit lågkostland tar over.

Motivasjonen er økonomi : gjere overskotet større. Eller - som det heiter på powerpointane frå leiinga - sørge for at bedrifta i det heile tatt overlever i den knallharde konkurransen og "de myndighetspålagte kravene".

At folk i sin mest produktive alder i fattige land får jobb er fint.

Men "like" at fleire og fleire gamle kollegaer forsvinn ut etter å ha overlevert kompetansa si til ein i utlandet? Er det dette som er "samfunnsansvar" : å flytte arbeidsplassane dit det til ei kvar tid er lågast løner, lågast krav til pensjonsinnbetaling og - ikkje minst - "mest fleksible" arbeidskår?

Er det "bærekraft" å cherry-picke norske tilsette, og erstatte dei som av ein eller annan grunn er mindre produktive med utlendingar i mest arbeidsmotiverte- og arbeidsføre alder? Dei ein blir kvitt i Noreg forsvinn jo ikkje frå jordas overflate.

Eller er "bærekraft" å erkjenne at tilgang på rimeleg, "fleksibel" arbeidskraft gjer det mindre interessant å effektivisere. Å kunne sleppe unna ved betale ein person litt for å vedlikehalde eit regneark manuelt heller enn å utvikle ei løysing som oppdaterer regnearket automatisk - eller endå betre: nytte pengar på å analysere seg fram til at ein ikkje treng regnearket i det heile.

Nei, like'n min får du ikkje, arbeidsgjevar. Fordi eg ikkje likar det du for tida held på med.

Aftenposten: Adolf Hitler gjer at penis-skjæring er eit nødvende i Noreg

Aftenposten tar i dag eit klart standpunkt i omskjæringsdebatten: avisa meiner at det er heilt greit å skjære bort delar av smågutar sin penis fordi: Adolf Hitler. Ja, fordi Adolf Hitler utrydda jødar for 70 år sidan skal norske smågutar - til evig tid - risikere å få fjerna delar av penis. Anten dei vil eller ikkje. Avisa oppsummerer:

"For selv om hensikten er å verne barn, vil et forbud fungere som et nytt forsøk på å fordrive jøder fra landet."

Så då er denne banka i stein til evig tid: fordi eit forbod mot å skjære bort delar av penis vil, i følge Aftenposten, drive dei som driv med slikt bort frå landet så kan vi aldri innføre eit slikt forbod. Trist for dei som kunne tenkje seg ein heil penis, naturlegvis. Og gjere sitt eige, opplyste val når ein er gamal nok.

Arbeidsfolksmålaren Munch

I eit sympatisk Klassekampen-intervju med "verdas fremste Munch-ekspert" Gerd Woll fortel 74-åringen at ho ikkje forstår kvifor Edvard Munch sine måleri av vanlege arbeidsfolk ikkje er meir kjende. Heller ikkje 150-årsfeiringa av målaren legg noko vekt på bileta Munch måla av samtidas arbeidskår. Er det fordi vi i 2013 har outsourca slikt til Bangladesh?

"Da han i 1910 valgte å male store og litt sånn trauste arbeidere, rallarene, som et svært monumentalt bilde, er ikke det helt tilfeldig. Det var en periode hvor arbeiderbevegelsen virkelig var på frammarsj. Og Munch var, i motsetning til det bildet man ofte har av ham, opptatt av de tendenser og strømninger som var rundt ham."

Kvifor vi kjenner mykje betre til bileta Munch måla på 1890-talet - bilete som handler om "angst og sjel, død og sykdom" (som til dømes "Skrik") har ho følgjande svar på:

"Det er mest populært og enklest å formidle. Folk vil gjerne ha litt sånn snørr og tårer."

Woll, derimot, er mest glad i arbeidarbileta. To av favorittane er "Arbeidere på hjemvei" og det 2,5 meter høge "Arbeidere i snø". Dei kan sjåast i kjellarane til hhv Munch-museet på Tøyen og The National Museum of Western Art i Tokyo. Evt her:

Arbeidere på hjemvei
Arbeidere i snø

President Harry S. Truman om høgreekstremistar

Oliver Stone sin serie "Untold History of the United States" går for tida på NRK. I episoda som handlar om amerikansk politikk rett etter krigen tar han med utdrag frå ein tale frå president Harry S. Truman 24.april 1950.

"Now I am going to tell you how we are not going to fight communism. We are not going to transform our fine FBI into a Gestapo secret police. That is what some people like to do. We are not going to try to control what people read, say and think. We are not going to turn the United States into a right wing totalitarian country in order to deal with a left-wing totalitarian threath. In short: we are not going to end democracy. We are going to keep the Bill of Rights on the books."

Truman hadde vore stille ei stund. Dette var hans svar til kommunismekritikarar.

"Det er ingen grunn til at personer som fordømmer Norge, skal få NAV-ytelser" seier partiet Fremskrittspartiet i ein kommentar.

Vaktbikkja Civita om Oslo-skolen

Rektorene i Oslo-skolen må signere detaljerte kontrakter med sin sjef skolebyråden i Oslo, Høyres Torger Ødegaard. Disse kontraktene har Oslo kommune ved Ødegaard valgt å unndra offentlighet siden 2007. Interesserte foreldre skal ikke få vite hvilke mål Oslos rektorer skal strekke seg etter.

VG hadde en artikkel på dette tidligere i uken - "Oslo-rektorer belønnes for elevresultater" - der innholdet i kontraktene for første gang ble offentliggjort.

Kontrakten inneholder 86 punkter og både elevresultater, andel som får spesialundervisning og "lojalitet til fattede vedtak" er punkt som rektorer kan få en score på.

Tidligere utdanningsminister for Høyre og nåværende Civita-sjef Kristin Clemet reagerte på artikkelen i en bloggpost og på Twitter. Hun skriver i bloggposten at hun "leser artikkelen grundig", og konkluderer så for leseren:

"VG har ikke avslørt noe som helst om en direkte kobling mellom lønn (eller annen håndfast belønning) og elevresultater." (...) "En "belønning" kan være lønn, men det kan også være ros."

I en oppfølgingsartikkel hos VG i går ("Politikere krever innsyn i rektor-kontrakter") er Ødegaard endelig selv på banen etter å ha gjort seg utilgjengelig for VG i ukesvis:

"Resultater og måloppnåelse er ett av flere kriterier for lokale lønnstillegg."

Ødegaard nevner ikke noe om ros.

Clemets forsøk på å bagatellisere avsløringen om at rektorer kan belønnes for elevprestasjoner faller altså til jorden som en stein. Og hennes bekymring om slike belønningssystemer:

"Jeg har hørt at det fins slike lønnssystemer enkelte steder i USA, men jeg kan ikke dokumentere det. Uansett er slike direkte koblinger mellom rektorers lønn og elevenes faglige utvikling ikke tilrådelig."

...burde vel da føre til en oppfølgende bloggpost der hun kritiserer sitt eget partis innførte belønningssystem i Oslo kommune?

Clemet reagerer videre i bloggposten også på at VG bruker ordet hemmelighold :

(...) inneholdt saken også en annen "bombe": VG har nemlig fått tak i en "hemmelig" lederkontrakt som inngås mellom ledere, f.eks. rektorer, og ledernes foresatte. At Sarwar oppfatter dokumentet som oppsiktsvekkende fremkommer av saken og av det hun skriver på twitter.

Så artikkelen inneholdt ingen bombe men en "bombe" og ting var ikke hemmelig men "hemmelig".

VG ber i sin oppfølgingsartikkel om kommentarer fra andre enn Clemet.

Carl I. Hagen (Frp) :

"Jeg forstår at private opplysninger er hemmelige, men kan ikke forstå at kontraktene er blitt unntatt offentligheten i så lang tid."

Nils E. Øy, generalsekretær i Redaktørforeningen og ekspert på Offentlighetsloven :

"Dette er både underlig og forskrekkende. (...) At Oslo kommune viser til § 25 for å unnta en kontraktmal er så meningsløst at enten betyr det at vedkommende som har oppgitt hjemmelen ikke har kunnskap om offentlighetsloven, eller så er det en ren obstruksjon for å trenere innsyn. Begge deler er høyst kritikkverdig."

Man kan være glad for at Kristin Clemet og Civita ikke er eneste instans som ettergår partiet Høyres utdanningspolitikk.

Torger Ødegaard skal få siste ord:

"Jeg er tilhenger av mest mulig åpenhet."

15 bagatellmilliardar

Partia på høgresida har i alle år vore samde om at formuesskatten er fæl og bør bort raskast mogleg. Så har denne bodskapen vore litt vanskeleg å selge til folk flest fordi folk flest aldeles ikkje er rike nok til å bli belemra med denne skatten på 1,1 prosent av eins eignelutar.

Formuesskatten er ein skatt som rikingar og bedriftseigarar betalar. Og som fattigfransar og vanlege folk slepp. Fordi desse folk flest ikkje har midlar nok til å bli råka.

Men høgresida gir ikkje opp. Og nytt av året 2013 er det å bagatellisere kor mykje dei 15 milliardane ein får inn er.

Redaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum i sin "Syter og jamrer for formuesskatt" :

"Dersom Høyre kutter formueskatten med 3 milliarder kroner hvert år, vil det altså utgjøre under to promille av statsbudsjettets utgiftsside."

Den NHO-tilsette Civita-sjefen Kristin Clemet i sin "Skatt vs. velferd" :

"Statsbudsjettet har nå passert 1000 milliarder kroner. Skatteletten utgjør altså, etter fire år, mindre enn 1,2 prosent av statsbudsjettet."

Frp og Høgre er begge for å fjerne formuesskatten heilt. Etter dei siste to månaders debatt har dei kome fram til at det av oppslutnadsmessige grunnar kanskje ikkje er så lurt, men sjølv Høgres modifiserte forslag vil for eksempel spare ein kar som Kjell Inge Røkke 47 millionar kroner årleg. Eller nærare 200 millionar i fireårsperioda.

Tortur fungerer. Mvh Hollywood og CIA

Filmen Zero Dark Thirty handlar om korleis USA fann fram til og tok livet av Osama Bin Laden. Eg har ikkje sett den, men Aslak Nore har gjort det for trivelige OP-5 og han meiner filmens bodskap er at "tortur var avgjørende i jakten på bin Laden".

Og det er jo ille. At ikkje berre meinte USA at tortur var nødvendig. Men at landet fikk bekrefta at tortur fungerer OG at det er så lett å argumentere for at Hollywood ser at det er enkelt å tene store pengar på å selge tankerekkene til eit stort publikum.

Så er spørsmålet: stemmer det at tortur fungerer?

Er filmen sannferdig - framstiller den historia korrekt?

I følge CIA så gjer den det. Jose Rodriguez, CIA’s direktør for kontraterrorisme fra 2000-2005 :

[Avhørsmetodene (les: torturen)] "virkelig havde afgørende betydning for elimineringen af al-Qaedas ledelse og for elimineringen af bin Laden."

Rodriguez var ein av tre CIA-sjefar invitert til å kommentere filmen på eit arrangement holdt av den konservative tenketanken American Enterprise Institute. Ein tenketank som partiet Fremskrittspartiet held seg inne med.

Filmen får terningkast fem i VG.

Mediekritiske medier

Pressa spring stort sett i flokk. Men etter ei reportasje om ei romkvinne i Dagsrevyen så tok det plutseleg heilt av med mediekritikk frå etablerte medier.

Romfolk skal jo framstillast negativt, men her vinkla NRK saka på eit anna vis og bloggar som har som oppgåve å tykkje all slik journalistikk har noko muffens i seg - spesielt om den kjem frå Statskanalen - grov opp at historia mangla informasjon. NRK fortalde ikkje alt som var å fortelje.

Dette var i byrjinga av januar. Og NRK har innrømma at dei gjorde feil.

Men framleis spring kritikarane rundt i hamsterhjulet og messar om same saka. Nokon må gå! Og aller helst bør NRK leggjast ned. Eller privatiserast. Så dei kan stille seg i vi-er-heilt-avhengige-av-marknaden-rekka dei óg.

Det som óg skjedde i byrjinga av januar var at VG feilsiterte fiolinistfinansfrua Marte Krogh. Dei påstod at ho hadde sagt noko ho ikkje hadde sagt. For å skape eit oppslag som vart ein klikkis og snakkis i dagesvis.

Etter tre veker vel VG å beklage oppslaget. Det var ikkje sant. VG hadde - som NRK - vinkla ei sak. For å skape ei historie. Som hadde manglar.

Folka i hamsterhjulet vel å ikkje bry seg om saka.

Og det endå til om VGs redaktør Torry Pedersen strør om seg med perler som "jeg var i utlandet da saken skjedde".

Moralen er: om du er journalist og har tenkt å dumme deg ut med vinkla reportasjar: skaff deg jobb i VG. Og for all del ikkje i Statskanalen NRK.

NTNU-sertifisert, ikkje-ideologisk barneoppdraging

Ein av dei mest sentrale hjernevaskarane, amanuensis ved NTNU Leif Edward Ottesen Kennair, postulerte følgande i etterkant av programserien Hjernevask :

"Foreldre former ikke barn."

...og la vidare til:

"Dermed er alle teorier fra personlighetspsykologien i større eller mindre grad feil (alle de avledede sosialiseringsteoriene fra samfunnsvitenskapene likeså, selvsagt)."

Den same Kennair var óg sentral i debatten rundt utvidelse av pappapermisjonen eit par år tidlegare (mars 2008). Her var han skeptisk til at far skulle tilbringe meir tid med barnet på bekostning av mor:

"Psykologisk sett forventer barnet et gitt miljø. Om det får noe annet, kan det få skader eller gi endringer i måten det er på."

Så her står vi då med barneoppdragelsesfasiten frå NTNU: foreldre formar ikkje sine born. Samt at foreldre formar sine born i så stor grad at vi må passe oss for å gjere endringar i måten vi oppdrar dei på. Kennair avsluttar:

"Alle forslag og påstander i dagens debatt er basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap."

Ein annan amanuensis ved NTNU, Turid Suzanne Berg-Nielsen, er i desse dagar ute i same ærend som i 2008 : at det nok er mor som er best omsorgsperson. Fordi far sannsynlegvis kan vere oppteken med å snekre garasje og at ungane nok blir stressa av å bytte omsorgsperson heile tida.

Berg-Nielsen avsluttar og med ei åtvaring:

"Vi vet langt mer i dag enn man gjorde da en del politiske og feministiske ideologier ble dannet i forrige århundre".

Asylpolitikk før og no

Byråsjefen for Justisdepartementets politikontor i eit internt notat:

”Vår politikk er i prinsippet også overfor flyktninger er å stenge grensene. Slapper vi av på det, har vi en hærskare over oss.”

Dette var i juli 1939.

Utenriksminister Halvdan Koht svara i desember 1939 følgjande på ein førespurnad om å ta i mot flyktande tyske jødar som hadde stranda i Litauen:

”Vi har mer enn nok med de finske flyktninger”

Aftenpostens leiarartikkel 4.april 1933 hadde desse setningane:

”Det kan ikke være tvil om at tyskernes aksjon mot jødene i disse dager skaper en forsterket jødesympati ute i verden, som disse Israels sønner neppe fortjener. Imidlertid mangler vi her i landet forutsetninger for å kunne dømme rettferdig om aksjonen mot jødene. Vi vet ikke noget om i hvilken utstrekning det tyske folks lidelser skyldes jødenes metoder og mentalitet. Vi vet bare at de er blitt forhatt, og vi får gå ut fra at dette ikke skyldes bare mindre dyktighetsfølelse og misunnelse, men har reelle årsaker ... Det er et tiltalende trekk å sympatisere med den forfulgte, men det er neppe grunn til å overdrive sympatien.”

Tyskland prøvde på 30-talet å "eksportere" sine jødar, men dei fann dette arbeidet vanskelegare og vanskelegare. På Wannsee-konferansa vart dette oppsummert slik:

"The work concerned with emigration was, later on, not only a German problem, but also a problem with which the authorities of the countries to which the flow of emigrants was being directed would have to deal. Financial difficulties, such as the demand by various foreign governments for increasing sums of money to be presented at the time of the landing, the lack of shipping space, increasing restriction of entry permits, or the cancelling of such, increased extraordinarily the difficulties of emigration."

Nazistane oppsummerte det med at dei diverre berre fikk kvitta seg med 537.000 jødar i perioda 1933 - 1941.

Då vart spørsmålet: kva skal vi gjere med resten?

Om partiet Høgre sitt oppgjer med Frp-rasismen

Tidsskriftet Minerva sin redaktør Nils August Andresen oppsummerer i dag partiet Høgres heroiske kamp mot partiet Fremskrittspartiets mange innvandrarkrumspring dei siste år. Som for eksempel Siv Jensens "snikislamisering"-skremmebilete.

Andresen:

"Jeg er uenig i at SV engasjerer seg mer mot rasisme enn Høyre. Vil minne om et par ting: Kamp mot rasisme sto sentralt for "Jern-Erna" som kommunalminister. Mange av de hardeste oppgjørene med FrP (f.eks. "snikislamisering) kom fra Høyre, da ved PK Foss. Etter Disney-land kom første tilsvar fra Røe Isaksen. Støres mer taffate kom to dager senere. Tausere fra SV."

Så då er det slått fast: regjeringa Jensen/Solberg vil bekjempe snikislamisering.

Eventuelt bekjempe folk som latar som at det fins noko som heiter snikislamisering.

Kokkvold med nok ein bom

Canal Digital og TV2 er sure på kvarandre. Det handlar om pengar. Då striden var på kokepunktet var det nokon som meldte at det hjå Canal Digital låg ein informasjonsplakat over TV2 sin nyhendekanal Nyhetskanalen. Canal Digital forklarte seg slik:

"Vi kan vel ikke forklare det, men jeg kan forsikre om at vi ikke sensurerer TV sendinger. Våre teknikere har brukt hele dagen på å prøve å finne ut hva som kan ha skjedd."

TV2 valde å aldeles ikkje tru på forklaringa. Kommunikasjonsdirektør i TV2 Rune Indrøy:

"Det tror jeg ikke særlig mye på."

Påstand mot påstand, altså. Og det er jo keisamt. Så TV2 ringer Per Edgar Kokkvold for ein kommentar. Kanskje han kan vere tvilande til Canal Digital han også? Men neida. Per Edgar tvilar ikkje på noko - her er det tydeleg kva som har skjedd.

"Nyhetssensur. Det som har skjedd nå er uhørt. At en distributør sensurerer en nyhetskanal, en distributør som til og med er statseid gjennom Telenor. Dette er nesten uvirkelig."

Dette var for tre veker sidan. Sidan då har Veritas granska det som skjedde og for nokre dagar sidan kom konklusjonen: "Canal Digital bedrev ikke sensur.":

"Den «mystiske» plakaten som la seg over TV 2 Nyhetskanalen skyldtes en teknisk feil."

Trusevaktbikkja

Dagbladets Marie Simonsen har lese gunnlagsmaterialet til 22.juli-kommisjonen og kjem med følgande hjartesukk:

"Det er nesten så man kunne ønske seg en evig kommisjon som kikket dem i kortene."

...for så å innsiktsfullt følge opp med:

"Det har vi på sett og vis. Den heter pressen."

Diverre er tydelegvis pressa for opptekne av plankar i fjæra, tepper, smykker og ikkje minst truser til å avsløre det som er vektig.

Kvifor er det slik?

Nei ikkje spør meg, eg er ikkje journalist.

Se puppebildene kongehuset hater!

TV2 valgte i juli 2008 å publisere paparazzi-bilder av en skuespiller som vandret rundt på en privat balkong. Den lokkende overskriften var "Se bildene hun hater" og i artikkelen kunne man lese "Under hennes hemmelige kjærlighetsferie (...) ble hun fotografert mens hun spradet rundt toppløs."

Skuespilleren anmeldte fotobyrået som stod bak fotografiene og salget av disse til TV2 og andre, og hun ble i november samme år tilkjent en halv million kroner i erstatning.

Ingen brydde seg om at TV2 videreformidlet søppelet.

Når det tidligere i år ble tatt tilsvarende bilder av Storbritannias kommende konges hustru har den samlede norske presse plutselig satt seg opp på en høy hest som ikke har vært å se i tidligere tilsvarende saker: Her i Norge hever vi oss over denslags! For når skråsikkerhet er påkrevd er ikke Per Edgar Kokkvold langt unna:

"Norsk presse ville aldri trykket disse bildene."

Ja selv Se og Hør lar seg ikke (denne gang) friste til å trykke toppløsbilder. Og det norske folk må nøye seg med mykpornoen i tekstlig form:

"Nye bilder av Kate publisert i Danmark. Denne gangen forfra mens hun skifter bikiniunderdel."

Er det egne regler bare man sørger for å være høyt nok oppe i samfunnsklassene?

Fordi de øvre klasser har større rett på beskyttelse? Eller er det rett og slett at man ikke tør provosere de bemidlede, fordi man vet at det fra denne kant kan komme et erstatningskrav.

Men hvorfor da bable i vei om "menneskerettigheter"?

Hvorfor ikke være litt mer ærlige: vi trykker bilder av folk som sannsynligvis ikke har råd eller anledning til å saksøke oss.

Utdanning og religion, i alle fall islam, skal skiljast

Oslo-byråd Torger Ødegaard meislar ut Høgres utdanningspolitikk med følgjande prinsippielle haldning:

Skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke noen religiøs institusjon

Det første han vel å forby er at Oslo-skular skal kunne opprette eit stillerom som elevane på den vidaregåande skulen kan gå til for å be. Stillerom blir forbudt.


Men blir det no eigentleg det? På Oslo Katedralskule har ein nytta skulens bibliotek (!) regelmessig til både stille og høglydte bønner og hr Ødegaard har av ein eller annan grunn valgt å godta dette i årevis. Og han er forsåvidt ikkje åleine: I Volda har ein godteke religiøs aktivitet i skulens rom i godt over hundre år.


I parantes kan det og nemnast at Noregs komande Konge valde å gå på Kristeleg Gymnasium. Ein utdanningsinstitusjon, ja i Oslo, som vel å ha følgjande i sine vedtekter:

Umiddelbart etter første time holdes det en andakt som overføres via skolens høyttaleranlegg. Elevene blir sittende sammen med sin lærer i sitt klasserom under meldingene og den etterfølgende andakten.

Men no er jo Kristeleg Gymnasium så vidt eg forstår det ein kallar ein PRIVATskule og for slike gjeld jo tydelegvis heilt andre reglar - her kan ein blande kunnskap og religion som ein berre måtte ynskje utan at partiet Høgre vel å synse i veg om kva som er bra og ikkje bra.

Det som i alle fall er bra er at om Høgre får privatisert alle skular så slepp vi at høgrefolk blandar seg opp i om skulen skal vere ein utdanningsintsitusjon eller ein religøs insititusjon. Dette overlet dei til folk som openberrt veit betre: organisasjonane og aksjeselskapa som vel å drive skular.

Om antisemittiske palestinavenner

HL-senteret skriver side opp og side ned om hvorvidt det kan fastslås at palestinavenner er antisemittiske.

Ikke rart er det da at "Med Israel for fred" (MIFF) er i stand til å få med seg dette implisitte budskapet og forfatter artikkelen "Mest antisemittisme blant personer med sterkest engasjement for palestinerne".

I rapporten intervjuet man 1532 nordmenn.
35 av disse sier at de utelukkende holder med palestinerne i konflikten med Israel.
5 av disse personene scorer høyest (3) på antisemittsmeindeksen.

MIFF mener dette gir dem belegg til å komme med sin konklusjon:

"Halvparten av dem som støtter radikale, palestinskvennlige standpunkter, har antisemittiske, til dels sterkt antisemittiske holdninger."

Første leserkommentar til artikkelen konkluderer tilsvarende:

"Det er jo greit at vi gjennom denne rapporten faktisk får vite at halvparten av de som støtter radikale og palestinavennlige standpunkter har antisemittiske holdninger."

Med forskning blir folket opplyst.


Det rapporten, MIFF og media interesserer seg mindre for er den lille setningen på side 32:

"De som i størst grad støtter Israel i Midtøstenkonflikten har et særlig positivt syn på kontakt med amerikanere og jøder, men et tilsvarende negativt syn på kontakt med somaliere og muslimer."

Denne opplysningen detaljeres ikke i rapporten, mens koblingen palestinavenn/antisemittisme gås gjennom over 8 sider (s65 - s73).

Avisen Morgenbladet har byttet redaktør og følger opp HL-senteret og MIFF sin vinkling på saken i lederen "Jødeappelsiner?":

"Det må være mulig å kritisere staten Israels politikk uten å bli beskyldt for antisemittisme. Men det er mer komplisert enn vi tror. Jakten på jødeappelsiner i norske butikker er kanskje en legitim politisk aksjonsform, men den kan ramme alle jøder, særlig de sårbare minoritetene utenfor Israel."

Morgenbladet slår altså fast at det ikke er en boikott av Israel palestinavenner og Israelkritikere gjennomfører men en boikott av jøder. Og man advarer mot at en boikott i det hele tatt bør gjennomføres fordi det vil kunne påføre jøder utenfor Israel problemer.

Jeg har problemer med å forstå at dette virkelig kan være Morgenbladets holdning.

En holdning idag.no verdig.

Og nei, det er ikke noe kompliment.

---

Olav Torvund: Når blir man klassifisert som antisemitt?

Ola Nordmann 2012: Heller jøder enn polakker og pinsevenner!

HL-senteret har undersøkt 1522 nordmenn om deres holdninger til jøder og andre minoriteter.

Resultatene er lagt fram i en rapport som ble offentliggjort tidligere denne uka.

Konklusjonen er at nordmenn er i Europatoppen hva angår positiv holdning til jøder, men dessverre så er en slik topplassering ikke noe å skryte av: vår holdning er skammelig dårlig noe som Konrad (og alle mulige medier) oppsummerer på ypperlig vis.

Dog.

På de få sidene som rapporten tar for seg andre minoriteter kommer det fram at jødene er blant de vi liker best av "De Andre". Faktisk klokker jødene inn på en tredjeplass - kun amerikanere og katolikker er bedre likt enn Jo Benkow og co:

Pinlig høye 9 prosent av det norske folk ville altså mislikt å få en jøde i vennekretsen, mens Moa og andre muslimer sliter enda mer: 23 prosent av det norske folk ville mislikt å måtte forholde seg til ham i hverdagen.

Verst er dog stoda for somaliere og romfolk: henholdsvis 32 og 38 prosent av gjengse nordmenn ville blitt fylt med litt eller mye vemmelse over å måtte omgås slike.

Rapporten viser tydelig at antisemittisme henger sammen med "innvandrerskepsis" generelt. I følge rapportens side 52 er det kun 0,7 prosent av de intervjuede - 10 stykk - som misliker utelukkende jøder.

Altinn-skand....BIG-IP-skandalen

Altinn tok tidligere i uken i mot titusenvis av skattebevisste borgere før løsningen bukket under for trafikken litt ut på ettermiddagen. Når løsningen kom opp igjen kl 18:17 gjorde en feil i BIG-IP, flaggskip-produktet til det amerikanske milliardselskapet F5, at alle som logget seg inn fikk opp en lagret versjon av åpningssiden til Kenneth fra Oslo. Slik ble det stående de neste 17 minuttene, før Altinn ble gjort kjent med problemet og stengte løsningen.

Altinn er utviklet av Accenture og driftet av Basefarm. Basefarm har valgt BIG-IP som lastbalanseringsprodukt. F5 klarte etter et par dager å gjenskape feilen i sitt eget miljø men påstår at ingen andre kunder har opplevd problemet.

Dem om det.

Bransjeorganisasjonen "IKT-Norge" mener årsaken til feilen er "manglende bestillerkompetanse" i offentlig sektor.

Jobber "IKT-Norge" med IT?

Om Toytoas motorer under gitte forhold viser seg å eksplodere - handler det da om "manglende bestillerkompetanse" hos de som har kjøpt Toyota?

I IT-bransjen står man på skuldrene til hverandre. Har et operativsystem et sikkerhetshull har alle som velger å installere sine applikasjoner på operativsystemet et sikkerhetshull. Å, som IKT-Norge, lempe ansvaret for håpløse IT-produkter over på de som kjøper IT-produkter er en skam.

Altinn forstår, i motsetning til IKT-Norge, hvordan IT fungerer. Altinn ønsker derfor ikke å henge ut BIG-IP og F5 fordi de forstår at alle it-produkter har og vil ha feil. Det det handler om er å raskt kunne fikse ting når feil oppstår - solid og god support. BIG-IP og F5 var på bane og ball umiddelbart og bidro med sitt til å avklare hvor feilen lå, og dermed til at Altinn raskt kunne åpne igjen.

Man kan ha så god "bestillerkompetanse" man bare vil. Feil skjer og vil fortsette å skje.

Det IKT-Norge bør si noe om er om IT-bransjen erkjenner erstatningsansvar når IT-produktene man produserer og selger medfører store tap for de som har handlet produktet.

Eller er eksploderende bilmotorer alltid mer alvorlig enn datasystemer.