Det siste halve året har denne retorikken blitt brukt i følgende konflikter:
- Gaza: Israels regjeringshær bryter folkerett og dreper hundrevis av sivile.
- Kongo: Noen dreper noen andre
- Sri Lanka: Borgerkrig. Regjeringshær bryter folkerett og dreper tusenvis av sivile.
- Iran: Udemokratisk regime bedriver valgfusk og undertrykker demokrater på voldelig vis
- Honduras: Demokratisk valgt president kupp-kastes ut av landet av de militære
- Pakistan: Pakistan bomber "Talibanbyer" og fordriver en million sivile bort
- Kina: Udemokratisk regime undertrykker etnisk/religiøs minoritet (eller omvendt!?)
La oss oppsummere. Hvem har brydd seg og ikke brydd seg i disse konfliktene.
Venstresida
Gaza: brydd seg voldsomt.
Kongo: ikke brydd seg.
Sri Lanka: ikke brydd seg stort.
Iran: brydd seg.
Pakistan: ikke brydd seg. Bra at talibanere bombes.
Honduras: brydd seg.
Kina: gjenstår å se.
Høyresida (Frp og evt de som må forholde seg til Frp)
Gaza: ikke brydd seg. Tvert i mot - flott at det bombes ("ordnes opp")
Kongo: ikke brydd seg.
Sri Lanka: ikke brydd seg stort.
Iran: brydd seg (men, naturligvis, ikke villig til å ta i mot flyktende muslimske demokrater)
Pakistan: ikke brydd seg. Bra at talibanere bombes.
Honduras: ikke brydd seg. Tvert i mot - flott at det kuppes
Kina: gjenstår å se. Men "demonstrerende pøbel" vil man nok ha seg frabedt.
Hvorfor reaksjonsmønstrene er som de er?
Tja.
Er det bare der det er verst man har lov til å bry seg om? Ikke bruk tid på Iran, Gaza eller Honduras når det er verre i Kongo?
For noe tullball.
