Best of 2009: Bedrevitersk mediefigurpersonhets

Vebjørn Selbekk hadde et rolig år men utover Selbekk-mangelen virker 2009 å ha vært et år på det jevne med innslag av de samme gamle usual suspects.


5.september: Per Sandberg farer med enda mer tøv

22.august: Hvor tok dødshjelperne veien?

20.august: Kåring: Norges minst nøytrale valganalytiker

25.juli: Frp-ideolog Stein Erik Hagen om Eliten som folkeopptrekker

20.juni: Helse-Hanssen - medmenneske eller elitist?

16.juni: Asle Toje og "Kulturkamp, Nå"

16.juni: Integreringsminister Hege Storhaug (Frp)

23.mai: Blåblogger Gunnar Stavrums furterier

22.mai: David Irving dybdeintervjues i Frp-avisen Fremskritt?

6.mai: Det klamme mørkeloftet document.no

27.april: Hvorfor frykte Islam når man har Nina Karin Monsener?

24.april: Røkke valser ned Amund Djuve og Dagens Næringsliv

8.april: Arne Johannessen kastet i kasjotten av Arne Johannessen

6.april: Spetalen trekker i trådene igjen

3.mars: Siv Jensens 4 største løgner (i forrige uke)

1.mars: Kokkvold stormer enda lengre ut i skogen

28.februar: John Olav Egelands jødehetsmageplask

26.februar: Er det ikke snart nok vås nå Arne Strands?

14.februar: Carl Ivar Hagen - en hyllest

14.januar: Herregud, Herman Willis / Mona Levin / ...

13.januar: Er Finn Jarle Sæle utenriksministerkandidat for FrP?

6.januar: Om det bor en terrorist i blokka til Siv Jensen

6.januar: Siv Jensen om grimaser, fakter og skuespill

---

Et riktig godt nytt år til alle sammen, personene som omtales her er er jo helt underordnet budskapet de har servert.

Og det å være en offentlig person er heldigvis helt frivillig i vårt frie land.

Lønnskonkurranse vs Kulturkamp

Arbeidslivsspørsmål er tabu i Norge. På motsatt ende av skalaen finner man alt som kan puttes inn under paraplyen "kulturkamp". For i "kulturkampen" kan alle - ikke minst kommentariatet - enkelt synse i artikkel opp og artikkel ned uten nødvendigvis mer innsikt enn personlige anekdoter.

Resultatet er en flom av hanekamper og skyttergravs-skriverier som, om vi skal være helt ærlig, ikke fører til noe som helst i det hele tatt bortsett fra en og annen blåveis.

"I oktober 2007 demonstrerte ett tusen postansatte i Berlin mot høyere lønn. De ville jobbe under offentlig minstelønn, for å unngå opppsigelser. Arbeidsgiverne hevdet jobbene ville forsvinne med slik lønn."

Demonstrerte mot høyere lønn.

Den rødgrønne regjeringen sendte i februar 2008 ut en forskrift som pålegger at:

"De som leverer tjenester eller tar på seg bygge- eller anleggsarbeid for det offentlige må garantere de ansatte lønn- og arbeidsvilkår på nivå med gjeldende tariffavtale i bransjen eller 'det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke'"

Stat, kommuner og fylkeskommuner tvinges, med enkle politiske grep, til å forhindre at sosial dumping skjer.

ESA, kontrollorganet for EØS-avtalen reagerte på forskriften den norske folkeviljen stod bak og mente at den var ulovlig og at det naturligvis skulle være fritt fram å vinne andbudskamper om offentlige oppdrag gjennom å dumpe lønninger og arbeidsvilkår.

Ønsker man virkelig at anstendige arbeidsgivere skal tape i konkurransen med de uanstendige?

La oss høre med den mest blå del av opposisjonen.

Elisabeth Røbekk Nørve, Høyre (Klassekampen, 23.7.09):

"Høyre er i denne saken på linje med ESA."

Torbjørn Hansen, Høyre (ABC Nyheter, 24.7.09):

"I internasjonal konkurranse utgjør arbeidsvilkår en del av konkurranseevnen."

Kåre Fostervold, Fremskrittspartiet (ABC Nyheter, 24.7.09):

"Det fins ikke noe bedre prinsipp enn prinsippet om konkurranse. Fri konkurranse er viktigere enn å bevare lønnsnivået i Norge! Vi har ingenting med å kreve at utenlandske selskaper skal betale norsk lønn."

Men hva med Venstre - som så mange Arbeiderpartivelgere sier at de kan tenke seg å stemme? På spørsmålet "bør forskriften fjernes?" svarer Leif Helge Kongshaug til Klassekampen 23.7.09:

"Absolutt! Vi vil helt klart endre eller fjerne den."

Den rødgrønne regjering sitt syn - som Frp, Høyre og Venstre altså er dundrende uenige i - her ved statssekretær Wenche Lyngholm (SV):

"Det offentlige kan da ikke handle med firmaer som driver med sosial dumping!"

Frontene klarner, men det forhindrer ikke mediebildet i stedet fylles av hijabs, rasistisk høyrepropaganda, det at Stoltenberg tar privatfly samt Torbjørn Jaglands skatt.

Brød trenger vi. Men sirkus?

---

Fra Dag Seierstad sin bok Den nye kampen om arbeidslivet

Frp med kursing i Islamofobi?

Lars Hedegaard, leder av Trykkefrihedsselskabet, som ble stiftet fordi Danske P.E.N i følge noen var for unnfallende i spørsmål om ytringsfrihet og islam har i et halvtimes videointervju tydeligvis vært enda mer ærlig og oppriktig enn før.

"Når som helst det er tilrådeligt for en muslim at skjule sine sande intentioner ved at lyve eller aflægge en falsk ed i hans eller Islams tjeneste, er det enten anbefalet eller ok at gøre det. Det betyder selvfølgelig ikke at alle muslimer lyver, men at man aldrig kan vide det."

"Når en muslimsk mand voldtager en kvinde, er det hans ret at gøre det"

"Når svenske piger bliver voldtaget, massevoldtaget etcetera, etcetera, er der intet galt i det, set fra et islamisk perspektiv. Dette er din ret."

"En muslim må gerne sige at han er konverteret til kristendommen, han må gerne aflægge falsk vidnesbyrd i retten - han kan gøre, hvad der passer ham. Man kan aldrig være sikker på, at han siger sandheden. Selvfølgelig, når det er den basale kultur, er det meget alvorligt for os, for i en kristen kultur prøver vi på at opdrage vores børn til at sige sandheden. Det betyder ikke, at de altid gør det - vi gør det ikke altid - men når vi lyver, ved vi, at vi har begået noget forkert. Det er simpelthen ikke tilfældet i islam."

"De voldtager deres egne børn. Det hører man hele tiden. Piger i muslimske familier bliver voldtaget af deres onkler, deres fætre eller deres far."

Ikke snaut. Ikke rart han, nå, beklager.

Men er nå dette Trykkefrihedsselskabet noe å bry seg om? La oss gi ordet til Human Rights Service-sjef Hege Storhaug:

"Selskabet har seilt til topps i den danske verdidebatten etter ”protestopprettelsen” da tidligere redaktør av Information, historikeren og forfatteren Lars Hedegaard, ble ekskludert som medlem av danske P.E.N. grunnet kritikk av islam i boken I Krigens Hus, utgitt i 2004. Trykkefrihedsselskabet har flere medlemmer i dag enn P.E.N., og har således mer eller mindre parkert P.E.N. i debatten."

Ok. Ikke snaut det heller. Han og disse må vi jo da ta på alvor og høre på.

Ikke rart da at i midten mai så var både Lars Hedegaard og Hege Storhaug hyret inn av partiet Fremskrittspartiet for å lære opp sentrale partimedlemmer i blant annet ytringsfrihet og religion:





Foredrag, FrpTV-intervju og debatt ligger fortsatt ute på partiets nettsider.

Om en samtale mellom Hedegaard og Storhaug om ytringsfrihet og islam kan kalles debatt, da.

For man er vel ganske enige, vel?

---

Sitater hentet fra mørkeloftet.

Minerva: Oppfordrer til opprør, lynsjing, krig

Enda mer gratis kulturarv

Romsdalsmuseet har lagt 1 million av sine bilder ut på nett - tilgjengelig gjennom DigitaltMuseum.

Bilde NF.09527-001 viser Ola Hustad som en gang i 1910 vaket over Ingeborg Hustad som ventet på å bli transportert til det lokale sykehus:



Og i PMF.8.1.00017 fra 1984 skjenker postsjefen i 6150 Ørsta fra en romslig kaffekjele.



Postkontoret ble lagt ned tidligere i år.

R.Fot.10311 viser at pastor Mortensen sin gudstjeneste i Sæbø kirke 6. søndag etter påske 1943 var heller dårlig besøkt.

Kirkekampen fungerte.

Innvandrere i Danmark 2009

I det politisk ukorrekte Danmark har det danske SSB i dag levert en 200-siders rapport om innvandrere i dag og framover.

Og her spares det ikke på kruttet! Man gjennomgår både latsabbnivå og reproduksjonsevne blant nye og gamle dansker.

"I 2009 udgør personer med ikke-vestlig baggrund 6,6 pct. af befolkningen, hvilket svarer til 361.000 personer. Ifølge fremskrivningen vil denne gruppe vokse til 12,1 pct. af befolkningen i 2050, hvilket svarer til 728.000 personer."

Gjentar: 6,6 prosent i dag - 12,1 prosent i 2050. Og om man tar med de ikke-vestlige også, samt tar litt hardt i, så vil hver sjette borger i Danmark være innvandrer eller etterkommer av innvandrer.

I, altså, 2050.





Ordet går til Vidar Kleppe:

"Hege Storhaugs organisasjon har regnet seg fremt til et muslimsk flertall i Oslo i 2029, i Sverige i 2050 og i Norge rundt neste århundreskifte. Human Rights Services har basert sine analyser på fødselshyppighet, innvandring og praksis med å hente ektefeller fra sine opprinnelsesland."

La oss dog gå over til faktabaserte funn igjen:

"Personer med dansk oprindelse og vestlige indvandrere har højere indkomster end ikke-vestlige indvandrere. Mens kun 8 pct. af de 25-64-årige med dansk oprindelse er placeret i den laveste af ti indkomstgrupper,
gælder det 28 pct. af de ikke-vestlige indvandrere."

"Andelen af 20-årige ikke-vestlige indvandrerkvinder under uddannelse er i de seneste ti år steget fra 23 pct. til rekordhøje 41 pct. Dermed svarer deres nuværende niveau stort set til det niveau, 20-årige kvinder med dansk oprindelse under uddannelse ligger på."

"Både opholdstid og opholdsgrundlag har betydning for beskæftigelsen. Indvandrere, som kun har været i Danmark i kort tid, er således oftere uden beskæftigelse, og flygtninge er i mindre grad beskæftigede end andre indvandrere. Den høje andel af flygtninge blandt indvandrere fra Irak, Somalia, Libanon og Afghanistan er en af forklaringerne på deres lavere beskæftigelse."

"De selvstændiges andel af de beskæftigede er 17 pct. blandt indvandrere fra Pakistan. Det svarer til en andel, som er omkring tre gange så høj som for personer med dansk oprindelse."

"Indvandrere og efterkommere udgør henholdsvis 11 og 3 pct. af de personer, der dømmes for kriminalitet i Danmark. Når tallene korrigeres for forskelle i alder, er kriminalitetsindekset for mandlige indvandrere og efterkommere fra ikke-vestlige lande 68 pct. højere end indekset for alle mænd. Når der yderligere korrigeres for forskelle i socioøkonomisk status, reduceres kriminaliteten til at være 46 pct. højere for mandlige ikke-vestlige indvandrere og efterkommere."

"Når der korrigeres for socioøkonomisk status har kvindelige indvandrere og efterkommere fra ikke-vestlige lande et kriminalitetsindeks, der ligger under gennemsnittet for alle kvinder. Særlig markant er det for de kvinder, der ikke er flygtninge, hvor indekset er på 91, dvs. at de er 9 pct. mindre kriminelle end gennemsnittet. For kvindelige flygtninge er kriminaliteten med et indeks på 96 lidt højere."

Mænd og kvinder med dansk oprindelse med en afgørelse i en kriminalitetssag blev kendt skyldige i henholdsvis 95 og 96 pct. af tilfældene. Denne andel er lidt lavere for indvandrere og efterkommere, hvor henholdsvis 91 og 92 pct. af mændene og kvinderne blev kendt skyldige. Særlig lav er andelen for flygtninge fra ikke-vestlige lande, hvor kun 89 pct. af mændene og kvinderne blev kendt skyldige.

For både færdselslovsovertrædelser og overtrædelser af særlovene er kvindelige indvandrere og efterkommere fra både vestlige og ikke-vestlige lande faktisk i mindre grad kriminelle end kvinder med dansk oprindelse.

"De ikke-vestlige indvandreres samlede fertilitet er faldet kraftigt i løbet af de sidste ti år. I femårsperioden 1999-2003 var den samlede fertilitet for ikke-vestlige indvandrere således 2.813 mod 2.115 for den seneste femårsperiode 2004-2008. Det svarer til et fald på 25 pct. Til sammenligning er den samlede fertilitet steget i løbet af de sidste ti år for både vestlige indvandrere og personer med dansk oprindelse."

Rapporten retter også et par spark til framskrivere og kulturkjempere:

"Da de fleste børn af efterkommere er under 10 år og da gruppen er meget lille, er der endnu meget begrænsede muligheder for at beskrive børn af efterkommere i forhold til uddannelse, arbejdsmarked og kriminalitet."

Det antages, at børnene, der i fremtiden fødes af mødre, som selv er børn af efterkommere, alle får dansk oprindelse. De vil alle have både mindst én forælder og mindst én bedsteforælder, som er født i Danmark. De kan derfor hverken betragtes som efterkommere eller børn af efterkommere, og det vurderes, at de altovervejende vil have samme karakteristika som personer med dansk oprindelse.

---

I Danmark regner man forøvrig med det gamle Jugoslavia og Bosnia-Hercegovina som ikke-vestlig mens Polen er vestlig.

Lurer på hvorfor.

VG og TV2s demo-propaganda anmeldt

Mediehus i krise fant i vinter ut at demonstranter og politifolk som braker sammen selger så pass godt de har satt på den samme plata én gang til.

I stedet for folkeopplysning og korrekt framstilling av demonstrasjonnstogenes omfang og innhold så har VG og TV2 ensidig fokusert på den promillen som har oppført seg dårlig.

Slik var det under Gaza-demontrasjonene i vinter - "Poser med stein observert. Rapport fra Israel-demonstrasjonen" - og slik har det vært i København.

Om propagandaen utelukkende er økonomisk motivert eller om det også ligger politikk bak det får de to mediene nå all mulighet til å greie ut om i og med at de nå er blitt dratt inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for sin feilaktige og mangelfulle vinkling.

Så får vi se om utvalget er oppgaven moden.

Hva skal man med et PFU som mener at det er helt greit at den frie norske presse fordreier fakta og underslår å rapportere korrekt fra sentrale hendelser.

Fra klagen (der det henvises til Vær Varsom-plakaten):

"Dette er en dekning som ikke sørger for at 100.000 demonstranters syn og budskap kommer frem (jfr § 1.2), og som gir en svært mangelfull og skjev dekning av hva som skjer i samfunnet (jfr § 1.4)."

Obama, Valle, Willoch, Nobelpris, Hamas og substans

I følge Nobelpris-historiker Øivind Stenersen i Klassekampen i dag så var Kåre Willoch en av de som benyttet det som er forbeholdt svært få - et møte med verdens mektigste person - til å snakke substans.

"Det er viktig å følge opp prisfesten med en kritisk holdning til hva Obama faktisk gjør, slik Kåre Willoch gjorde da han benyttet nobelbanketten til å fortelle Obama at man må snakke med Hamas dersom man skal komme noen vei i Midtøsten."

Obamas svar var, i følge Willoch til NRK, "tilbakeholdent".

Lurer på hvor mange andre som benyttet anledningen til å påpeke det, vel, underlige i at en vinner av Nobels fredspris taler om at mot "ondskap" duger kun bomber.

Gandhi hadde det totalt motsatte syn og fikk aldri prisen. USA's president, derimot, ikke bare får prisen men hans tale om nødvendigheten for vold og drap skaper begeistring og jubel.

Merkelig at Tyskland og Europa ble levelig etter 1945 selv uten å bombe i hel alle tyskere, fascister og nazister (samt de som måtte være så uheldig å befinne seg i nærheten av disse).

Og om det var veldig mange som, som Willoch, benyttet anledningen til å snakke substans - hvorfor skriver ikke mediene om dem.

Komitemedlem Ågot Valle (SV) sine ytringer får spalteplass:





Kåre Willochs kritikk og undring face-to-face med verdens mektigste person, derimot, har jeg ikke sett et eneste ord om.

Før i mikroavisen Klassekampen i dag.

Rådgiver Helge Lurås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi):

"Min umiddelbare reaksjon er at det er verdt å merke seg at Nobelkomiteen har gitt den amerikanske presidenten en plattform for å begrunne og forsvare USAs sterke militære avtrykk i verden."

Cindy Sheehan som mistet sin 24 år gamle sønn Casey i Irak-krigen i 2004:

Jeg var veldig skuffet over talen. Han bruker fredsprisen til å legitimere krigen i Afghanistan. Med Nobelprisen til Obama er begrepet krig blitt omdefinert til et fredsprosjekt.

Johan Galtung: "Nobels krigspris - en skam":

"Alfred Nobel: dine kriterier for prisen, "the most or best work for fraternity between the nations and the abolition or reduction of standing armies and the formation and spreading of peace conferences", er like gyldige i dag som da du knyttet dem til prisen. Men Å gi utdelingen til et usikkert, famlende land bundet til en eller annen stormakt nær eller fjern, var ikke så klokt."

"Den hypotetiske fredspresident Obama kunne ha trukket tropper ut av både Irak og Afghanistan, reist til Saudi-Arabias hovedstad Riyadh for en dybdedialog med de to sider i kongehuset, samt startet en åpen dialog mellom USA og islam."

---

Michelle Obama snublet i kjolen.
Mer enn 1000 sivile afghanere drept i år
Konrads Tankesmie: Rettferdig krig?
Raag Raaum: Gandhi, King og Obama

Obamas tale pinlig for Nobelkomiteen

En fredsprisvinner som taler om nødvendigheten av "rettferdig krig".

Pinlig.

Ikke ofte man er enig med Fox News.

I Norge er det Obama-feber. Foreløpig få som reagerer på denne på de fleste negative måter historiske talen.

Faklene må kanskje slukne først.

Historiker Hans Olav Lahlum synes det er overraskende at Obama brukte store deler av talen på å legitimere bruk av krig. Likevel mener han Nobel-komiteen ikke kunne forvente noe annet når de ga prisen til en sittende, amerikansk president.

---

wordle
Hele talen

Enda mer gratis

Hva får vi egentlig for skattepenga?

Vel, i dag har vi fått to ting til. Riksantikvaren har lansert nettstedet Kulturminnesøk der man enkelt kan finne ut om man har ett av landets over 100.000 registrerte kulturminner i nabolaget.

Byantikvaren i Oslo Kommune har også valgt å gjøre det motsatte av å la ting støve ned: legge det ut på YouTube.

Slik var det for eksempel å kjøre trikk i Christiania i 1914:





Interessant - ikke minst, skulle man tro, for de som snakker så mye om den norske kulturarvens viktighet.

Men dette er vel når sant skal sies vel egentlig først først og fremst viktig i innvandringsdebatter.

---

Eksempler på andre gratis greier som har kommet til under dagens regjering:

ut.no - NRK og Den Norske Turistforening
yr.no - NRK og Meteorologisk Institutt
snl.no - Store Norske Leksikon
Gratis karttjenester - Statens Kartverk

Myten om myten om myten om trygd

Stabilt latsabbnivå:



Og enda flere til å betale for latsabbene:




Og de som har jobb er i godt over 35% bedre økonomisk stand enn i 2000 til å betale en skjerv til de som av ulike grunner faller fra.

"Skjønner ikke at folk kan tro at det er så lukerativt for en industriarbeider å gå over på trygd i ung alder. Er noen klar over hva man tjener?. Alle mennesker setter pris på noen dager hjemme iblandt, men prøv 360 dager i året! Grusomt!! Som vanlig industriarbeider med en desverre medfødt degenerativ rygglidelse gikk det 15 år før jeg fikk en diagnose. I disse årene var jeg “arbeidsky, lat, giddalaus etc.). Men så kom diagnosen og operasjonen som desverre ble mislykket. Det tok nye 4 år før jeg ble ufør i en alder av 40 år. Grunnet utdannelse og læretid med lite lønn, så hadde jeg ikke mange pensjonspoeng å gå på heller og får desverre så lav trygd at nå 8 år etter operasjonen har jeg enda ikke utbetalt det samme månedsbeløpet som i 2001. Så det er ikke særlig lukerativt for meg."

"Det tar hele selvfølelsen å ikke kunne fø din egen familie, eller å kunne kjøpe seg en bra bil eller ting som barn trenger, sykkel, ski osv. Desverre havner mange av oss som ikke får erstatninger langt nede på den sosiale rangstigen. Man føler seg tilslutt så mindreverdig at man ikke føler for å være tilstede i livet. Når barna skjemmes av deg, grunnet at du går hjemme, da er bunnen nådd. Min datter hadde som oppgave å fortelle på skolen om jobben til pappa og kom grinende hjem uten å si ett ord til meg, men det kom fram at hun hadde stukket hjem fra skolen og sagt at hun var syk og ikke kunne levere oppgaven sin. Slik gjør vondt."

"Og som kronisk smertepasient uten bedring i sikte, er det vondt å lese all stigmatisering av hele pressen. Vil Dere ta mer av mine 200 000 hvor jeg allerede bruker 20 000,- i egenandeler på medisiner o.l som ikke dekkes av det offentlige og det blir desverre større egenandeler hvert år, så jeg er i en gruppe som minker sin kjøpekraft for hvert år."

"Det var faktisk bedre under Bondevik, merkelig nok. Enda jeg trodde at en Sosialistisk regjering ville skjerme oss svake, så føler jeg og min familie at vi aldri har vært fattigere. Er jeg en snylter?"

---

Tall hentet fra det rotete og hysteriske Nasjonalbudsjettet 2010.

Jon Stewart om minareter

Et forbud mot 4 prosent av befolkningen sine 4 - etter lovforbud helt tause - minareter fører The Daily Show inn i rekken av Sveits-kommentatorer - "Architecture might be the only good thing about religion".

---

Hele innslaget:

The Daily Show With Jon Stewart	Mon - Thurs 11p / 10c
Oliver's Travels - Switzerland
www.thedailyshow.com
Daily Show Full Episodes Political Humor Health Care Crisis

Vi har det 35 prosent bedre enn i år 2000

Ola Nordmann vil komme til å ha 35 prosent større kjøpekraft i 2010 enn det han hadde i år 2000.

Nei, ikke inntekt. Kjøpekraft.

Det er noen sofaer, sydenturer og flatskjermer det.

Samtidig som dette konstateres handler debatten her i landet om at vi må her og nå stramme inn sykelønnsordninger og trygder for dette har vi ikke råd til.

Men, jo: naturligvis har vi råd. Vi har det siste tiåret sikret oss et 35-prosents handlingsrom til både dette og annet. For år 2000 var ikke barkebrød og havregraut.

Så det handler ikke om råd men om vi ønsker at de som ikke makter å skaffe seg eller - på grunn av sviktende helse eller annet - å holde på en jobb i dagens stadig mer pressede og komplekse arbeidsliv skal kunne ha et anstendig liv sammen med sin familie de også.

"I dag styres mye av prosessen rundt bilreparasjoner av datamaskinene, og kundene stiller stadig større krav til rapportering. Det betyr at dagens bilmekanikere også må ha grunnkompetanse i data, regning, lesing og skriving – i tillegg til å kunne skru bilmotorer. (...) Alle er ikke helt på høyde i den digitale hverdagen. Vi fikk for eksempel protester da vi ville innføre elektronisk lønnsslipp. Men mer og mer intern informasjon kommer nå via e-post og intranett. Vi ser også på rapporteringer og mottak av ordre/faktura at endel strever med å skrive og lese."

Eller om vi ønsker enda mer forbruksvekst.

Jeg var ikke døden nær av sult og armod i år 2000 og selv om jeg ikke er økonom så føler jeg meg ganske trygg på at om vi alle er i stand til å leve slik vi gjorde for 10 år siden så er finansiering av våre velferdordninger sikret for all framtid.

Det mest pussige er at vi ikke virker å ha merket at vi har det 35 prosent bedre. Ordet går til samfunnsredaktør Frank Rossavik:

"Grepet har på rekordtid rukket å bli en klisjé, men la gå: For et par uker siden spurte jeg min «krets» i de sosiale mediene om det – sett bort fra privatsfæren – har skjedd noe positivt i tiåret som straks avsluttes. Det kom en jevn strøm av «ingenting», «nada» og «nix». Første positive forslag var Malakoff Rockfestival, og like etter foreslo en annen at «det har vel blitt bedre i noen land i Latin-Amerika?». Etter en ny strøm med «absolutt ingenting» og «jeg savner også 90-tallet», kom en mindre dyster sjel opp med «Barack Obama?». Ja, kanskje han, men spørsmålstegnet trengs."

---

PS: Det å kutte Norges CO2-utslipp med 20 prosent fram mot 2020 vil i følge VG koste hver nordmann totalt 17.000 kroner - 1.750 kroner per år.

Frp - muslimenes nye venn

Forbudet mot minareter i Sveits har fått ytre-høyre til å hoppe jublende rundt i såvel Danmark, Nederland og Italia. Samt inne på mørkeloft.

Men folkets røst Fremskrittspartiet og deres innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen stiller seg denne gang i motsatt leir: ikke tale om at de kommer til å foreslå noe a la det som sveitserne folkeavstemte seg fram til i går.

"Jeg ser det som helt uaktuelt å innføre den type forskjellsbehandling av religioner som dette helt klart er, og det er helt åpenbart i konflikt med religionsfrihet."

Ros til partiet Fremskrittspartiet for klar tale i en viktig sak i dagens dagens Dagsnytt Atten.

En som også er glad for Fremskrittspartiets klare nei til sveitsiske påfunn er partiets tidligere nestformann Vidar Kleppe. For endelig får partiet hans Demokratene lov til å markere klart og tydelig hvem som er verst i klassen:

"Det er delte meninger blant høyrepartiene i Europa om resultatet av folkeavstemningen i Sveits som resulterte i flertall for å forby bygging av minareter. I Norge mener Fremskrittspartiet at et slikt forbud er imot partiets grunnleggende liberalistiske ideologi, mens Demokratenes leder, Vidar Kleppe, ønsker en folkeavstemning om temaet også i Norge."

Per Willy er dog sikker på at Kleppe og co ikke vil komme til å vinne fram:

"Debatten (...) får noen utslag som jeg ikke ønsker og som jeg tror vi aldri vil få se i Norge eller norsk sammenheng."

Også DagenMagazinets Vebjørn Selbekk klarer etterhvert å krongle seg fram til den klokkeklare konklusjonen at Sveits er på ville veier:

"For oss blir derfor sveitsernes stemmegivning nærmest som en kortslutning å regne. Vi kan ikke undertrykke en vestlig verdi for å tilsynelatende beskytte andre vestlige verdier. Det hender folk peker på tilstanden i land som Saudi-Arabia for å forsvare innskrenkning i muslimers adgang til å bygge moskéer og minareter i vår del av verden. Der er det ikke bare forbudt å reise kirkebygg. Det er også straffbart å avholde kristne samlinger i private hjem, bære et korssmykke eller i det hele tatt eie en Bibel. Slike argumenter holder heller ikke mål. For her i Europa må vi prøve å vise at vi er siviliserte, i motsetning til de saudiske og andre arabiske makthavere. De lever fortsatt i den mørkeste middelalder. Men det gjør ikke vi lenger. Og vi behøver ikke ta noen steg bakover mot den heller."

De som foreløpig virker å slite mest med å klart si fra - det vil si: mot - er de historisk belastede avisene Aftenposten og Morgenbladet. Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik føler seg ferdigkvitret etter å ha stemplet folkeavstemmingen som "komisk", mens Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås nøyer seg med å videreformidle en kommentar a la den som Selbekk helt korrekt mener ikke holder mål: vi er svært langt ute i skogen om vi må dra fram "Jammen Saudi-Arabia og Iran er enda verre - og de sier dere aldri noe om!"-kortet.

Opprinnelig artikkel 30.11 (19:20) oppdatert 4.12 (07:32) :
En meningsmåling publisert i Klassekampen i dag viser at det norske folk er delt på midten i dette spørsmålet: 54 prosent av de som har ett svar er mot og 46 prosent er for. Andelen som synes spørsmålet er for vanskelig å svare ja eller nei på og endte opp på "vet ikke" er 19 prosent.

"Mens det blant SVs velgere er 93 prosent som sier nei til et forbud, er andelen i Fremskrittspartiet bare 24 prosent. Blant Frps velgere sier nemlig 59 prosent ja til et slikt forbud. Nest etter Frp er Kristelig Folkepartis velgere mest skeptiske mot bønnetårn. 53 prosent av KrF-velgerne ville sagt ja til et forbud."

Mer tragisk enn komisk dette, Rossavik og co.

Hvor mange prosent er for moskéforbud mon tro? Er det slik at det er flere nordmenn som ønsker å forby moskéer her enn det er iranere i Iran som ønsker å forby kirker og synagoger der?

Det hadde vært litt komisk.

---

Konrads Tankesmie: Islam: Vår tålmodighet er slutt
Minerva: Absurd
TV2: Nei til kirketårn i Pakistan?
Indregard.no: Det verste 1900-tallet hadde å tilby

Hvorfor stemmer du Frp?

220 svarte på meningsmålingen som ble avsluttet her valgdagen. Resultatet:

Innvandring - 130 stk - 59%
Økonomi/oljepengebruk - 26 stk - 11%
Samferdsel - 20 stk - 9%
Utenriks/forsvar - 6 stk - 2%
Kultur - 7 stk - 3%
Miljø - 6 stk - 2%
Skole - 9 stk - 4%
Helse/omsorg - 16 stk - 7%

Så sånn er det med den saken.

Fortsatt litt for trøtt til å lage graf.

Arne Strand sier i en kommentar at han aldri har sett noe lignende i den tiden han har vært involvert i politikk og det politiske ordskifte.

Tips på tampen: Meningsmålingen er blitt erstattet med en ny!

Hvorfor stemmer du IKKE Frp?

270 svarte på meningsmålingen som ble avsluttet her valgdagen. Resultatet:

Innvandring - 65 - 24%
Økonomi/oljepengebruk - 103 - 38%
Utenriks - 17 - 6%
Kultur - 21 - 7%
Miljø - 21 - 11%
Skole - 10 - 3%
Helse/omsorg - 23 - 8%

Så sånn er det med den saken.

Litt for trøtt til å lage graf.

Arne Strand sier i en kommentar at han aldri har sett noe lignende i den tiden han har vært involvert i politikk og det politiske ordskifte.

Tips på tampen: Meningsmålingen er blitt erstattet med en ny!

Gode og dårlige muslimvitser

VG publiserte forleden en så dårlig vits om verdens muslimer at man på lederplass beklaget skrivearbeidet dagen etter. Blant annet reagerte norsk presses store Far, Per Edgar Kokkvold, sterkt - ja selv mørkeloftet var nesten nær en smule kritikk av den slags journalistikk.

En annen dårlig muslimvits - å i en tegning slå fast at verdens muslimer er terrorister og voldselskere - får derimot norsk presse, den samme Kokkvold inkludert, til å snakke høyt, langt og patosfylt om ytringsfrihet.

Hva består forskjellen i. At den ene ytringen er pressekrets-høyverdig (karikaturen) mens den andre ikke er det (vitsen)?

Karikaturer a la VG vs vitser a la Se og Hør?

Eller går det på trusler om vold?

At om VGs sjefredaktør i etterkant av vitse-publiseringen hadde blitt drapstruet da burde norske og danske aviser i støtte og sympati med VG-redaktøren sporenstreks trykke samme vits. Samt oppfordre vitseskribenter verden rundt om å sende inn den beste muslimvitsen.

Så man kunne lage et bilag av det hele.

"Vi har gjort en tabbe. Vitsen skulle aldri vært trykket. Vanligvis har vi gode kontrollrutiner, men her glapp det og vi klarte ikke å få den stoppet. Det beklager vi nå og vil gjøre det i avisen i morgen."

Frps Fugelli-flørt

Per Fugelli sitt skarpe angrep på Arbeiderpartiets ønskede innstramminger mot syke fikk på RedaksjonEN tidligere i uken uventet støtte fra partiet Fremskrittspartiet.

Jeg er helt enig med Fugelli, sa Siv. Og fortalte at partiet var gått fra tidligere standpunkt om karensdager. Man ønsker ikke lenger "regelrette kutt for den enkelte, for sårbare mennesker".

Men gjennom å støtte Fugelli i hans kritikk av sosialdemokratisk nytenking - hva er det hun da velger å klistre til sitt parti? Fugelli ble intervjuet av Arbeidsmanden 29.august - et intervju som ikke er så lett å finne på nett lenger.

"Jeg tror på det gode i mennesket. Mennesket vil jobbe av plikt og anstendighet og også fordi arbeid gir helse og verdighet. Det er en god følelse å være et selvberget menneske og være del av et fellesskap, sier Fugelli, som samtidig er sterkt skeptisk til det han kaller myndighetenes kontrollregime overfor syke og uføre."

"Når noen får en sykdom, en funksjonshemning eller opplever krav de ikke mestrer, så må de få lov til å gå ut av arbeidet med verdighet i stedet for å få kastet etter seg skam og mistanke. Å finregne på om folk har 25 prosents restarbeidsevne, hva er det?"

"Her snakker vi om en tidsånd og mentalitet som ikke bare har å gjøre med arbeidslivet. Vi har et samfunn der vi legger målene, kravene og forventningene så langt borte at vi aldri når dem, og så blir vi trøtte og slitne underveis. Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdragelse, utseende og livsstil. Hvis ikke vi klarer å innfri, faller vi ned til de elendige."

Professorkollega Ivar Sønbø Kristiansen som dagen før hadde gått til angrep på nordmenns arbeidsmoral - til høyresidas og næringslivs- og kulturkonservative avisers applaus - fikk også servert en salve av Fugelli:

"Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Det er mulig han har rett, men disse synspunktene må han legge fram i den politiske manesjen, slik Kristin Clemet, Siv Jensen og Erna Solberg gjør, i stedet for å gjemme seg bak en faglig tittel og tradisjon."

At Jensen og Frp taler tidligere versjoner av seg selv midt i mot og nå i 2009 viser sosialt ansikt får naturligvis folk på høyre kant til å reagere.

"Da er det Siv Jensen velger å stille seg helhjertet bak de som ikke vil røre en tøddel av rettighetene. Hun satt i RedaksjonEn og var enig med LO og Per Fugelli. Kritikken av dagens holdning kalte hun moralisme. Det er ikke til å tro. Høyres Kristin Clemet og arbeidslivsforskeren satt der og var overlatt jobben med å stille spørsmål ved fraværet, og påpeke at dagens utvikling ikke kan fortsette, uansett grunn."

"Det synes nokså åpenbart at Siv Jensen her har velgt en rå-populistisk linje. Det er nærliggende å tenke seg at partistrategene har sniffet litt og fått ferten av noe de tror er en vinnersak for store velgergrupper."

"Den retningen FrP her har valgt kan da umulig være et resultat av noen grundig diskusjon? For skulle den være det må jeg tolke det som et tegn på at "tulle-ball"-krefter igjen har fått innflytelse. Det vil i så fall føre til at partiet skyver fra seg de velgere som har sett partiet som eneste korrektiv og alternativ til Bondevik/Stoltenberg-regimenes oljefinansierte, snillistiske politikk på alle områder som betyr noe for nasjonens fremtid."

Er det partiets voldsomme fall i oppslutning som gjør at Siv velger å endre kurs og profil?

Men er det særlig troverdig å øse ut skatte- og avgiftslettelser med den ene hånda og trygder og offentlige ytelser med den andre?

Om ikke annet så er det i alle fall tydelig for alle at Frp står klar til å rappe venstresidas klær om venstresida vurderer å ta seg en svømmetur i vann man naturligvis burde holde seg langt unna.

---

Forbrukerinformasjon på Dagens Næringslivsk:

Slik sparker du slappfiskene
Sykdom kan gi deg sparken
Sliter med latsabbene

Oslo Frp: - Prioriter bil, ikke buss

Ombyggingen av Oslos verste kryss nærmer seg ferdigstillelse. Våren 2010 vil nye Carl Berner være ferdig - to års arbeid og 170 millioner kroner vil gi de 30.000 daglig passerende kjøretøyene en bedre opplevelse:

"Målet med ombyggingen på Carl Berners Plass er økt framkommelighet for kollektivtrafikken, bedre trafikksikkerhet og økt bokvalitet for beboerne i området."

"Fremkommeligheten for buss og trikk skal bedres. Personkapasiteten gjennom krysset skal økes med 50 prosent ved å prioritere reisende med buss, trikk og sykkel. Blant annet skal trikkeavgangene gå hyppigere."

"De to midtstilte feltene vil være en kombinert kollektivtrasse for buss og trikk, der formålet er å få fart på mange av de bussene og trikkene som i dag ofte er stillestående i rushtiden. Og med bredere fortau på begge sider langs Trondheimsveien, vil også fotgjengere sikres bedre framkommelighet."

"Ved å plassere holdeplass for trikk og buss sammen, og i umiddelbar nærhet til t-banen, tror vi det vil bli mer populært å reise kollektivt. Likedeles tror vi at ved kun ett felts vei og lavere fartsgrenser for bilistene, vil gjøre Carl Berner til en mindre attraktiv gjennomkjøringsrute."

Prioriteringen av kollektivtrafikken er noe Oslofolk flest vil glede seg stort over.

For 1 full buss tilsvarer jo 1,5 kilometer med stampende, støyende privatbiler.

En som dog ikke gleder seg er Oslos samferdselsbyråd Jøran Kallmyr. For for et par måneder siden gav byråden Samferdselsetaten følgende salve:

"Jeg mener at arbeidet med å bedre fremkommeligheten for biltrafikken har vært for lavt prioritert i mange år."

Du om det, Kallmyr.

PS1: Heldigvis er ikke Carl Berner-oppgraderingen Oslo Kommune sitt prosjekt men statens.

PS2: Frps alternative budsjettforslag om 50 øre lavere bensinpris koster Staten over 10 Carl Berner-utbygginger. I året.

PS3: Alle Oslos rutebusser går på biodiesel.

Mann med kost

Orkla-sjef Dag Opedal mener det bør "åpnes for en diskusjon rundt det store antallet personer som ikke deltar i arbeidsmarkedet".

Paul Bjerke påpeker i en kommentar i Klassekampen at Opedal ikke virker å ønske seg noen diskusjon om hvordan konsernet hans skal gi plass til også de som ikke er i stand til å yte 120 prosent i jobben.

For 30 år siden var det plass til "hjelpemann på liten lastebil" hos Spigerverket og "mann med kost" på Jernverket.



Mens i dag legges det opp til at man ikke bare skal jobbe 100 prosent - man skal i 2009 ta med seg jobben hjem og utføre arbeid gratis også.

En fersk undersøkelse Norstat og Opinion har gjort for DN, viser at tre av fire nordmenn jobber ekstra hjemmefra hver uke.

Et svært moderat anslag fra Opinion tilsier at nærmere 2.000 årsverk legges ned på denne måten. Verdien av denne gratisjobbingen er rundt én milliard kroner.

Det mest påfallende er at dette skjer uten dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette er under-radaren-jobbing som har sneket seg frem i det skjulte.

Og om man så skulle møte veggen så står konsernsjefer a la Orkla sin og beklager seg over hvor lite man yter.

Og partiene konsernsjefer gjerne stemmer på forventes å rasle med sine sabler.

Men er ikke arbeidere ment å nyte av den enorme effektivitetsforbedringen som har skjedd de siste tiårene?

Men jeg tror vi slet fært i sekstiåra. Løftelemmer, jekketraller, hydraulikk og annet utstyr fantes ikke. Jeg husker vi bar sekker med talkum opp trapper til lager i anden etasje hos en grossist i Drammen. 50 kilos melsekker tok vi på ryggen i det de kom deisende ned en renne ved en mølle i Oslo. Det var bare å bære til bilen var full. Asfaltsekker med stivnet bek til takpappfabrikken hentet vi på Vallø. De som alt annet, ble manuelt håndert opp på lasteplanet. Men trucker begynte å komme i enkelte sammenheng.

Og de som uansett hvor hardt de prøver eller kjemper aldri vil slippe forbi Orklas 2009-porter og bli tilbudt "vi forventer 120 prosents effektivitet"-arbeid, hvor vanskelig er det å gi disse og oss en kost, et arbeid, en lønn og leve av og et skikkelig ærlig takk for ypperlig utført arbeid?

Ingebjørg Andersen mener kommunen ikke gjør nok for å holde orden i Breviks gater. – Én eneste gang har de vært her ute og feiet. Det var i våres, og det var kun en mann på en maskin. Det som trengs her, er en mann med kost og feiebrett.

75 prosent av nordmenn i yrkesaktiv alder er i jobb.
Gjennomsnittet i OECD er 62 prosent.

Høyredame og Civita-sjef Kristin Clemet slakter følgelig norsk arbeidsmoral og ønsker seg tilbake til 50-tallet samtidig som hun roser polske arbeidere og deres evne til å kreve og klare seg på lite.

---

Det fantastiske bildet er tyvlånt fra: Hjelpemann på lastebil i Drammen.

Frp med 50 øre til bilister flest

En buss kan erstatte minst 1,5 kilometer med bilkø.

En vei kan romme tre ganger så mange kjøretøy om hastigheten reduseres fra 80 til 40 kilometer i timen.

De som tjener minst på rushtidsavgift er velstående menn med lang utdanning.

De som tjener mest på rushtidsavgift er lavinntektsgrupper og kvinner.

Kun tre prosent av de som bruker bil til barnehagen i Oslo/Akershus passerer bomringen.

En økning i veikapasitet på 10 prosent genererer mellom 5 og 10 prosent ny trafikk på lengre sikt.

Har selv Fremskrittspartiet begynt å forstå slike privatbilisme-skaper-kø sammenhenger? For i sitt alternative statsbudsjett setter de ned bensinprisen med komisk knuslete 50 øre.

Gjennomsnittsbilisten vil spare 650 kroner på forslaget.
Felleskassa vil tape 1,866 milliarder kroner.

"Jeg hadde trodd de ville redusert den mer. Det hadde vært moro om de hadde fått prøve seg i regjering, men hvis de ikke kutter mer enn 50 øre, er det ikke noe vits i. 650 kroner er ikke mer enn én gratis tank i året. Siv må nok regne på budsjettet én gang til."

Privatbilrevolusjonen er avlyst?

En annen pussighet i samme lei. Frp kritiserer at Ap - og dermed regjeringen - går inn for å avgiftsmessig likebehandle biodiesel og annen diesel.

For litt over et år siden var synet på biodrivstoff ganske så annerledes:

Vi kan ikke la regjeringens klimamålsetninger ta maten til verdens fattige. Omsetningskravet må utsettes til vi kan basere oss på drivstoff vi kan være sikre på er bærekraftig produsert

Valget mellom billigere bensin og "hensynet til verdens fattige" var tydeligvis ikke så vanskelig, nei.

---

Myter og fakta om køprising
Gir bedre veier mindre klimagassutslipp?

Integrering, kår og tunnelsyn

Kjell Magne Bondevik med kloke ord:

"En utfordring er å øke respekten og toleransen for hverandres tro, og tillate religiøse ytringer i det offentlige rom."

Hos mørkeloftet document.no, derimot, har man satt redaksjonens sedvanlige krossball i - på sitt vis - mål gjennom å etterhvert kommentar-konkludere seg fram til at jo - hijab og hakekors er nok det samme.

Politisk ukorrekt og modig og sånn. Og lite nytt.

Men hva ER nytt? (...) viser til en artikkelrekke i Bergens Tidende der man går gjennom hvorfor unge menn tyr til vold.

"Mer enn en gang har jeg vært skuffet over hvor lite foreldre tar tak i ting. De betaler seg ofte fri for å få mer fritid selv. Så blir ungene gående for seg selv, uten positive ting å ta seg til. Frustrasjonen går over i voldelige handlinger."

Fokuset altså er utrolig nok ikke på at folk er mer eller mindre sorte i huden og alt man jo kan avlede av slikt, men på sosiale forhold.

Gratulerer.

Når unge føler seg ubrukelige for samfunnet, blir det farlig. Da tar de igjen.

Det er lite å få gjort med ens opphav, hudfarge, forankring og tro. Å la disse momentene være hoveddelen av svaret virker derfor ikke å være verken klokt eller tilstrekkelig.

---

I samme lei: Klassekampens artikler de siste dager fra Detroit og Glasgow.

Hjelpe og trøste meg tid hvor godt vi har det.

Pløsete kristen pøbelstrek - revisited

Dag Solstad til Klassekampen i dag om kritikken som flommet over ham fra alle hold da han kritiserte ytringsfrihetens hellighet og ymtet frampå om at Muhammedkarikaturstriden var en pløsete kristen pøbelstrek.

"Det tabuet vi har i Norge og i Vesten, det er den hellige ytringsfriheten. Når du rører ved den, vet du hva som venter deg."

"Som samfunnsborger følger jeg med. Og jeg har mine private kommentarer til det meste som skjer. Men i de aller fleste tilfeller vil noen av mine meningsfeller si det like godt, eller svært ofte enda bedre, enn det jeg kan. Men i dette tilfellet fant jeg ut at jeg kunne si noe om det, og jeg syntes det var rart at ikke andre hadde sagt det."

Ettertiden har gitt Solstad rett: Magazinet opptrår med helt annen redaksjonell praksis mot muslimer enn mot Israel, og norsk presses Far, Per Edgar Kokkvold, konkluderer totalt forskjellig når det er jøder som blir utsatt for det de mener er hets enn når muslimer påstår det samme.

Ytringsfrihetsprinsipprytterne har vist seg svært så fleksible.

Per Edgar Kokkvold 03.10.2006:

"Skal friheten ha en mening så må det bety at en kan si det andre ikke liker å høre. Det er ingen annen frihet. Hvis Vesten oppgir retten til å le av de mektige så er vi mer dekadente enn islamistene påstår"

Israel, 21.8.2009:

"Fordøm artikkelen, ellers kastes en meget lang skygge over alle politiske og diplomatiske relasjoner mellom våre to land."

Per Willy Amundsen, 13.2.2008:

"Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karikaturer."

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Hvis det skal være slik at enhver som kan påberope seg å være såret får et unntak fra ytringsfriheten, så blir det jo ikke mye igjen av den"

Per Edgar Kokkvold, 24.2.2009:

Jeg er ikke sikker på om Jespersen og TV 2 er klar over hvor rammende dette er, sa presseforbundets generalsekretær. Hvis presseetikken skal ha noen mening, må vi kunne sette en grense her.

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

"Vi har ikke lov til å kompromisse når det gjelder retten til å ytre seg"

Per Edgar Kokkvold, 24.2.2009:

Per Edgar Kokkvold viste under debatten til at han ofte forsvarer retten til å krenke, men ikke retten til å krenke andres menneskeverd.

Per Edgar Kokkvold, 30.1.2006:

Kokkvold beklager at disse ytringene har fått følger også for andre enn dem som ytret seg i utgangspunktet. "Det er synd at slike litt outrerte ytringer skal møtes på den måten".

Per Edgar Kokkvold, 12.11.2009:

"Hensynet til liv og lemmer må gå først, det gjelder også for journalister."

Muhammedkarikaturstriden var en kristen pøbelstrek.

Pressen passer på sine egne

Per Edgar Kokkvold var tindrende klar da han forsvarte pressens hemmelighold av journalistkidnappingen i Afghanistan. Hensynet til liv og helse er det overordnede prinsipp man som journalist skal følge:

"Hensynet til liv og lemmer må gå først, det gjelder også for journalister."

I alle fall nå i november 2009.

For den samme Kokkvold forsvarte for fire år siden også at NRK viste et Brennpunkt-program der "politimester Olav Sønderland i Stavanger og Tromsdals advokat Morten Kjensli er sterk kritiske til NRKs metoder og innholdet i programmet. Begge mener at Tromsdals liv er i fare som en følge av at programmet ble sendt, til tross for at namsretten la ned forbud mot det."

Kokkvold talte den gang rettsvesen, advokat, politimester og potensielt offer midt i mot:

"Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det var riktig av NRK å vise Brennpunkt-dokumentaren. (...) Jeg tror det er korrekt som kringkastingssjef John G. Bernander påpeker; at de som Tromsdal eventuelt har noe å frykte fra, de kjente allerede til hans identitet."

Hensynet til liv og helse var heller ikke særlig ofte noe den samme Kokkvold tok opp da Muhammedkarikaturstriden stod på som verst. Ambassader brant ned og drapstrusler ble utstedt både her og både der.

Men viktigheten av at hetsende ytringer ble kringkastet var, den gang, det overordnede prinsipp. Det at pløsete kristne utførte sine pøbelstreker - kastet lastebillass med bensin på brennende bål - ble forsvart av Kokkvold.

Nå er det dog liv og helse som står øverst - journalister må jommen meg passe på å henge med i svingene.

Kokkvolds har tidligere bedt Forsvaret slutte med den ukultur det er å dyrke hemmelighold:

Forsvaret var jo en av de institusjoner hvor hemmeligholdet ble dyrket, og hvor man i minst grad ble utsatt for krav om åpenhet. Delvis gikk det på forståelig bekymring for soldaters sikkerhet. Men det er ingen redaksjon som vil formidle opplysninger som vil sette norske soldater i fare. Pressen ber ikke om slik informasjon, og dersom man likevel skulle få slik informasjon har vi så ansvarlige medier i Norge at man ikke ville videreformidle slike opplysninger. (...) Forsvaret er nødt til å ta en gjennomgang av sin mediestrategi og sitt forholdt til offentligheten. Det som skjer i Afghanistan og andre steder der norske soldater er utplassert, er saker av stor offentlig interesse.

Kokkvold villeder opinionen og undergraver den nødvendige grad av foranstaltninger avgjørende for å ivareta sikkerheten til menneskers liv og helse, noe jeg personlig synes er meget meningsfullt. Det komiske vinklingen har jeg derimot vanskelig for å se.

Kokkvold har med sitt postulat denne uken sørget for at svært få norske borgere vil få innsikt i hvor få eller mange nordmenn som holdes kidnappet rundt om kring i verden.

---

Bonusspor: andre kjente og kjære Kokkvold-selvmotsigelser

#1 Kokkvold stormer enda lengre ut i skogen
#2 Ytringsfrihetsprest John Olav Egelands jødehetsmageplask
#3 Jespersen politanmeldt. Så da må vi alle av ytringsfrihetsgrunner sporenstreks hetse jøder.

Israelske løgner og vestlig pytt, pytt

Benektelser:



Bevisene blir for åpenbare - 17.januar 2009 - bombingen av FN-skolen i Beit Lahiya 17.januar 2009:

"Da vi tok av bandasjene begynte sårene å ryke og det luktet kjemikalier. Først skjønte vi ikke hva det var. Til slutt så vi ingen annen utvei enn å operere bort det brennende vevet"

"Det var som om lysende stjerner falt ned fra himmelen. Lyset var sterkt og hvitt"

"Hvitt fosfor forårsaker alvorlige brannskader og er svært vanskelige å behandle, blant annet fordi fosforsårene fortsetter å brenne om de kommer i kontakt med luft."

"Hvitt fosfor er ikke totalforbudt i krigføring, kun om det benyttes mot sivile eller mål i nærheten av sivile."

...innrømmelser og bagatelliseringer: Yigal Palmor, talsmann for det israelske utenriksministeriet:

"Ja, vi tok i bruk hvitt fosfor, men ikke på ulovlig vis"

Et par måneder senere - rapporter med litt mindre subjektive vurderinger enn den som den israelske regjering nødvendigvis er i stand til :

"Veslejenta mi brant til døde i hendene mine, men jeg kunne ikke hjelpe henne. Kroppene våre brant"

Men hvordan forholder Israelvenner seg til slikt? Jo man sondererer etter halmstrå:

"Israel fulgte krigens regler 'godt over gjennomsnittlig'"

For om ikke noe annet fungerer så dra opp Kongo-argumentet: "greit nok at Israel dreper og skader tusenvis av uskyldige sivile, men kan vi ikke i stedet fokusere på det som skjer i Kongo og sånn?".

Det blir som om vi som borgere på 30-tallet skulle droppe å tenke på Adolf Hitlers jødejakt for å heller utelukkende rette våre blikk mot Josef Stalins holdning til meningsmotstandere.

At det reageres på Israels framferd - både profesjonelt og privat - har jeg forståelse for.

---

Foto: Mohammed Abed/AFP/Getty Images

Skattelistene vant valget

De rødgrønne vant en knepen seier i Stortingsvalget 2009.

Men hvilken sak vippet tilstrekkelig antall velgere over på rødgrønn side?

Jo: skattedebatten.

For de blå partiene klarte aldri å forklare folk flest hvorfor det var fornuftig politikk å gi landets 17 rikeste 521 millioner i skattegave.

Men hvordan oppsto denne saken? Jo, gjennom offentlige og lett søkbare skattelister.

"Klassekampen har også gått gjennom de 17 rikeste i landet. Med en samlet formue på over 50 milliarder vil de få en skattelette på nær 521 millioner kroner med Frps opplegg."

Offentlig og lett tilgjengelig informasjon om skatt, skattepolitikk og partiinntekter gjør det å framarbeide følgende konklusjon til noe enhver kan sysle seg fram til uten større arbeid:

"Sammen med profilerte og steinrike Frp-støttespillere som Stein Erik Hagen, Jacob Stolt-Nielsen og Wilhelm Wilhelmsen, vil disse tjene store penger om Frp overtar makta i Norge. Hagen vil få 13 millioner i året i skattelette med Frps opplegg, mens Spetalen vil få en lettelse på drøye 12 millioner. Stenshagen på sin side vil spare 3,5 millioner i skatteutgifter i året hvis Frp får bestemme."

Enhver interessert borger av dette land vil altså raskt kunne etablere hvilke partier som finansieres av rikinger, står for riking-vennlig politikk og hvilke million- og milliardsummer det er tale om at disse partiene er villige til å gi til nasjonens allerede mest bemidlede.

Ikke rart at de samme partier kjemper med nebb og klør for å få denne informasjonen hemmeliggjort.

Man kan naturligvis ikke bruke riking-hemmelighold som argument, så derfor kommer man med argumentasjon a la "barn mobbes fordi foreldrene ikke er rike" (har man tenkt å forby statussymboler og det å kle opp barna sine dyrt også?) og at "kriminelle bruker skattelister for å finne ut hvem de skal rane" (som om de kriminelle slutter å begå lovbrudd om skattelistene blir utilgjengelige).

De blå sliter her. De sliter veldig.

Et marked for krenkelser

Bergens Tidende har byttet sjefredaktør og dermed også syn på Muhammedkarikaturer. Man er nå villig til å trykke dem. Avisens nye syn kommer ufrivillig klart fram i tittelen på lederartikkelen der det nye synet forklares: "Et marked for krenkelser".

For, ja det finnes så åpenbart Et marked for krenkelser.

Et enormt marked.

Og Bergens Tidende sier seg nå villige til å kaste seg på dette markedet.

"Ytringsfrihet setter den som lytter i stand til å vurdere det som blir sagt, teste egne argumenter og selv trekke konklusjoner. Den retten kan ikke være forbeholdt de få. I denne saken står vi derfor skulder ved skulder med Jyllands-Posten."

Jyllands-Posten er i mediene igjen.

"I en hybel i Amsterdam sitter en sykmeldt journalist: den 25 år gamle palestineren Mohammed Omer. Lokalt ansatt hos Norsk Folkehjelp i Gaza. Morgenbladets korrespondent fra området siden 2003. (...) Men Omer er fortsatt til omfattende behandling, ved tre sykehus: Arnhem, den Haag og Leiden. For posttraumatisk stress. Indre skader i ribben og ryggrad. Skader i underlivet med potensiell sterilitet som følge. De hollandske legene har godtgjort at skadene er resultat av den flere timer lange mishandlingen utført av israelske soldater ved den israelske grenseovergangen Allenby 26. juni 2008, da Omer vendte hjem etter å ha mottatt Martha Gellhorns journalistpris i London. Det var en ytterst sofistikert tortur, som skadet indre organer, uten synlige sår på kroppen."

Er Omer for lite dansk?

Skulder til skulder over bomber-som-var-brev, her.

Skuldertrekk over tortur, der.

Klassekampen kommer med et leder-tilsvar i dagens avis:

"Bergens Tidendes tidligere sjefredaktør får svare for seg, men dette var overhodet ikke Klassekampens begrunnelse for ikke å publisere karikaturene. Som kjent forsvarte vi på lederplass alle tegnere og publikasjoners rett til å karikere Muhammed. Vi valgte imidlertid ikke å trykke tegningene fordi vi mente Jyllands-Posten og Magazinets publisering var et uttrykk for et bevisst ønske om å øke konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten. I motsetning til Jyllands-Posten, mener vi provokasjon og krenkelse ikke er en foretrukket metode for å løse kultur- og religionskonflikter, verken i forhold til jøder, muslimer eller kristne."

"Dette har ingen ting med «kulturers krav på særrettigheter» å gjøre, men handler i stedet om en konkret vurdering av hva slags klima vi ønsker å bidra til. Slik vi så det - og ser det - var trykkingen et ledd i en antimuslimsk kampanje, som bidro til stigmatisere muslimer i Danmark, og som sannsynligvis også førte til en styrking av islamsk ekstremisme og de udemokratiske regimene i Midtøsten."

"Mange som nå hevder at det var «feigt» ikke å trykke karikaturene, ser ut til å mene at redaktører har en slags publiseringsplikt. Vi for vår del fastholder imidlertid vår suverene rett selv å bestemme hva vi setter på trykk. Hvis for eksempel en norsk nazipublikasjon trykket en antijødisk karikatur, og en aktivistisk gruppe i Israel reagerte på det ved å brenne norske flagg og kaste stein på den norske ambassaden, ville vi uansett ikke ha trykket tegningen. Å fordømme handlinger og synspunkter som ufornuftige, slik mange av oss gjorde under karikaturstriden, er ikke et angrep på ytringsfriheten, men en virkeliggjøring av den."

Resultat:
Bergens Tidende v/Eilertsen: 0 poeng (*).
Klassekampen v/Braanen: 12 poeng.

Gleder meg forøvrig til å lese (...) sin oppsummering "Om Muhammedkarikaturstriden" - tiden strekker ikke til i kveld men i løpet av helga må det vel være mulig å komme seg gjennom boka.

---

(*) Bergens Tidende får dog hederlig omtale for god overskrift på sin lederartikkel.