Selvstendig næringsdrivende kan få dekket over halvparten av pensjonssparingen sin av staten.
Markedsfundamentalisme og partiene som hegner til dette er noe herk.
I disse dager forsøker banker- og forsikringsselskap å
selge privat pensjonssparing til folk - IPS - for at de samme skal ha mer å rutte med når pensjonsdagen kommer samt kunne spare skatt i dag.
Deadline er nyttårssaften og på ymse nettsider ser vi reklamer som teller ned til dette tidspunktet og med det ikke spesielt subtile budskap om at "nå må du foreta deg noe raskt, eller så...."
Konklusjonen til de som orker å sette seg inn i produktet, enn si
alle leverandørene av produktet sine ulike betingelser, er at dette produktet aldeles
ikke er så mye å rope hurra for. For å ta et par sitater.
Helt ærlig, jeg ville ikke anbefale noen å kjøpe IPS-produkter
Hva du enn gjør, ikke bit på kroken
Jaja.
Men spare skatt er jo noe alle ønsker seg, så kan allikevel IPS være det rette? Sitatet øverst i innlegget er
hentet fra en artikkel som ikke gjelder IPS, men OTP. Og dette produktet har alle som er ansatt i en bedrift krav på - bedriften du jobber i er tvunget til å fylle på pensjonen din gjennom en fast årlig innbetaling og som kommer i tillegg til folketrygden du, jo, uansett er garantert.
Og kanskje er folketrygd+OTP mer enn tilstrekkelig for deg?
Men for de som jobber som eneste ansatt i egen bedrift må ordne denne tilleggssparingen til folketrygden - enten det nå er IPS, OTP eller noe annet - på egen hånd.
Og erfaringen så langt er at
det gjør man typisk ikke.
Og da er det dagsaktuelle spørsmål hvor mange av disse som i disse dager kjøper IPS i stedet burde ha handlet det vesentlig mer gunstige OTP.
Og de som av sin bank eller forsikringsselskap blir korrekt rådgitt inn i OTP - hvor mange av disse selskapene opplyser sin kunde om at man rett og slett ikke er best på pris? At NHO for eksempel har inngått en avtale med Storebrand som gjør at NHO's medlemsbedrifter får kraftig rabatt eller at
Tannlegeforeningen har inngått avtale med Vital?
Om Ole Olsen i enkeltmannsforetaket Tannlege Ole Olsen ringer Nordea og sier at han ønsker å spare i pensjon - blir han da rådgitt inn i IPS i Nordea? Eller råder Nordea ham til OTP i Nordea? Eller er det såpass mye moral i denne bransjen at rådgiveren forteller om Tannlegeforeningens avtale med Vital, gir ham et Nordea-tilbud og ber vedkommende sjekke med Vital om bransjeavtalen er så god at de er i stand til å gi dette samme produktet til en rimeligere pris?
Man kan undres.
Og det at produktene selskapene imellom naturligvis ikke er helt identiske gjør jo at de som av en eller annen grunn har hengt med så langt sannsynligvis nå kobler seg ut og enten bare kjøper noe for å bli kvitt hele problemstillingen eller lar være å kjøpe og håper at folketrygden vil vise seg å være tilstrekkelig.
En tannlege er interessert i tenner, ikke pensjon.
Og enda verre er det jo blitt når man kobler forsikringer til pensjonssparingen - at beløp kommer til utbetaling til tannlegen selv, hans ektefelle eller barn ved uførhet eller dødsfall. Å manøvrere seg fram i dette markedet -
finne ut hva man trenger, hvem som er best og hva som skattemessig er mest gunstig - er aldeles ikke for mannen i gata.
IPS er ment å være et enkelt produkt for mannen i gata. For
å si det med pensjonseksperten.no:
Av 16 kombinasjoner av disse kriteriene som vi har beregnet, er det kun 6 av dem som faller gunstig ut for IPS i forhold til vanlig fondssparing uten skattemotivasjon. Verst av alt er at man på beslutningstidspunktet – altså på det tidspunktet da man skal etablere spareavtalen – umulig kan vite om skatteeffekten blir positiv eller negativ
De færreste jeg kjenner klarer en gang å komme gjennom dette sitatet uten å gjespe minst tre ganger. Og da skapes det jo nettopp et eget marked for pensjonsrådgivere og økonomiske eksperter som i praksis har fått sugerør i statskassa gjennom markedsfundamentalistisk tenkning, ideologi og praksis.
For et marked fungerer ikke når
kundene ikke orker å sette seg inn i verken produkt eller tilbydere og man ender opp med å stole på en man snakker med over telefon i noen minutter. En person som aldeles ikke er nøytral. Og ønsker man nøytralitet må man betale for det - gjennom en ny klasse av, for eksempel, "pensjonseksperter".
Og som har, eller ikke har, god moral og som ønsker, eller ikke ønsker, kundens beste. "Pensjonseksperter" som får bedre provisjon av selskap X enn selskap Y vil naturlig nok ha en iboende slagside.
Å overlate pensjonssparing til private leverandører er derfor et feilgrep.
Folketrygden skulle ha vært så god at den sørget for alle uten private innslag som kun er der for å tjene mest mulig til seg selv gjennom å gjøre dette vesentlig mer komplisert enn det egentlig er.
Og gjør det opp til hver enkelt å manøvrere seg unna revesaksene som de private aktører har spredd utover i form av produkter som kanskje bør kjøpes av naboen men aldeles ikke av deg selv.
Det er bare markedsfundementalister som tror dette systemet kan fungere.
Og Fremskrittspartiet er verst. De ønsker å
gjøre folketrygden så liten at alle i praksis må ut på markedet.
Det markedet som "fungerer" slik det ovenfor er gjort rede for.
Parallelt med folketrygdens folkepensjon vil Fremskrittspartiet gå inn for at flest mulig stimuleres til å ytterligere sikre sin alderdom gjennom private pensjonsforsikringer eller andre spareformer.