Og lydighet skal belønnes.
I det oppsiktsvekkende, engelske programmet Super Nanny, ble det lagt stor vekt på oppdragelse med belønning og straff. Programmet har inspirert politikere og opinionsledere i flere land til å lære foreldre å sette grenser. På Bjørkestadskolen i Sverige jobbes det også med belønning og straff. Barn som gjør "dårlige valg" og ikke følger skolens regler, må sitte i "det gule rommet".
Bare i Sverige? Neida:
Skolefeltet synes ikke å være like betent. Her virker det som om mange av de kulturradikale ideene om fri barneoppdragelse, mot disiplin og mot «autoritære lærere», har falt for lengst. Ingen andre steder har høyresiden klart å omdefinere et politisk felt i så stor grad som skolen.
Le av Lektor Tørrdal men bli inspirert av Super Nanny? Noe burde skurre.
Men Lydighet er ikke nok for den kulturkonservative del av den pratende klasse. Man har konkludert med at hvem eller hva som eier skolen barna går på har noe å si for skolens kvalitet. Og man, i dette tilfellet Dag og Tids Jon Hustad, bruker seg selv som eksempel:
Selv tar han ingen sjanser, og har sendt alle tre barna sine til Den Tyske Skolen på Majorstua. En skole som lå helt i tet på de nasjonale prøvene.
Nå er det ikke alle i dette landet forunt å ha Den Tyske Skole på Majorstua i nabolaget. For eksempel er man i Hustads egne hjemtrakter mer bekymret for om den ene skolen som finnes i grenda legges ned eller ei:
For ikkje mange dagar sidan kunne vi lese i Møre-Nytt at administrasjonen i Ørsta kommune vurderte å gå inn for å legge ned ungdomsskulen på Sæbø. Sist laurdag var der eit nytt innlegg i den same avisa - no ville kst. helse- og sosialsjef Oddvar Marøy legge ned legekontoret på Sæbø og sentralisere det til Ørsta sentrum. Han vil nok ikkje møte mykje motstand for lokalpolitikarane i Hjørundfjorden ser ikkje ut til å bry seg.
Om skolen legges ned blir det én time skolevei for de berørte.
Men høyresida har enda mer godsaker på lager:
Jeg er oppgitt over den arrogante motstanden mot biologi i samfunnsvitenskapene her i Norge, og føler at jeg har blitt holdt for narr. Det er i og for seg besnærende å lese sosiologer som Bourdieu, men begreper som «kulturell kapital», forklarer mye mindre enn noe så diskreditert som IQ-tester. Det viser seg at folks sosiale mobilitet har svært mye å gjøre med hvor høy IQ de har. Er ikke den kunnskapen relevant når vi skal utforme samfunnet?
Jeg undres hvordan de konkrete tiltakene som denne kunnskapen skal munne ut i kommer til å se ut.
Enda mer uforståelig blir denne selvtitulert "motkulturelle" smørja når Tenkerne på høyresida mener at IQ-tester skal være sentrale i hvordan vi organiserer vårt samfunn samtidig som de politiske lederne for den samme rørsla basunerer ut at man er antielitistisk.
Fint om de som sympatiserer med rørsla forsøker å gi en kortfattet oppsummering av hva man egentlig er for og mot.
Enn si er enige om.
For hva denne "Kulturkampen" inneholder eller "er" framstår som stadig mer forvirret. Spørsmålet er: kan den misfornøyde, taletrengte del av den pludrende klasses høyrevridde individualister - som kommer stormende til med hver sin samling kjepphester - noen gang bli enige?
Og, ikke minst, vil man røre folket?
Å nei, det var sant ja, man taler jo - alle sammen - på vegne av folket.
