Gode og dårlige muslimvitser

VG publiserte forleden en så dårlig vits om verdens muslimer at man på lederplass beklaget skrivearbeidet dagen etter. Blant annet reagerte norsk presses store Far, Per Edgar Kokkvold, sterkt - ja selv mørkeloftet var nesten nær en smule kritikk av den slags journalistikk.

En annen dårlig muslimvits - å i en tegning slå fast at verdens muslimer er terrorister og voldselskere - får derimot norsk presse, den samme Kokkvold inkludert, til å snakke høyt, langt og patosfylt om ytringsfrihet.

Hva består forskjellen i. At den ene ytringen er pressekrets-høyverdig (karikaturen) mens den andre ikke er det (vitsen)?

Karikaturer a la VG vs vitser a la Se og Hør?

Eller går det på trusler om vold?

At om VGs sjefredaktør i etterkant av vitse-publiseringen hadde blitt drapstruet da burde norske og danske aviser i støtte og sympati med VG-redaktøren sporenstreks trykke samme vits. Samt oppfordre vitseskribenter verden rundt om å sende inn den beste muslimvitsen.

Så man kunne lage et bilag av det hele.

"Vi har gjort en tabbe. Vitsen skulle aldri vært trykket. Vanligvis har vi gode kontrollrutiner, men her glapp det og vi klarte ikke å få den stoppet. Det beklager vi nå og vil gjøre det i avisen i morgen."

Frps Fugelli-flørt

Per Fugelli sitt skarpe angrep på Arbeiderpartiets ønskede innstramminger mot syke fikk på RedaksjonEN tidligere i uken uventet støtte fra partiet Fremskrittspartiet.

Jeg er helt enig med Fugelli, sa Siv. Og fortalte at partiet var gått fra tidligere standpunkt om karensdager. Man ønsker ikke lenger "regelrette kutt for den enkelte, for sårbare mennesker".

Men gjennom å støtte Fugelli i hans kritikk av sosialdemokratisk nytenking - hva er det hun da velger å klistre til sitt parti? Fugelli ble intervjuet av Arbeidsmanden 29.august - et intervju som ikke er så lett å finne på nett lenger.

"Jeg tror på det gode i mennesket. Mennesket vil jobbe av plikt og anstendighet og også fordi arbeid gir helse og verdighet. Det er en god følelse å være et selvberget menneske og være del av et fellesskap, sier Fugelli, som samtidig er sterkt skeptisk til det han kaller myndighetenes kontrollregime overfor syke og uføre."

"Når noen får en sykdom, en funksjonshemning eller opplever krav de ikke mestrer, så må de få lov til å gå ut av arbeidet med verdighet i stedet for å få kastet etter seg skam og mistanke. Å finregne på om folk har 25 prosents restarbeidsevne, hva er det?"

"Her snakker vi om en tidsånd og mentalitet som ikke bare har å gjøre med arbeidslivet. Vi har et samfunn der vi legger målene, kravene og forventningene så langt borte at vi aldri når dem, og så blir vi trøtte og slitne underveis. Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdragelse, utseende og livsstil. Hvis ikke vi klarer å innfri, faller vi ned til de elendige."

Professorkollega Ivar Sønbø Kristiansen som dagen før hadde gått til angrep på nordmenns arbeidsmoral - til høyresidas og næringslivs- og kulturkonservative avisers applaus - fikk også servert en salve av Fugelli:

"Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Det er mulig han har rett, men disse synspunktene må han legge fram i den politiske manesjen, slik Kristin Clemet, Siv Jensen og Erna Solberg gjør, i stedet for å gjemme seg bak en faglig tittel og tradisjon."

At Jensen og Frp taler tidligere versjoner av seg selv midt i mot og nå i 2009 viser sosialt ansikt får naturligvis folk på høyre kant til å reagere.

"Da er det Siv Jensen velger å stille seg helhjertet bak de som ikke vil røre en tøddel av rettighetene. Hun satt i RedaksjonEn og var enig med LO og Per Fugelli. Kritikken av dagens holdning kalte hun moralisme. Det er ikke til å tro. Høyres Kristin Clemet og arbeidslivsforskeren satt der og var overlatt jobben med å stille spørsmål ved fraværet, og påpeke at dagens utvikling ikke kan fortsette, uansett grunn."

"Det synes nokså åpenbart at Siv Jensen her har velgt en rå-populistisk linje. Det er nærliggende å tenke seg at partistrategene har sniffet litt og fått ferten av noe de tror er en vinnersak for store velgergrupper."

"Den retningen FrP her har valgt kan da umulig være et resultat av noen grundig diskusjon? For skulle den være det må jeg tolke det som et tegn på at "tulle-ball"-krefter igjen har fått innflytelse. Det vil i så fall føre til at partiet skyver fra seg de velgere som har sett partiet som eneste korrektiv og alternativ til Bondevik/Stoltenberg-regimenes oljefinansierte, snillistiske politikk på alle områder som betyr noe for nasjonens fremtid."

Er det partiets voldsomme fall i oppslutning som gjør at Siv velger å endre kurs og profil?

Men er det særlig troverdig å øse ut skatte- og avgiftslettelser med den ene hånda og trygder og offentlige ytelser med den andre?

Om ikke annet så er det i alle fall tydelig for alle at Frp står klar til å rappe venstresidas klær om venstresida vurderer å ta seg en svømmetur i vann man naturligvis burde holde seg langt unna.

---

Forbrukerinformasjon på Dagens Næringslivsk:

Slik sparker du slappfiskene
Sykdom kan gi deg sparken
Sliter med latsabbene

Oslo Frp: - Prioriter bil, ikke buss

Ombyggingen av Oslos verste kryss nærmer seg ferdigstillelse. Våren 2010 vil nye Carl Berner være ferdig - to års arbeid og 170 millioner kroner vil gi de 30.000 daglig passerende kjøretøyene en bedre opplevelse:

"Målet med ombyggingen på Carl Berners Plass er økt framkommelighet for kollektivtrafikken, bedre trafikksikkerhet og økt bokvalitet for beboerne i området."

"Fremkommeligheten for buss og trikk skal bedres. Personkapasiteten gjennom krysset skal økes med 50 prosent ved å prioritere reisende med buss, trikk og sykkel. Blant annet skal trikkeavgangene gå hyppigere."

"De to midtstilte feltene vil være en kombinert kollektivtrasse for buss og trikk, der formålet er å få fart på mange av de bussene og trikkene som i dag ofte er stillestående i rushtiden. Og med bredere fortau på begge sider langs Trondheimsveien, vil også fotgjengere sikres bedre framkommelighet."

"Ved å plassere holdeplass for trikk og buss sammen, og i umiddelbar nærhet til t-banen, tror vi det vil bli mer populært å reise kollektivt. Likedeles tror vi at ved kun ett felts vei og lavere fartsgrenser for bilistene, vil gjøre Carl Berner til en mindre attraktiv gjennomkjøringsrute."

Prioriteringen av kollektivtrafikken er noe Oslofolk flest vil glede seg stort over.

For 1 full buss tilsvarer jo 1,5 kilometer med stampende, støyende privatbiler.

En som dog ikke gleder seg er Oslos samferdselsbyråd Jøran Kallmyr. For for et par måneder siden gav byråden Samferdselsetaten følgende salve:

"Jeg mener at arbeidet med å bedre fremkommeligheten for biltrafikken har vært for lavt prioritert i mange år."

Du om det, Kallmyr.

PS1: Heldigvis er ikke Carl Berner-oppgraderingen Oslo Kommune sitt prosjekt men statens.

PS2: Frps alternative budsjettforslag om 50 øre lavere bensinpris koster Staten over 10 Carl Berner-utbygginger. I året.

PS3: Alle Oslos rutebusser går på biodiesel.

Mann med kost

Orkla-sjef Dag Opedal mener det bør "åpnes for en diskusjon rundt det store antallet personer som ikke deltar i arbeidsmarkedet".

Paul Bjerke påpeker i en kommentar i Klassekampen at Opedal ikke virker å ønske seg noen diskusjon om hvordan konsernet hans skal gi plass til også de som ikke er i stand til å yte 120 prosent i jobben.

For 30 år siden var det plass til "hjelpemann på liten lastebil" hos Spigerverket og "mann med kost" på Jernverket.



Mens i dag legges det opp til at man ikke bare skal jobbe 100 prosent - man skal i 2009 ta med seg jobben hjem og utføre arbeid gratis også.

En fersk undersøkelse Norstat og Opinion har gjort for DN, viser at tre av fire nordmenn jobber ekstra hjemmefra hver uke.

Et svært moderat anslag fra Opinion tilsier at nærmere 2.000 årsverk legges ned på denne måten. Verdien av denne gratisjobbingen er rundt én milliard kroner.

Det mest påfallende er at dette skjer uten dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette er under-radaren-jobbing som har sneket seg frem i det skjulte.

Og om man så skulle møte veggen så står konsernsjefer a la Orkla sin og beklager seg over hvor lite man yter.

Og partiene konsernsjefer gjerne stemmer på forventes å rasle med sine sabler.

Men er ikke arbeidere ment å nyte av den enorme effektivitetsforbedringen som har skjedd de siste tiårene?

Men jeg tror vi slet fært i sekstiåra. Løftelemmer, jekketraller, hydraulikk og annet utstyr fantes ikke. Jeg husker vi bar sekker med talkum opp trapper til lager i anden etasje hos en grossist i Drammen. 50 kilos melsekker tok vi på ryggen i det de kom deisende ned en renne ved en mølle i Oslo. Det var bare å bære til bilen var full. Asfaltsekker med stivnet bek til takpappfabrikken hentet vi på Vallø. De som alt annet, ble manuelt håndert opp på lasteplanet. Men trucker begynte å komme i enkelte sammenheng.

Og de som uansett hvor hardt de prøver eller kjemper aldri vil slippe forbi Orklas 2009-porter og bli tilbudt "vi forventer 120 prosents effektivitet"-arbeid, hvor vanskelig er det å gi disse og oss en kost, et arbeid, en lønn og leve av og et skikkelig ærlig takk for ypperlig utført arbeid?

Ingebjørg Andersen mener kommunen ikke gjør nok for å holde orden i Breviks gater. – Én eneste gang har de vært her ute og feiet. Det var i våres, og det var kun en mann på en maskin. Det som trengs her, er en mann med kost og feiebrett.

75 prosent av nordmenn i yrkesaktiv alder er i jobb.
Gjennomsnittet i OECD er 62 prosent.

Høyredame og Civita-sjef Kristin Clemet slakter følgelig norsk arbeidsmoral og ønsker seg tilbake til 50-tallet samtidig som hun roser polske arbeidere og deres evne til å kreve og klare seg på lite.

---

Det fantastiske bildet er tyvlånt fra: Hjelpemann på lastebil i Drammen.

Frp med 50 øre til bilister flest

En buss kan erstatte minst 1,5 kilometer med bilkø.

En vei kan romme tre ganger så mange kjøretøy om hastigheten reduseres fra 80 til 40 kilometer i timen.

De som tjener minst på rushtidsavgift er velstående menn med lang utdanning.

De som tjener mest på rushtidsavgift er lavinntektsgrupper og kvinner.

Kun tre prosent av de som bruker bil til barnehagen i Oslo/Akershus passerer bomringen.

En økning i veikapasitet på 10 prosent genererer mellom 5 og 10 prosent ny trafikk på lengre sikt.

Har selv Fremskrittspartiet begynt å forstå slike privatbilisme-skaper-kø sammenhenger? For i sitt alternative statsbudsjett setter de ned bensinprisen med komisk knuslete 50 øre.

Gjennomsnittsbilisten vil spare 650 kroner på forslaget.
Felleskassa vil tape 1,866 milliarder kroner.

"Jeg hadde trodd de ville redusert den mer. Det hadde vært moro om de hadde fått prøve seg i regjering, men hvis de ikke kutter mer enn 50 øre, er det ikke noe vits i. 650 kroner er ikke mer enn én gratis tank i året. Siv må nok regne på budsjettet én gang til."

Privatbilrevolusjonen er avlyst?

En annen pussighet i samme lei. Frp kritiserer at Ap - og dermed regjeringen - går inn for å avgiftsmessig likebehandle biodiesel og annen diesel.

For litt over et år siden var synet på biodrivstoff ganske så annerledes:

Vi kan ikke la regjeringens klimamålsetninger ta maten til verdens fattige. Omsetningskravet må utsettes til vi kan basere oss på drivstoff vi kan være sikre på er bærekraftig produsert

Valget mellom billigere bensin og "hensynet til verdens fattige" var tydeligvis ikke så vanskelig, nei.

---

Myter og fakta om køprising
Gir bedre veier mindre klimagassutslipp?

Integrering, kår og tunnelsyn

Kjell Magne Bondevik med kloke ord:

"En utfordring er å øke respekten og toleransen for hverandres tro, og tillate religiøse ytringer i det offentlige rom."

Hos mørkeloftet document.no, derimot, har man satt redaksjonens sedvanlige krossball i - på sitt vis - mål gjennom å etterhvert kommentar-konkludere seg fram til at jo - hijab og hakekors er nok det samme.

Politisk ukorrekt og modig og sånn. Og lite nytt.

Men hva ER nytt? (...) viser til en artikkelrekke i Bergens Tidende der man går gjennom hvorfor unge menn tyr til vold.

"Mer enn en gang har jeg vært skuffet over hvor lite foreldre tar tak i ting. De betaler seg ofte fri for å få mer fritid selv. Så blir ungene gående for seg selv, uten positive ting å ta seg til. Frustrasjonen går over i voldelige handlinger."

Fokuset altså er utrolig nok ikke på at folk er mer eller mindre sorte i huden og alt man jo kan avlede av slikt, men på sosiale forhold.

Gratulerer.

Når unge føler seg ubrukelige for samfunnet, blir det farlig. Da tar de igjen.

Det er lite å få gjort med ens opphav, hudfarge, forankring og tro. Å la disse momentene være hoveddelen av svaret virker derfor ikke å være verken klokt eller tilstrekkelig.

---

I samme lei: Klassekampens artikler de siste dager fra Detroit og Glasgow.

Hjelpe og trøste meg tid hvor godt vi har det.

Pløsete kristen pøbelstrek - revisited

Dag Solstad til Klassekampen i dag om kritikken som flommet over ham fra alle hold da han kritiserte ytringsfrihetens hellighet og ymtet frampå om at Muhammedkarikaturstriden var en pløsete kristen pøbelstrek.

"Det tabuet vi har i Norge og i Vesten, det er den hellige ytringsfriheten. Når du rører ved den, vet du hva som venter deg."

"Som samfunnsborger følger jeg med. Og jeg har mine private kommentarer til det meste som skjer. Men i de aller fleste tilfeller vil noen av mine meningsfeller si det like godt, eller svært ofte enda bedre, enn det jeg kan. Men i dette tilfellet fant jeg ut at jeg kunne si noe om det, og jeg syntes det var rart at ikke andre hadde sagt det."

Ettertiden har gitt Solstad rett: Magazinet opptrår med helt annen redaksjonell praksis mot muslimer enn mot Israel, og norsk presses Far, Per Edgar Kokkvold, konkluderer totalt forskjellig når det er jøder som blir utsatt for det de mener er hets enn når muslimer påstår det samme.

Ytringsfrihetsprinsipprytterne har vist seg svært så fleksible.

Per Edgar Kokkvold 03.10.2006:

"Skal friheten ha en mening så må det bety at en kan si det andre ikke liker å høre. Det er ingen annen frihet. Hvis Vesten oppgir retten til å le av de mektige så er vi mer dekadente enn islamistene påstår"

Israel, 21.8.2009:

"Fordøm artikkelen, ellers kastes en meget lang skygge over alle politiske og diplomatiske relasjoner mellom våre to land."

Per Willy Amundsen, 13.2.2008:

"Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karikaturer."

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Hvis det skal være slik at enhver som kan påberope seg å være såret får et unntak fra ytringsfriheten, så blir det jo ikke mye igjen av den"

Per Edgar Kokkvold, 24.2.2009:

Jeg er ikke sikker på om Jespersen og TV 2 er klar over hvor rammende dette er, sa presseforbundets generalsekretær. Hvis presseetikken skal ha noen mening, må vi kunne sette en grense her.

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Vi har ikke lov til å kompromisse når det gjelder retten til å ytre seg"

Per Edgar Kokkvold, 24.2.2009:

Per Edgar Kokkvold viste under debatten til at han ofte forsvarer retten til å krenke, men ikke retten til å krenke andres menneskeverd.

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

Kokkvold beklager at disse ytringene har fått følger også for andre enn dem som ytret seg i utgangspunktet. "Det er synd at slike litt outrerte ytringer skal møtes på den måten".

Per Edgar Kokkvold, 12.11.2009:

"Hensynet til liv og lemmer må gå først, det gjelder også for journalister."

Muhammedkarikaturstriden var en kristen pøbelstrek.

Pressen passer på sine egne

Per Edgar Kokkvold var tindrende klar da han forsvarte pressens hemmelighold av journalistkidnappingen i Afghanistan. Hensynet til liv og helse er det overordnede prinsipp man som journalist skal følge:

"Hensynet til liv og lemmer må gå først, det gjelder også for journalister."

I alle fall nå i november 2009.

For den samme Kokkvold forsvarte for fire år siden også at NRK viste et Brennpunkt-program der "politimester Olav Sønderland i Stavanger og Tromsdals advokat Morten Kjensli er sterk kritiske til NRKs metoder og innholdet i programmet. Begge mener at Tromsdals liv er i fare som en følge av at programmet ble sendt, til tross for at namsretten la ned forbud mot det."

Kokkvold talte den gang rettsvesen, advokat, politimester og potensielt offer midt i mot:

"Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det var riktig av NRK å vise Brennpunkt-dokumentaren. (...) Jeg tror det er korrekt som kringkastingssjef John G. Bernander påpeker; at de som Tromsdal eventuelt har noe å frykte fra, de kjente allerede til hans identitet."

Hensynet til liv og helse var heller ikke særlig ofte noe den samme Kokkvold tok opp da Muhammedkarikaturstriden stod på som verst. Ambassader brant ned og drapstrusler ble utstedt både her og både der.

Men viktigheten av at hetsende ytringer ble kringkastet var, den gang, det overordnede prinsipp. Det at pløsete kristne utførte sine pøbelstreker - kastet lastebillass med bensin på brennende bål - ble forsvart av Kokkvold.

Nå er det dog liv og helse som står øverst - journalister må jommen meg passe på å henge med i svingene.

Kokkvolds har tidligere bedt Forsvaret slutte med den ukultur det er å dyrke hemmelighold:

Forsvaret var jo en av de institusjoner hvor hemmeligholdet ble dyrket, og hvor man i minst grad ble utsatt for krav om åpenhet. Delvis gikk det på forståelig bekymring for soldaters sikkerhet. Men det er ingen redaksjon som vil formidle opplysninger som vil sette norske soldater i fare. Pressen ber ikke om slik informasjon, og dersom man likevel skulle få slik informasjon har vi så ansvarlige medier i Norge at man ikke ville videreformidle slike opplysninger. (...) Forsvaret er nødt til å ta en gjennomgang av sin mediestrategi og sitt forholdt til offentligheten. Det som skjer i Afghanistan og andre steder der norske soldater er utplassert, er saker av stor offentlig interesse.

Kokkvold villeder opinionen og undergraver den nødvendige grad av foranstaltninger avgjørende for å ivareta sikkerheten til menneskers liv og helse, noe jeg personlig synes er meget meningsfullt. Det komiske vinklingen har jeg derimot vanskelig for å se.

Kokkvold har med sitt postulat denne uken sørget for at svært få norske borgere vil få innsikt i hvor få eller mange nordmenn som holdes kidnappet rundt om kring i verden.

---

Bonusspor: andre kjente og kjære Kokkvold-selvmotsigelser

#1 Kokkvold stormer enda lengre ut i skogen
#2 Ytringsfrihetsprest John Olav Egelands jødehetsmageplask
#3 Jespersen politanmeldt. Så da må vi alle av ytringsfrihetsgrunner sporenstreks hetse jøder.

Israelske løgner og vestlig pytt, pytt

Benektelser:



Bevisene blir for åpenbare - 17.januar 2009 - bombingen av FN-skolen i Beit Lahiya 17.januar 2009:

"Da vi tok av bandasjene begynte sårene å ryke og det luktet kjemikalier. Først skjønte vi ikke hva det var. Til slutt så vi ingen annen utvei enn å operere bort det brennende vevet"

"Det var som om lysende stjerner falt ned fra himmelen. Lyset var sterkt og hvitt"

"Hvitt fosfor forårsaker alvorlige brannskader og er svært vanskelige å behandle, blant annet fordi fosforsårene fortsetter å brenne om de kommer i kontakt med luft."

"Hvitt fosfor er ikke totalforbudt i krigføring, kun om det benyttes mot sivile eller mål i nærheten av sivile."

...innrømmelser og bagatelliseringer: Yigal Palmor, talsmann for det israelske utenriksministeriet:

"Ja, vi tok i bruk hvitt fosfor, men ikke på ulovlig vis"

Et par måneder senere - rapporter med litt mindre subjektive vurderinger enn den som den israelske regjering nødvendigvis er i stand til :

"Veslejenta mi brant til døde i hendene mine, men jeg kunne ikke hjelpe henne. Kroppene våre brant"

Men hvordan forholder Israelvenner seg til slikt? Jo man sondererer etter halmstrå:

"Israel fulgte krigens regler 'godt over gjennomsnittlig'"

For om ikke noe annet fungerer så dra opp Kongo-argumentet: "greit nok at Israel dreper og skader tusenvis av uskyldige sivile, men kan vi ikke i stedet fokusere på det som skjer i Kongo og sånn?".

Det blir som om vi som borgere på 30-tallet skulle droppe å tenke på Adolf Hitlers jødejakt for å heller utelukkende rette våre blikk mot Josef Stalins holdning til meningsmotstandere.

At det reageres på Israels framferd - både profesjonelt og privat - har jeg forståelse for.

---

Foto: Mohammed Abed/AFP/Getty Images

Skattelistene vant valget

De rødgrønne vant en knepen seier i Stortingsvalget 2009.

Men hvilken sak vippet tilstrekkelig antall velgere over på rødgrønn side?

Jo: skattedebatten.

For de blå partiene klarte aldri å forklare folk flest hvorfor det var fornuftig politikk å gi landets 17 rikeste 521 millioner i skattegave.

Men hvordan oppsto denne saken? Jo, gjennom offentlige og lett søkbare skattelister.

"Klassekampen har også gått gjennom de 17 rikeste i landet. Med en samlet formue på over 50 milliarder vil de få en skattelette på nær 521 millioner kroner med Frps opplegg."

Offentlig og lett tilgjengelig informasjon om skatt, skattepolitikk og partiinntekter gjør det å framarbeide følgende konklusjon til noe enhver kan sysle seg fram til uten større arbeid:

"Sammen med profilerte og steinrike Frp-støttespillere som Stein Erik Hagen, Jacob Stolt-Nielsen og Wilhelm Wilhelmsen, vil disse tjene store penger om Frp overtar makta i Norge. Hagen vil få 13 millioner i året i skattelette med Frps opplegg, mens Spetalen vil få en lettelse på drøye 12 millioner. Stenshagen på sin side vil spare 3,5 millioner i skatteutgifter i året hvis Frp får bestemme."

Enhver interessert borger av dette land vil altså raskt kunne etablere hvilke partier som finansieres av rikinger, står for riking-vennlig politikk og hvilke million- og milliardsummer det er tale om at disse partiene er villige til å gi til nasjonens allerede mest bemidlede.

Ikke rart at de samme partier kjemper med nebb og klør for å få denne informasjonen hemmeliggjort.

Man kan naturligvis ikke bruke riking-hemmelighold som argument, så derfor kommer man med argumentasjon a la "barn mobbes fordi foreldrene ikke er rike" (har man tenkt å forby statussymboler og det å kle opp barna sine dyrt også?) og at "kriminelle bruker skattelister for å finne ut hvem de skal rane" (som om de kriminelle slutter å begå lovbrudd om skattelistene blir utilgjengelige).

De blå sliter her. De sliter veldig.