For, ja det finnes så åpenbart Et marked for krenkelser.
Et enormt marked.
Og Bergens Tidende sier seg nå villige til å kaste seg på dette markedet.
"Ytringsfrihet setter den som lytter i stand til å vurdere det som blir sagt, teste egne argumenter og selv trekke konklusjoner. Den retten kan ikke være forbeholdt de få. I denne saken står vi derfor skulder ved skulder med Jyllands-Posten."
Jyllands-Posten er i mediene igjen.
"I en hybel i Amsterdam sitter en sykmeldt journalist: den 25 år gamle palestineren Mohammed Omer. Lokalt ansatt hos Norsk Folkehjelp i Gaza. Morgenbladets korrespondent fra området siden 2003. (...) Men Omer er fortsatt til omfattende behandling, ved tre sykehus: Arnhem, den Haag og Leiden. For posttraumatisk stress. Indre skader i ribben og ryggrad. Skader i underlivet med potensiell sterilitet som følge. De hollandske legene har godtgjort at skadene er resultat av den flere timer lange mishandlingen utført av israelske soldater ved den israelske grenseovergangen Allenby 26. juni 2008, da Omer vendte hjem etter å ha mottatt Martha Gellhorns journalistpris i London. Det var en ytterst sofistikert tortur, som skadet indre organer, uten synlige sår på kroppen."
Er Omer for lite dansk?
Skulder til skulder over bomber-som-var-brev, her.
Skuldertrekk over tortur, der.
Klassekampen kommer med et leder-tilsvar i dagens avis:
"Bergens Tidendes tidligere sjefredaktør får svare for seg, men dette var overhodet ikke Klassekampens begrunnelse for ikke å publisere karikaturene. Som kjent forsvarte vi på lederplass alle tegnere og publikasjoners rett til å karikere Muhammed. Vi valgte imidlertid ikke å trykke tegningene fordi vi mente Jyllands-Posten og Magazinets publisering var et uttrykk for et bevisst ønske om å øke konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten. I motsetning til Jyllands-Posten, mener vi provokasjon og krenkelse ikke er en foretrukket metode for å løse kultur- og religionskonflikter, verken i forhold til jøder, muslimer eller kristne."
"Dette har ingen ting med «kulturers krav på særrettigheter» å gjøre, men handler i stedet om en konkret vurdering av hva slags klima vi ønsker å bidra til. Slik vi så det - og ser det - var trykkingen et ledd i en antimuslimsk kampanje, som bidro til stigmatisere muslimer i Danmark, og som sannsynligvis også førte til en styrking av islamsk ekstremisme og de udemokratiske regimene i Midtøsten."
"Mange som nå hevder at det var «feigt» ikke å trykke karikaturene, ser ut til å mene at redaktører har en slags publiseringsplikt. Vi for vår del fastholder imidlertid vår suverene rett selv å bestemme hva vi setter på trykk. Hvis for eksempel en norsk nazipublikasjon trykket en antijødisk karikatur, og en aktivistisk gruppe i Israel reagerte på det ved å brenne norske flagg og kaste stein på den norske ambassaden, ville vi uansett ikke ha trykket tegningen. Å fordømme handlinger og synspunkter som ufornuftige, slik mange av oss gjorde under karikaturstriden, er ikke et angrep på ytringsfriheten, men en virkeliggjøring av den."
Resultat:
Bergens Tidende v/Eilertsen: 0 poeng (*).
Klassekampen v/Braanen: 12 poeng.
Gleder meg forøvrig til å lese (...) sin oppsummering "Om Muhammedkarikaturstriden" - tiden strekker ikke til i kveld men i løpet av helga må det vel være mulig å komme seg gjennom boka.
(*) Bergens Tidende får dog hederlig omtale for god overskrift på sin lederartikkel.