Først formidlet Sandberg at hovedmålet for alle skulle være bokmål, og at sidemål betød nynorsk. Og at nynorsk da skulle bli et ikke-obligatorisk valgfag.
En ikke så rent liten revolusjon det der, men Sandberg svarer "Ja" på spørsmålet om bokmål virkelig skal være hovedmålet for alle norske elever om Frp får det som de vil.
15 minutter etter intervjuet med NRK ringte Sandberg journalisten og sa at han hadde uttalt seg feil. Det korrekte var at det var kommunene som skulle bestemme hva som skulle være hovedmålet i kommunen, og at alle elever i kommunen måtte innrettte seg etter dette. For de som da bor i en av de 114 nynorskkommunene her i landet betyr det at alle elevene her må og skal lære nynorsk. Og så får man eventuelt velge bokmål som valgfag.
Bokmål i stedet for matte, engelsk eller annet.
Valgfriheten til å velge sitt eget hovedmål var i følge nestlederen underordnet:
Det bør vere visse grenser for kor dumme ting du i ein valkamp kan seie når du er nestleiar i eit parti med regjeringsambisjonar. (...) Han snakker om noko han ikkje har noko som helst peiling på.
Lederen i Noregs Mållag ramser opp motforestillingene "hva med de i språknøytrale kommuner?", "hva med elever som flytter fra en nynorskkommune til en bokmålskommune" og "hva med de som bor i nynorskkommuner og som vil miste muligheten til å lære bokmål - det språket som bortimot utelukkende brukes i næringslivet?"
I løpet av dagen har Frp blitt enige med mållaget - eller var det seg selv - og trekker nå, i det minste, hele Per Sandbergs forståelse av forslaget.
Det er muligens det at elever med nynorsk som hovedmål skal stille bakerst i jobbkøen gjennom å inneha vesentlig svakere bokmålskunnskaper enn sine jevnaldrende fra bokmålskommuner?
Et budskap også Høyre fronter i sine valgkampbrosjyrer:
«Visste du at veistandarden i Norge er dårligere enn i Botswana?». Spørsmålet er trykket i en valgbrosjyre utgitt av Høyres Hovedorganisasjon. Den tar for seg temaene lærermangel, bilkø og arbeidsledighet, og den ender med en oppfordring fra Erna Solberg om å stemme på Høyre.
Sannheten er:
Påstanden om at veistandarden er dårligere i Norge enn Botswana er så overraskende at den roper etter kildekritikk. Opplysningene stammer fra en spørreundersøkelse utført med så beskjedent utvalg at man ikke engang kan slå fast at det gir uttrykk for norske og botswanske næringslivslederes syn på spørsmålet. World Economic Forum har ikke gjort forsøk på å sammenligne veistandarden, mens tall fra IRF og CIA viser at, som de fleste kanskje skulle tro, at norske veier faktisk er i bedre stand enn de botswanske. Høyre har i dette tilfellet misbrukt en spinkel meningsmåling til å slå fast et faktum. Metodisk står det til stryk. Utsagnet er dessuten feil.
Dette er ikke et problem for noen andre enn Amundsen. (...) Det som har begynt å bekymre meg er en intolerant religionsangst i det norske samfunnet. Det kan da ikke være noe galt i at det i en menighetsbarnehage synges sanger med ordet «Jesus»
Siv Jensen m/band: "Jag Trodde Änglarna Fanns (bara i himmelen)":
"Fryktelig uklokt" av Lars Sponheim og Siv Jensen å nekte å inngå, endog, budsjettsamarbeid med alle de andre borgerlige partiene sier Høyres stortingskandidat og sjefsideolog Torbjørn Røe Isaksen:
Liv Signe Navarsete leverte en ganske drøy påstand i TV2s partilederutspørring tidligere i uken:
Det er en større optimisme i landbruket når Senterpartiet er i regjering. I de siste 20 år har vi sittet i regjering syv år. I de syv årene har inntektene økt med til sammen 8,9 milliarder. De andre 13 årene har inntektsmulighetene blitt redusert med en halv milliard.
Netto inntektsvekst vært 6,4 prosent i gjennomsnitt pr. år, de årene Sp har vært i regjering. Årene Sp ikke har vært i regjering har veksten vært 2 prosent i gjennomsnitt.
Om noe annet parti leverer like mye til sine kjernevelgere som Senterpartiet?
For Fremskrittspartiet vil det være enda verre stilt om vi skal stole på det som i dag ytres fra forskerhold. Partiets politikk slaktes - helseutgiftene vil eksplodere:
Aktivitetsveksten vil være formidabel. Du vil få et overforbruk av helsetjenester som vil gi et lønns- og prisnivå høyere enn i dag. Det vil Frp oppdage når de sitter med regningen. Og da vil de stramme inn. Det vil ta maks to år
Statens folkehelseinstitutt i Sverige har også regnet ut at landets kommuner kan spare 2,6 milliarder kroner årlig hvis de forbyr røyking i arbeidstida.
Det er jo her vi er ved kjernen: blå ønsker å redusere velferdsstaten gjennom nedsettelse av skatter og avgifter og gjøre det opp til hver enkelt å mer og mer sørge for seg selv gjennom å shoppe de tjenester man trenger.
Det vil si: har råd til.
Slik skaper man markeder. Slik skaper man stigende aksjekurser. Slik skaper man "verdiskaping" og "økonomisk vekst" i en sektor som man i dag later som er utelukkende en statlig utgiftspost. Når det jo er det helt motsatte: et godt og solid helsevesen får, som de blå jo erkjenner, arbeidere ut av sykesenga og tilbake i jobb. Det har en inntektsside.
Dog er det svært få som i dag snylter seg til hyttepalasser av dette soleklare behovet for næringsliv og folk flest.
Køer vil det alltid være. Det er det første Røe Isaksen, Liberalen, Gunnar Stavrum og alle andre blå bør innrømme. Alternativet er en bunnløs statlig pengesekk. En bunnløs, statlig pengesekk som i alle fall ikke blå er villige til å finansiere.
Hvorfor kan ikke debatten i det minste starte med at vi alle er redelige på dette punkt?
Denne ideologien resulterer bare i én ting: ett ekstra byråkratisk ledd. Hender i byråkratiet i stedet for hender i helsevesenet.
Angående "venstrepolitikernes dobbeltmoral" - enkeltpolitikere som kjøper helseforsikring til seg selv: Venstresidas politikere jobber MOT dette systemet. Man jobber MOT det man selv, som riking, kan dra nytte av.
Avisen Magazinet trykket for tre og et halvt år siden karikaturer av Muhammed fordi ytringsfriheten vår visstnok var truet. Det var i følge avisen en plikt å trykke det noen forsøkte å hindre skulle bli trykket:
Magazinets redaktør sier, nå, om Sveriges utenriksminister Carl Bildt:
Han gir uttrykk for at ytringsfriheten er enveiskjørt. Aftonbladet har rett til å ytre seg, men det har Sveriges utenriksminister også. Han burde ta til motmæle og tilbakevise avisens kritikk av Israel. Slik Bildt opptrer nå, er han helt på jordet
Kan noen forklare meg hvordan dette rent logisk henger på greip?
Det handlet aldri om ytringsfrihet. Det handlet om å provosere muslimer. Og sikre egen vekst.
Trekker dog tilbake alt om Per Willy Amundsen går ut og krever at norske aviser trykker den Israelkritiske artikkelen som Magazinet ønsker at den svenske regjering skal beklage.
"En stemme til Frp er en stemme til 13 timers normalarbeidsdag og 60 timers normalarbeidsuke" står det skrevet i boka.
Her er min gjennomgang.
Aller først: bok og bok. 80 lettleste sider i knapt A5-format gjør dette mer til en pamflett. Men i alle fall: innholdet i håndboka, der det "er lagt særlig vekt på spørsmål som er sentrale for fagbevegelsen", er fordelt på fem kapitler: Arbeidsliv, Økte klasseskiller, Kommersialisering, Skatt og velferd og Blått og blandet.
Bokas bortimot beste deler er de om alkohollovgivning, likestilling og privatisering. Her kommer det tydelig fram at partiets politikk er feilslått - og det er da også her man i disse dager ser partiet løpe unna egne standpunkter så raskt som mulig. Finlands avgiftsnedsettelsesprosjekt på alkohol dokumenterer boka at var fullstendig fadese og finnene har reversert liberaliseringen. Og her i Norge løper Siv Jensen nå i valgkampen fra sitt eget partiprogram sitt punkt om at alkohol skal behandles som en dagligvare: "kunne selges i vanlige forretninger".
Samme på likestilling - Siv Jensen går totalt motsatt vei av partiets program når hun sier at partiet er for en offentlig innblanding i lønnsdannelsen gjennom å "være for" likelønn for kvinner. Fra handlingsprogrammet:
Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.
Også privatiseringskapittelet, som dokumenterer at partiet ønsker privatisering av en rekke områder (de to fulle sidene med eksempler på hva som ønskes privatisert er spesielt opplysende), har nok Siv Jensen allerede løpt tilstrekkelig fra i denne valgkampen gjennom å mene at Oslo kommune ikke er ansvarlig for kvaliteten på tjenestene som private helseforetak leverer. Til Oslo kommunes borgere.
Delkapitlene som sammenligner "høyskattland" og "lavskattland" framstår for tynt. Her burde det i det minste vært fotnoter som gjorde det mulig å sjekke påstandene.
Det burde vel også nevnes av noen snart at innvandringsmotsanden i dag er av en helt annen art enn det partiet bygde seg opp på på 80-tallet. Den gang var man mot all innvandring og alle innvandrere - nå 20 år etter er det enkelte grupper innvandrere som er problemet. Ikke innvandringen som sådan. Partiet tok feil. Vietnamesere, chilenere og folk fra Thailand og Polen er ikke "farlige og stjeler jobbene våre". De utfører jobber vi ikke lenger ønsker å utføre selv. Uten å mukke.
Jeg kan ikke skjønne at hvis noen kommer hit for å jobbe for 50 kroner timen, så skal det være sosial dumping, hvis det dreier seg om folk som kommer hit en kort periode. bor spartansk og så reiser hjem.
De arbeidere som ikke skremmes av slike holdninger i toppledelsen i et politisk parti og resonnerer seg fram til hvilke konsekvenser det til syvende og sist vil ha for egen lønn og egne arbeidsvilkår fortjener vel det de vil ende opp med å få.
Oppsummert: pamfletten fungerer som en lett og ledig innføring i partiet Fremskrittspartiets politikk. Burde være obligatorisk lesning for enhver Frp'er - ikke minst for å forklare oss andre alle feil og mangler i den.
For det kan da vel umulig være dette nesten 30 prosent av det norske folk faktisk ønsker seg.
Hovedkapitlene og hvert delkapittel med hovedgrunnene til å stemme - eller ikke stemme - Fremskrittspartiet ramses opp nedenfor.
Arbeidsliv
Ansattes rettigheter - En stemme til Fremskrittspartiet er en stemme til flere midlertidige fastsettelser og svekket rett til fast jobb.
Sosial dumping - Fremskrittspartiet støtter ikke de ansatte i kampen mot sosial dumping. Frp har gått hardt i mot både økt innsyn for tillitsvalgte i de innleide arbeidernes vilkår og solidaransvar.
Partistøtte fra de rikeste - Frp vil være "for folk flest" men får partistøtte fra noenn av landets rikeste. Mens Frp kaller det "politisk korrupsjon" når rødgrønne får valgkampstøtte fra fagbevegelsen, er det kurant for partiet selv å ta i mot to millioner kroner fra Stein Erik Hagen.
Sykelønn. Frp har gjennom mange år angrepet sykelønnsordningen og krevd at ansatte selv må betale for den første sykedagen (eller flere). Nå har partiet lagt dette på is, og krever i stedet at den som har høyt sykefravær, skal få høyere skatt enn den som har lavt sykefravær. Dette blir i praksis en skatt på sykdom, som vil ramme hardest for revmatikere og andre med kroniske lidelser.
Privatskolepartiet - Frp vil ha fullt frislipp av private skoler i det norske utdanningssystemet, fra barneskole til videregående. Konsekvensen vil ikke bli bedre skole til folk flest, men at elitemennesker får økt mulighet til å samle elitebarna i egne skoler allerede fra første skoledag.
Eldreomsorg og valgfrihet - Hvis du ønsker trygg eldreomsorg i offentlig regi, bør du ikke stemme Frp. Partiets mål er at private selskaper skal slippe til og tjene penger på pleie og omsorg.
Hva skal vi med skatt? - Poenget med skatt er ikke å "skaffe penger til staten", men å sørge for at det fins nok årsverk tilgjengelig for å ta seg av helse, undervisning og andre viktige oppgaver i offentlig regi.
Skatt og økonomisk utvikling - Høyskattelandene i Norden har en minst like effektiv økonomi som engelsk-amerikanske lavskatteland. Frp tar helt feil. Skatter og avgifter har ikke vært hemmende for økonomisk vekst og utvikling i skandinaviske velferdsland.
Blått og blandet
Kvinner og likestilling - Hvis du er opptatt av at kvinner skal ha samme lønn og samme muligheter som menn, bør du ikke stemme Frp.
Integrering av innvandrere - Hvis du ønsker at innvandrere skal delta i arbeidslivet og integreres best mulig i det norske samfunnet bør du ikke stemme Fremskrittspartiet. Frp vil kutte i norskopplæring og økte kontantstøtten som bidrar til at mange innvandrerkvinner holder seg hjemme. Frps politikk vil svekke integreringen, ikke styrke den.
Distriktspolitikk - Hvis du ønsker en distriktspolitikk for spredt bosetting og levende næringsliv landet over, bør du ikke stemme Fremskrittspartiet.
En nordlendings historie - Carl I. Hagen: "Hvis innbyggere ønsker fordelene med små kommuner, må innbyggerne selv betale kostnadene og ikke velte dem over på innbyggerne i andre kommuner."
Spørsmål fra Magnus Takvam i partilederutspørringen på NRK:
Dere går inn for en flatere skatteprofil. Det vil jo, Siv Jensen, måtte bety at de som har de største inntektene også får de største lettelsene? En som tjener en million og får for eksempel 30 prosent eller 35 prosent får en større gavepakke enn en som tjener 300.000.
Siv Jensens svar:
Det er feil.
Oppfølgingsspørsmål fra Takvam:
Hvis det er en flat skatteprofil sammenlignet med en progressiv skatteprofil, så sier det seg sjøl at de største lettelsene kommer på toppen?
I alle fall de 65 prosentene som kjenner til partiets standpunkt i saken?
For ordens skyld: Jensen hadde et mer utfyllende svar enn det som er gjengitt her. Men resten av svaret hadde ingenting med spørsmålet å gjøre. Hhv:
Det er feil. [Tjener du en million og betaler 30 prosent skatt, så betaler du mer inn i statskassen enn om du tjener 200.000 og betaler 30 prosent, det regnestykket tror jeg du klarer selv.]
...og
Nei. [Det betyr, egentlig, at jo mer du tjener jo mer betaler du inn i skatt.]
Frp vedtok, i følge Siv Jensen, følgende på landsmøtet:
FrPs landsmøte har åpnet for å tillate aktiv dødshjelp i helt spesielle tilfeller der alvorlig og uhelbredelig ikke kan tilbys smertelindring. Men Frp har fristilt representantene i denne saken
Men av de som står på valg så er det de færreste som støtter dette:
23 av partiets stortingskandidater sier nei til aktiv dødshjelp. Bare 11 sier uforbeholdent ja, viser en kartlegging som organisasjonen kristenfolket.no har foretatt.
Bunnivået hva angår partiløs valganalyse ble dog muligens nådd da valganalytikeren i en kronikk i Aftenposten høyttenkte rundt "hva om Frp kommer i regjering og alle får det veldig mye bedre og ingenting av det som kan slå uheldig ut i partiets politikk inntreffer - ja Tenk om Frp lykkes? - kan det nå være så galt!?"
Har forsøkt å kommentere denne bloggposten på Marthinsens egen blogg men Marthinsen velger å ikke publisere. Så derfor følger kommentaren her:
Jeg prøver meg med en kommentar til da den forrige må ha forsvunnet på veien.
Det eneste du oppnår med denne artikkelen er å få oppfylt et eventuelt ønske om å ikke bli tatt alvorlig som nøytral valganalytiker. I denne Frp-Halleluja-kronikken der du stiller opp en alt annet ann analytisk problemstilling "Hva om alt Frp står for blir en dundrende suksess og at ingen av de innvendingene som reises mot partiets politikk slår til" er det ingenting å si på som meningsytring, men som en ytring fra en selvtitulert "partiløs valganalytiker" som nekter å oppgi partipreferanse så blir det jo bare snålt.
Jeg tror du må velge om du (a) skal blogge egne politiske standpunkter og håp eller (b) levere, presumtivt, nøytrale valganalyser. Du kan ikke forvente å bli tatt på alvor med begge hatter på.
Om du velger "nøytral valganalyse"-hatt i framtiden kommer jeg til å ta alt du analyserer deg fram til med digre klyper salt fordi jeg, etter dette Hallelujainnlegget, ikke stoler på at du klarer å fristille deg.
Partiløs er det mange av oss som er. Men det vil ikke si at vi er uten preferanser for det ene eller andre. Så også med deg vil jeg tro. Partiløs er m.a.o noe helt annet enn nøytral.
Og i en rolle som valganalytiker - endog "partiløs" - så ligger det i bunnen vel et visst krav om en profesjonell nøytralitet?
Som Hallelujaartikkelen ikke vitner særlig mye om.
Marthinsen presenteres som nøytral valganalytiker av blant andre NRK, Nettavisen, VG og Dagbladet.
Kåringen Norges minst nøytrale valganalytiker er forøvrig uhøytidelig.
Siv Jensen svarer et klart ja på at Norges ambassade i Israel skal flyttes til Jerusalem i kommende Stortingsperiode.
Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann, svarer også et klart ja på at Norges ambassade i Israel skal flyttes til Jerusalem i kommende periode.
Men når sistnevnte blir bedt om å utbrodere mer ender svaret opp med å bli et nei:
Det er umulig for meg å gi et konkret tidspunkt. Vi vil uansett vente til situasjonen i Israel og Jerusalem er så trygg og avklart at vi kan flytte den norske ambassaden uten at ansatte føler seg utrygge. Men jeg kan forsikre om at vi vil gjøre det som er ansvarlig, norsk Midtøsten-politikk.
Fra å gi et konkret tidspunkt - i neste Stortingsperiode - til å ikke kunne gi et konkret tidspunkt i det hele tatt. Hvem av de to har rett?
Jonas Gahr Støre:
Nå ser vi starten på nok et tilbaketog fra Frp når det gjelder innholdet i partiprogrammet deres. Først var det saken om aktiv dødshjelp. Nå saken om flytting av ambassaden. Høglund reduserer spørsmålet om flytting til et praktisk problem
Per Sandberg hevder i en paneldebatt med blant annet Rødt at Frp ønsker lik uførepensjon for alle og at det ikke skal kuttes i uførepensjonen for noen.
Før valget i 2005 var Ola Elvestuen og resten av Oslo Venstre ramsalt i sin kritikk av Frp. Men etter valget hadde partiet tilsynelatende få problemer med å fortsatt stå som garantist for at et mørkeblått byråd skulle få styre og stelle.
The America I know and love is not one in which my parents or my baby with Down Syndrome will have to stand in front of Obama's "death panel" so his bureaucrats can decide, based on a subjective judgment of their "level of productivity in society," whether they are worthy of health care. Such a system is downright evil.
Siv Jensen blåste opp kostnadene i et bompengeeksempel med 50 prosent i forrige ukes duell med Jens Stoltenberg på TV2:
Jensen viste til et eksempel hvor en sykepleier bosatt på Jessheim må kjøre forbi tre bomstasjoner hver dag for å komme på jobb på Feiring-klinikken. Tre ganger i debatten påsto Jensen at reisen ville koste sykepleieren «nesten 2000 kroner måneden» i bompenger.
I følge Bergens Tidenes tiltak faktasjekk.no er sannheten 1.332 kroner:
1332 kroner er fortsatt mye penger, men det er ikke «nesten 2000 kroner». Siv Jensen blåste opp den reelle bomkostnaden med 50 prosent. (...) Til sammenligning: En dagpendler fra Osterøy må betale 1488 kroner i måneden for å passere broen, og da er 40 prosent rabatt inkludert. Bomringen i Bergen kommer i tillegg.
Og avisens vurdering av partiets faktaformidling blir følgelig helslakt:
Vi får håpe Siv ikke ender opp som finansminister i høst.
Oppdatert 21.8.09: Siv hadde faktisk enda mer feil enn det BT kom fram til. De reelle kostnadene er i følge Dagbladets faktasjekk 919 kroner måneden - Siv Jensen slo altså til med over en dobling av dette beløpet i den direktesendte debatten med Jens Stoltenberg.
Og Frp og Siv strør flere sukkertøy til kristenfolket der sør:
Vi er fortsatt mot den nye ekteskapsloven og mener det er på tide å få en evaluering av konsekvensene av denne nye loven. Vi mener den er unaturlig og vi er sterkt uenige i at regjeringa har gått inn for så liberale regler når det gjelder adopsjon av barn for homofile
Jonas Gahr Støre, under en debatt med Jensen:
Siv Jensen sier den nye ekteskapsloven er naturstridig, men det er et merkelig utsagn. Hvis det er noe som er naturstridig så er det aktiv dødshjelp. (...) Jeg står også på et kristent ståsted, og å si at folks kjærlighet er naturstridig det reagerer jeg veldig på. Ekteskapsloven tar folks kjærlighet på alvor og gjør det på en måte som gjør at det blir orden og trygghet rundt kjærlighetslivet. Å reversere denne loven er å gå baklengs inn i framtida.
600 millioner er jo mye det - men vesentlig mindre enn det overskridelsene *egentlig* er:
Allerede høsten i 2005 var prislappen øket til 110 millioner. I desember samme år hadde regningen eksplodert, og var nå steget til 581 millioner. I november 2007 måtte Idrettsbyråd Anette Wiig Bryn (Frp) be om drøye 400 millioner, slik at prislappen steg til 988 millioner. Ett år senere var summen øket til 1,2 milliarder kroner, nå viser altså det siste overslaget 1,8 milliarder kroner.
Er ikke enklere å styre land enn by. Men trodde alt var så fryktelig enkelt - alt det handlet om var at Frp skulle "få prøve seg". Så skulle alt bli så bra.
Oppdatert 31.8.09: Siv Jensen skylder på pengemangel når hun forsøker å forklare hvorfor det er lange køer på sykehjemsplass i Oslo Kommune. Litt mindre sløseri og vanstyre, Siv, så hadde det blitt mer enn nok sykehjemsplasser. Og så finnes det jo noen tusen oppe i Holmenkollåsen som også burde være i stand til å bidra med en slant eller to i eiendomsskatt slik at man også i Oslo har mulighet til å få en verdig alderdom.
Som et ledd i den nye kulturkampen mellom, tja, X og Y så ser partiet Fremskrittspartiet seg tjent med å ikke bare sparke til minoriteten samer men også minioriteten homofile.
For man trenger jo litt positiv omtale i religiøst konservative kretser etter landsmøtevedtaket om å gi leger lov til å ta livet av syke mennesker:
Det underlige er at få, men taleføre og pengesterke personer kan prege skattedebatter og blokkere for endringer i skatteregler som landet sett under ett vil være tjent med å få gjennomført.
Høyresida vil kalle slike utsagn hets av Røkke og Hagen. Samt uttrykk for misunnelse. Det er uredelig å legge debatten på et slikt nivå. Hva med å heller ta tak i det professorene skriver?
Hvor synd kan det bli for en når en begynner i et firma som flyttet utenlands med en gang det fikk det norske politi sitt søkelys på seg og laster opp egne pistoler og rifler og flytter ut i den afrikanske jungel for å utføre oppdrag mens man oppgir falskt navn og identifikasjon til landets myndigheter.
Og om man nå - midt i svarteste Afrika - så skulle bli tatt, med våpen, ammunisjon, falsk identitet og det hele, for det myndighetene mener er en ulovlig handling - hva har dette med norsk UD å gjøre?
Det burde vel gå en grense for hvor store silkeputer den norske stat skal sy. Synes grensen passerer et sted godt før falsk identitet og skarpladde våpen.
Flere av Nettavisens kilder utpeker SIG som en slik paramilitær gruppe, som driver langt utenfor grensene av hvilke tjenester ordinære vekter- og sikkerhetsselskaper tilbyr. Det norskstartede selskapet tilbyr blant annet overvåkning, antiterrorisme og opprørstjenester.
Kongolesisk politi mener disse funnene viser hvor farlige de to nordmennene er, men Tjostolv Moland og Joshua French avviser dette og forklarer funnene med sin drift av både sikkerhetsfirmaet SIG-Uganda og et eventbyrå.
There were differences in the brutality of the system, the British being the least brutal and Leopold and the French, Germans, and Portuguese the worst. We all know what the Soviet gulag was like. These colonizers turned Africa into one giant gulag, with each colony being like a separate camp. Based on this research, I’m willing to estimate that over all of colonized Africa and Asia 1900 to independence, the democide was something like 50 million. This is way above my original 870,000. Even 50 million may be too conservative. If this figure were roughly close, however, then I must raise my total murdered by governments in the 20th Century from 174,000,000 to 223,000,000.
Harald Berntsen hadde en tankevekkende kronikk i Dagbladet i går - "Frp mot de fagorganiserte" (ikke på nett). Berntsen skriver:
Under stortingsbehandlinga av endringer i yrkestransportloven gikk Frp imot det faglige kravet om rett for ansatte til å gå over fra stilling i tapende til vinnende selskap og til å beholde lønnsansiennitet ved anbudskonkurranser i kollektivtransport. Et slikt krav ville jo underminere hele vitsen med konkurranseutsettingen, konkurransen om å ha de laveste arbeidskraftkostnadene.
Så om du bor på Vestnes og jobber i kiosken på ferja som går til Molde så er Frp i mot at du skal kunne fortsette å ha denne jobben om selskapet som eier ferja taper den neste anbudskonkurransen. Du må søke om jobb som kioskarbeider i det nye ferjeselskapet og starte på bunnen igjen. Uten ansiennietet i det hele tatt. Og med endrede lønns- og arbeidsvilkår. Og om nye to eller fire år er det samme runden på nytt igjen.
Og det samme gjelder, naturligvis, bussjåfører. Kan noen være overrasket over at stadig flere av våre bussjåfører kommer fra Øst-Europa? Lønns- og arbeidsvilkår er blitt så dårlige at nordmenn ser seg om etter andre jobber.
Men kollektivtransport er altså bare starten. Frp ønsker mer av denne utviklingen. Senest i dag varsler Frp om en ny bransje som skal følge samme utvikling med forverring av arbeidsvilkår: sykehjem. Er du sykepleier eller jobber på kjøkkenet på et sykehjem må du altså måtte innfinne deg med en tilsvarende lite forutsigbar arbeidstilværelse:
Carl I. Hagen ser for seg at pasientene ved et sykehjem deles i fire grupper, etter hvor stort pleiebehov de har. Det blir igjen utgangspunktet for prissettingen på anbudet sykehjemmet leverer. Hagen vil også ha et skarpt skille mellom kontoret som bestemmer hvem som skal få plass, og de som tilbyr plasser.
Berntsen skriver videre:
Dette gjør Frp et utpreget politisk uttrykk for små og mellomstore bedriftseiere, særlig den stadig økende mengden av kontraktører som både privatisering og konkurranseutsetting under skiftende regjeringer - og outsourcing innen det private næringslivet - har produsert de siste 20-30 åra. Ved å gå i spissen for privatisering og konkurranseutsetting har Frp - med god hjelp av andre partier - så å si skapt sitt eget velgergrunnlag.
Det er helt rasjonelt at en eier av et par trailere, som konkurrerer med andre småeiere om å få anbud på kjøring for postvesenet eller andre større konsern, vil oppfatte organisering og krav om tariffavtale for sine sjåfører, samt økning i skatter og avgifter, som ødeleggende for hans eller hennes mulighet til å gi det billigste anbudet og dermed være i stand til å betale rentene på bankgjelda og overleve.
Ett av punktene i Frps 100-dagersplan - en plan som skal gjøre Norge til Himmelriket - er at man hever grensa for tollfri import fra 200 til 1.000 kroner, samt årlig indeksregulerer denne grensa.
På samferdsel må vi bli flinkere til å vise fram forskjeller mellom Frp og Sp. Vi vil for eksempel opprettholde småflyplasser, i Finnmark er det vel åtte stykker. Det vil være umulig med Frps politikk.
Moralen er: om du har tenkt å begå ran eller lovbrudd uten spesielt mye medieomtale i etterkant så ikke la finlandshetta di ligne for mye på en hijab. Eventuelt sørg for å begå ranet på et sted der Securitasvaktene er i stand til å se forskjell.
Om du derimot ønsker medieomtale må strategien være den motsatte. For da må du naturligvis kle på deg hijab og gjerne også slenge på noen sandaler og luftige, side klær så norsk presse har litt mer å søke etter i bildearkivet sitt.
Det er ikke ofte sentrale Frp'ere diskuterer ideologi. Så de få gangene de gjør det er det verdt å legge merke til - for hva betyr det egentlig at Siv Jensen sin favorittforfatter er Ayn Rand og at den beste boka hun har lest er Rands "Kildens Utspring"?
Men kan du nevne noen kilder som i sterk grad bidro til å forme din liberalistisk-ideologiske interesse? – Tja, jeg husker for eksempel med glede hvordan jeg en sommer ble totalt oppslukt av forfatteren Ayn Rands litteratur. Jeg lå og leste og leste hennes svært tykke bøker til jeg ble helt hvit i ansiktet – jeg ble fullstendig fascinert.
Men hvem var egentlig Ayn Rand?
Forfatterskapet til russisk-amerikanske Ayn Rand (1905–1982) er relativt ukjent i Europa. I ny og ne henviser kapitalsvermerske ungdomspolitikere og andre høyreutopister til henne, men uten den store folkelige appellen. I USA derimot selger bøkene til brutalkapitalismens største apologet fortsatt i bøtter og spann, og ifølge ryktene skal en av dem filmatiseres med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene. Som en forsvarer av de mektige, hadde Rand stor innflytelse i maktens innerste sirkler – Ronald Reagan var en stor beundrer og Alan Greenspan var lenge enn av hennes nære venner. Men har hennes bøker noen som helst polemisk kraft utover den kommunistfryktende 50-tallskonsteksten de er skrevet i?
Javel. Og hva handlet Rands mest sentrale bøker egentlig om? Hva var budskapet?
De som beveger verden fra 1957 er en saga som kombinerer store amerikanske entreprenører sammen med krim og utopi. Én etter én forsvinner unntaksmenneskene på mystisk vis. Resultatet er at den amerikanske sivilisasjonen går i oppløsning. Krimplottet kretser rundt den forsvunne ingeniøren John Galt. Hans forsvinning er ekstra oppsiktsvekkende ettersom han har etterlatt seg en uferdig og uutnyttet revolusjonerende oppfinnelse: en motor som drives av en uttømmelig, overalt tilgjengelig og gratis energikilde, nemlig den statiske elektrisiteten i atmosfæren. Etter hvert finner man ut at John Galt frivillig har trukket seg tilbake fra samfunnet. Begrunnelsens hans er at de uproduktive samfunnsborgerne suger blodet ut av individene som skaper og produserer – en misbrukende makt som staten sørger for. De andre forsvinningene oppklares deretter: John Galt har overtalt et visst antall begavede sinn til å ble med på den mest ødeleggende streiken i USAs historie. I en isolert fjellregion i USA grunnlegger John Galt og følgesvennene hans byen Galt-Gulch. Her får de økonomisk fredløse (economic outlaws) fritt utløp for sine skaperevner.
Mannen bekrefter seg selv i møte med materien – beherske, dominere, rå kraft, virilitet. Allerede på første side toner Rand flagg: Howard Roark reiser seg, naken, på toppen av en klippe. «Alt som er virkelig eksisterer på uavhengig vis». Ayn Rand mener, i likhet med Nietzsche, at menneskeheten får sin eksistensberettigelse fra de store menn (desto verre for vanlige folk, som selvfølgelig ikke har noe de skulle ha sagt). Hun deler hans kritikk av filantropien, hans forakt for massene og framfor alt hans tro på individet som eksisterer for seg selv, som ikke har behov for andre og som henter det det skaper fra sitt eget indre.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har lest vesentlig mindre Ayn Rand enn både Siv Jensen og denne forskningsdirektør ved Det franske forskningsrådet, François Flahault, men da jeg leste sistnevntes gjennomgang av en av Siv Jensens yndlingsbøker da tenkte jeg: dette er da en elitetenkning som jeg må si jeg ikke helt hadde forventet å finne hos en leder av et parti som visstnok er ment å gå i krig mot elitene?
Jeg ble rett og slett kvalm. Blir virkelig lederen for norges tidvis største parti virkelig varm om hjertet når hun leser om folk som ser på seg selv som så spesielle at de løper ut i skogen for å starte alternative samfunn sammen med andre genier - og her kan de kose seg sammen og slippe å forholde seg til og dele med allmuen og folk flest?
For hvilket selskap plasserer Fremskrittspartiets leder seg selv i?
Under et møte i Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2004 henvendte Putins økonomirådgiver, Andrei Illarionov, seg til USAs daværende sentralbanksjef Alan Greenspan for å snakke om en kvinne de begge beundret og som Greenspan hadde hatt et langt og nært forhold til, nemlig Ayn Rand.
Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer? Ayn Rand’s Kildens utspring. - Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen? Fortsatt Kildens utspring.
KILDENS UTSPRING ER hennes andre store bestselger. Tittelen er ment å betegne den kreative kraften som finnes i hjertet av individet. Boka handler om en genial arkitekt, Howard Roark, som kompromissløst står opp mot manglende anerkjennelse og konformisme. På slutten av romanen må arkitekten møte i retten, anklagd for å ha sprengt et av sine egne bygningskompleks som akkurat var blitt ferdigstilt. Hvorfor ødela han sitt eget verk? Fordi det var blitt pervertert, degenerert: på tross av en formell garanti om at de ville bli bygd slik han hadde tegnet dem, ble bygningene endret for å tilpasse dem den folkelige smaken.
Leseren blir vitne til en av disse rettssalsscenene som går igjen i amerikansk fiksjon. Howard Roark forsvarer seg selv, og innleder sin forsvarstale på følgende vis: «For flere tusen år siden oppdaget det første mennesket hvordan man kunne tenne ild. Han ble sannsynligvis brent på bålet han lært sine brødre å lage. Han ble betraktet som en forbryter som hadde handlet med en demon menneskeheten fryktet. Men takket være ham kunne menneskene varme seg, koke maten sin, lyse opp hulene sine. […] Denne mannen, den ukuelige pioneren gjenfinner vi i åpningskapitlene til alle eventyrene menneskeheten har skrevet ned for å forklare sin egen opprinnelse. Promethevs ble lenket til en klippe og hakket i stykker av gribber, fordi han hadde stjålet ilden fra gudene. Adam ble dømt til å lide, fordi han spiste frukten av kunnskapens tre. […] De store skaperne – tenkerne, kunstnerne, vitenskapsmennene, oppfinnerne – sto alene mot menneskene i sin samtid.»
"Kildens utspring" ble filmet i 1949, og Ayn Rand skrev selv filmmanuset. Howard Roarks rettsalstale - elitistisk ideologi man skulle tro var vesentlig mindre populært så tett etter andre verdenskrig:
Marx ser at arbeidere jobber minst like hardt fysisk (det vil si, produserer minst like mye verdier) som bedriftslederen, men likevel tjener langt mindre. De utbyttes og tvinges til å arbeide lange dager i ensformige jobber, slik at livet og arbeidet blir to sider av samme sak, og arbeidet blir et mareritt.
...hva da med Rand?
På den annen side ser Rand bedriftseieren, ikke som en utbytter, men som en helt. Det er den dyktige bedriftseieren som tjener seg rik og kan investere i ny virksomhet, til glede for alle. Det er den dyktige bedriftseieren som masseproduserer i så stor grad at realprisen på varene presses ned, slik at også den vanlige arbeider får råd til å kjøpe varen. (...) Det er også innovatørene som skaper verdier til alle mennesker, ved å trekke nye logiske og abstrakte slutninger. Dette skjer imidlertid i størst grad dersom innovatøren fritt og uhindret har retten til det han selv skaper, uten at fellesskapet, mot hans vilje, har noen rett til en andel av produktet.
Og om man skal konkludere?
Jeg mener fremdeles at det er grunnlag for å ta utgangspunkt i Marx og Rand som motpoler i en slik kollektivisme- individualisme dikotomi. Det som fører Marx og Rand til så forskjellige konklusjoner, er motstridende og sammenhengende momenter innen flere fagfelter.
Om jeg måtte velge mellom disse to så tror jeg at jeg hadde valgt meg Marx. Men ønsker vi egentlig at landet styres av politikere som føler tilhørighet med noen av disse to motpolene?
Vi lar François Flahault oppsummere.
Når troen på individet bruker de som har lykkes som eksempler, rettes søkelyset bort fra den sosiale kapitalen disse har nytt godt av, og erstattes med en opphaussing av personlig vågemot. For de som forblir nederst på den sosiale rangstigen, får mangel på personlige egenskaper skylden for deres nederlag.
Blant de uunngåelige, men nyttige typene avhengighet, må man åpenbart ta med båndene som knytter en generasjon til den forutgående. I dette perspektivet er det symptomatisk at det i Ayn Rands to omfangsrike bestselgere, ikke er funnet plass til noen barneskikkelser. Årsaken til dette er at den blotte eksistensen av barn, og dermed en forbindelse mellom generasjonene, er tilstrekkelig til å ødelegge individmodellen hun lovpriser. Ayn Rands radikale individualisme forutsetter i siste instans at samfunnet – slik Margaret Thatcher sa det – ikke eksisterer.
Flahaults innlegg var alene verdt de 39 kronene denne utgaven av Diplo kostet. Og enda bedre for de som ikke er like geniale og produktive som de elitene Rand og Jensen svermer for - artikkelsiden er lagt ut til dels gratis.
Opprinnelig publisert 02.09.08 kl.18:21. Men i og med at stadig vekk googles fram til så løftes den opp igjen for eventuelt nye lesere.
Årsaken til konklusjonen? LOs medlemsdebatt «Et godt arbeidsliv» ble gjennomført i perioden september 2008 til april 2009. Alle LOs 844 438 medlemmer ble invitert til å delta. 26 000 medlemmer sendte inn 63 000 faglige og politiske innspill til hvilket arbeidsliv de ønsket og hva som skulle være LOs viktigste saker framover.
Med utgangspunkt i dette og LO-kongressens vedtak, sendte LO 41 spørsmål til de politiske partiene. Man ba om klare svar på hvordan partiene stilte seg til organisasjonens viktigste saker.
Samtlige partier svarte.
LO oppsummerer de 41 spørsmålssvarene i 13 kategorier:
1. Arbeid til alle 2. Sykelønn 3. Mer velferd – nei til privatisering 4. Innsynsrett for tillitsvalgte 5. Sosial dumping 6. Midlertidige tilsettinger 7. Streikeretten 8. Næringspolitikk 9. Etter- og videreutdanning 10. Livslang læring 11. Likestilling 12. Pensjon 13. Utdanning
...og gir følgende karakterbok:
Partiet Fremskrittspartiet støtter altså ikke LO i tilstrekkelig grad på en eneste av disse kategoriene og ender opp med stryk på alle tretten.
Personlig er jeg mest interessert i sosial dumping. Her er LOs vurdering av partiene denne:
