Stein Erik Hagen sparte 1.750 millioner kroner på vedtaket om tilbakevirkende kraft:
Da Foss lanserte sitt forslag var det vel kjent at Stein Erik Hagens Canica AS hadde tjent ca. 6 milliarder kroner på å selge ICA-aksjer. Da salget skjedde var dette skattepliktig inntekt. Canica AS skulle ifølge loven betalt 28 prosent skatt eller 1.750 millioner. Forslaget om å gi loven tilbakevirkende kraft er så langt jeg vet den største enkeltgaven Stortinget har gitt en enkelt kapitalist.
Timingen for aksjesalget er meget god: Hadde salget blitt gjennomført i fjor, ville Stein Erik Hagens familieselskap Canica risikert å betale 28 prosent gevinstskatt på aksjene. (...) Det er lite trolig at det vil bli vedtatt innskrenkninger som vil ramme slike tilfeller, tror skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.
Tok ut to milliarder skattefritt. (...) Skattereformen fungerer slik at de som har mye fra før, får mer. Det er klart urettferdig at de som må leve av det de skaper blir hardt skattet, mens de som slipper å ta ut det de skaper i utbytte for å leve slipper billig, sier skatteprofessor Ole Gjems. Onstad ved Bedriftsøkonomiske Institutt til VG. BI-professoren mener den norske fritaksmodellen er liberal i forhold til andre europeiske land. Det var denne modellen Hagen-selskapet nøt godt av da Canica solgte eierandelen i Ica for nesten syv milliarder kroner uten å betale en krone i skatt.
Og i dag flykter hans familie og imperiet landet for å spare 50 årlige millioner i formuesskatt.
Finansminister Per Kristian Foss (H) foreslo i fjor høst en ny ordning for beskatning av aksjeutbytte og gevinst ved aksjesalg.
Men Foss ville ha et viktig unntak: Både inntekter fra aksjeutbytte og fra gevinst ved aksjesalg skal fortsatt være helt skattefrie, hvis det er et aksjeselskap som får inntekten. I praksis blir det slik: Hvis hjelpepleier Kari Jensen mottar aksjeutbytte, må hun betale skatt. Men om hun oppretter «Kari Jensen AS» og lar dette selskapet eie aksjene, blir inntekten skattefri. I praksis er dette eksemplet litt søkt, for verken hjelpepleier Kari Jensen eller arbeidskameratene hennes eier noe særlig av aksjer Og om de skulle gjøre det, oppretter de neppe aksjeselskap for å slippe unna skatt.
Men det stopper ikke der. Per Kristian Foss syntes ikke at dette var nok! I Norge er det jo vanlig at lover bare gjelder for framtida. At en lov ikke skal ha tilbakevirkende kraft, er en selvfølgelig del av rettssikkerheten Men i denne saken mente finansministeren det var nødvendig med et unntak. Han foreslo i fullt alvor at den nye skattefritaksregelen for aksjeselskapers inntekt fra aksjer, skulle gis tilbakevirkende kraft fra 26. mars 2004!
Dette får ingen direkte betydning for hjelpepleier Kari Jensen og hennes kolleger, ettersom de ikke har organisert seg som aksjeselskap. Men for Rimi-Hagen er det helt annerledes. Han gjorde nemlig et skikkelig kupp da han i fjor solgte aksjene i Ica-konsernet. Ifølge medieomtalen i fjor høst ble gevinsten på rundt 6 milliarder kroner. Da Hagens familieselskap Canica AS solgte, var dette skattepliktig med 28 prosent.
Hagen må derfor ha vært spent på om Per Kristian Foss ville få med seg et stortingsflertall på å gjøre de 6 milliardene skattefrie.
