Et lite utdrag følger (Konrads Tankesmie har resten).
Berit Thorbjørnsrud, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo:
HRS produserer sterke meninger samtidig som de tilbyr forførende enkle løsninger. Det gjør det lett å forveksle deres sterke meninger med kunnskap.
Lars Østby, demograf og forsker ved SSB:
Både når det gjelder hvordan ekteskapsmønster skal tolkes og hvordan vi lager befolkningsframskrivinger har det vært en langvarig uenighet. (...) Spørsmålene de stiller er ikke irrelevante men de kommer fram til andre tall enn det vi gjør.
Hilde Liden, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning:
Det er en diskrepans mellom tallene HRS konkret kan vise til og retorikken de bruker. De bruker enkeltcaser og trekker store konklusjoner basert på dem.
Sissel Østberg, rektor ved Høyskolen i Oslo
HRS er veldig selektive i sin databruk, de blander inn sine egne meninger og har generelt tvilsomme metoder for å komme fram til konklusjoner som passer med deres forventninger.
Eksempler nevnes, men HRS var ikke tilgjengelig for kommentar skriver avisen. Og det er jo ikke så rart i og med at de på den skattefinansierte tomillionersbloggen sin skriver at de tar ferie fra 9.juli og ikke har tenkt å svare på spørsmål før 15.august.
For da er man visstnok tilbake.
Sissel Østberg gir ett eksempel på, hva skal man si, unøyaktigheter fra Human Rights Service sin side. Saken galdt norske barn som sendes til Pakistan for å gå på skole og HRS publiserte i 2004 på bloggen sin rapporten "Ute av syne, ute av sinn" der man bl.a konkluderte med:
HRS hadde med seg en hypotese til Pakistan, ut fra informasjon fra det pakistanske miljøet i Norge, at det kunne dreie seg om noen hundre barn. Etter vår erfaring fra skolene og landsbyene i Pakistan, synes imidlertid tusenvis nærmere sannheten enn hundrevis
Høyres Erna Solberg trodde på HRS og satte ned et utvalg, ledet av Sissel Østberg, som i 2006 konkluderte med at tallet var 450. Og HRS sine påstander om tvangsgifte og religiøs indoktrinering fikk ikke støtte.
Og i og med at de fleste partier i Norge mener at det er foreldrene selv som skal bestemme hvor barna deres skal vokse opp og hvem som skal oppfostre dem så var HRS-rapporten plutselig ikke så interessant lenger.
Med en smule bitterhet som resultat.
Dog setter unøyaktig informasjon seg tydeligvis fast. Høyres stortingskandidat Tage Pettersen bryr seg - nå i 2009 - mer om HRS feilaktige tall enn Østbergs korrekte.
At statsfinansierte unøyaktighetsforetak får holde på som de gjør er da blitt et demokratisk problem.
Eller for å si det med Fremskrittspartiet:
HRS er den eneste tenketanken med et fornuftig standpunkt.
Eller for å også si det med Fremskrittspartiet:
Frp er innvandrerungdommens siste skanse!
Sigrun Tømmerås fyller i sin blogg på med flere eksempler på, hva var det man skulle si nå igjen, unøyaktigheter.
