Om denne siten er et eksempel til etterfølgelse for statlig virksomhet så går vi en lys framtid i møte. Her er ikke bare forseggjorte sider men man har i tillegg tilgjengeligjort alle værdata helt gratis slik at hvermansen kan lage applikasjoner basert på og rundt instituttets virksomhet.
Her er det ikke noen pengepugere som skal hindre framskritt gjennom å sette en pris på informasjonen - nei her har staten åpnet opp én av sine informasjonskilder til allmenn bruk og forlystelse. Måtte trenden fortsette: det er behov for gratis sugerør ned i all "offentlig tilgjengelig" informasjon og forskningsbaserte resultater.
Her skal IKKE blåruss fra blå partier komme og ødelegge med sin markedstankegang og prislapp-politikk. Denne ideologien:
Fra og med 1. september 2007 er alle norske meteorologiske data gratis tilgjengelig for alle. Null-prispolitikken gjør at kommersielle værleverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For "Hvermansen" betyr frislippet bedre værtjenester på Internett.
...MÅ videreføres på også andre områder. Vi har søkbare historiske aviser, vi har NRK Brennpunkts oversikt over maktforhold vi har skattelister - og vi vil etterhvert få et gratis, norsk, kvalitetssikret digitalt leksikon og få internett-tilgjengelig offentlig dokumentasjon og en vakker dag kanskje også gratis kartinformasjon.
Alt dette gir bedret innsyn, bedre tjenester og - ikke minst - grobunn for vekst og initiativ.
La de tusen blomster blomstre.
Visste du at du kan få gratis klimadata? Meteorologisk institutt har et stort nettverk av værstasjoner. Data fra disse lagres i eKlima, met.no's klimadatabase. Alle disse dataene er fritt tilgjengelige.
Yr.no ble lansert i betaversjon i juni 2007, ble raskt populær og er per nå landets 22. mest besøkte nettsted.
Og med konkurrentene langt bak.
Direktør for Meteorologisk Institutt Anton Eliassen kaller Yr.no et korstog. Og utdyper:
Tidligere tok Meteorologisk institutt seg betalt for disse tjenestene, akkurat som andre tilsvarende institutter i Europa. Etter hvert fikk det statlige værinstituttet betenkeligheter med dette. Skulle folk betale for en tjeneste som de allerede hadde betalt over skatteseddelen?
Dette gjør at man av informasjonen helt uten kostnad for eksempel kan utvikle en GPS-sensitiv IPhone-applikasjon som gir deg værmeldingen på det stedet du er akkurat nå - eller man kan inkludere en værmelding på sin eget nettsted a la den nedenfor som hjelper meg med å finne ut om det snart kommer noen ekstra snøfnugg der oppe på Oslos tak slik at ski og staver kan hentes fram:
Men det at det er gratis er ikke alle like fornøyde med. Andre regjeringer med utgangspunkt i mer "alt skal ha en pris og det denne prislappen sier skal folk flest betale"-ideologi vrir enkelt på dette.
Staten må tillate at vi gir ut informasjon som vi likevel må ha for å gjøre jobben vår. Jeg tror at dette synspunktet vil vinne frem i Norge uansett regjering. Folk skal få igjen mest mulig for det de betaler i skatt.
Tja. Jeg er ikke fullt så sikker på det, Anton Eliassen.
I mitt hode ville suksessbedriften Yr.no blitt privatisert med en eneste gang. Og blitt stappa full med reklame og priser og tilbud og etterspørsel og reklamemateriell og selgere og brosjyrer og det ene med det andre umiddelbart.
Og tiden ville ha blitt skrudd tilbake til før Yr.no så dagens lys:
Problemet var også at salget gikk dårlig. Folk var ikke villige til å betale for temperaturen time for time på Gjøvik. De greide seg med det som fantes, forteller direktør Anton Eliassen. Meteorologene satt dermed på detaljerte værvarsler som aldri kom ut til folk. –Fullstendig bortkastet.
Om ikke markedsfundamentalistene holdes unna regjeringskontorene får vi i det minste håpe på at de holder seg unna Yr.no og NRK.
Men da ville de jo ikke leve opp til sitt program:
Fremskrittspartiet vil at en rekke statsinntekter skal fremskaffes gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres.